Introduksjon til PST

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er en spesialavdeling i politiet og utgjør en av de hemmelige tjenestene i Norge.

Kjernen i PSTs virksomhet er å forebygge, motvirke og etterforskning et bredt spekter av alvorlige lovbrudd mot Norges sikkerhet. Tematisk jobber Politiets sikkerhetstjeneste bredt, og dekker blant annet ulovlig etterretningsvirksomhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terrorisme og trusler mot myndighetspersoner.

Med ansvar for å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet, tar PST i bruk ulike arbeidsmåter og metoder. Sentralt står imidlertid informasjonsinnhenting om grupperinger, miljø og personer som kan utgjøre en trussel. Som en del av dette arbeidet er utarbeidelse av analyser en viktig del av PSTs arbeidsmetoder. Herunder er særlig de årlige ugraderte trusselvurderingene som skaper mest offentlig blest. Det er imidlertid viktig å huske at som et særorgan i politiet er etterforskning og andre operative tiltak et viktig arbeidsområde for PST, så vel som rådgivning opp mot beslutningstakere.

Trusselvurderinger

Hvert år utgis det fire åpne offentlige risiko- og trusselvurderinger i Norge. Til sammen skal de gi innsyn i hvilke utfordringer Norge står overfor, uavhengig av om trusselen stammer fra mennesker eller naturkrefter. De fire rapportene stammer fra henholdsvis Etterretningstjenesten , PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Som hemmelig tjeneste er det naturlig nok store begrensinger i hva allmenheten får vite om PSTs arbeid og løpende vurderinger. Samtidig arbeider PST daglig med noen av de mest alvorlige truslene mot rikes sikkerhet. Det er derfor ikke så overraskende at PSTs årlige ugraderte trusselvurdering vekker stor interesse. PST har som hovedansvar å forebygge straffbare handlinger som foretas mot Norge, både av norske og utenlandske aktører. PSTs årlige trusselvurderinger tar derfor hovedsakelig for seg hvordan statlige og ikke-statlige aktører kan tenkes å skade nasjonale interesser.

I trusselvurderingen for 2021 ble flere pågående og potensielle trusler fremlagt, men i likhet med E-tjenestens rapport vektla også PST trusselen fra utenlandsk etterretning, terrorisme og påvirkningsaktivitet. Vil du vite mer om hva som er trusler mot Norge? Hvert år dekker Folk og Forsvar de nasjonale trusselvurderingene.

Organisering

I dag er det Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har det overodnede ansvaret for PST. Dette innebærer at det JD som fastsetter mål og resultatkrav som PST skal arbeide mot. Dette innebærer at PST skal operere innenfor rammene av Stortingets vedtak, og at Justis- og beredskapsdepartementet har som ansvar å påse at PSTs aktiviteter gjennomføres både effektivt og forsvarlig.

PST består i dag av Den sentrale enhet og 11 underliggende enheter som er fordelt på landets politidistrikt. Den sentrale enheten har ansvar i Oslo politidistrikt, og har i tillegg det faglige ansvaret for de lokale PST-enhetene. De 11 lokale enhetene er imidlertid underlagt den enkelte politimester og tilhørende politidistrikter. Sjef-PST er enhetens øverste leder og beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år, med mulighet for å gjentas med en periode.

Rådgivende funksjon

PST har også en viktig rådgivende funksjon, særlig opp mot Justis- og beredskapsdepartementet. Dette gjelder blant annet faglig innspill, så vel som opplæring og informasjonsoppgaver. Men den rådgivende funksjonen til PST omfatter ikke bare beslutningstagere, men også den norske befolkning. I så måte er det å orientere allmennheten om trusselbilde en viktig del av PSTs arbeid.

Som hemmelig tjeneste kan sistnevnte være utfordrende. De senere årene har imidlertid PST satt større fokus på informasjonsformidling til befolkningen, blant annet med lanseringen av en egen podkast med det klingende navnet «psst. På innsiden av PST».