Det Frivillige Skyttervesen (DFS) har ca. 140 000 aktive skyttere i Norge. Med sine 800 skytterlag er DFS i hver en krik og krok av landet vårt. Slik også en stor ressurs for Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt.
Det Frivillige Skyttervesen fikk sitt oppdrag av Stortinget allerede i 1893. Siden har organisasjonen levert et avgjørende samfunnsbidrag til den høyverdige norske våpenkulturen. Dette også til befolkningens glede og nytte ved bruk av skytevåpen til både sport og storviltjakt. Med den verdensituasjonen som er i dag, er DFS som organisasjon svært aktuell nettopp fordi våpenopplæringen og skytebanene er særdeles viktige for Forsvaret og beredskapen.
DFS har 1250 skytebaner
I Norge er det ca. 750 utendørs skytebaner og ca. 500 innendørs skytebaner. Utendørs skytes det hovedsakelig med kaliber 6,5 som er såkalt grovkalibret, mens innendørs og til rekruttering benyttes kaliber,22. I perioden fra 1890-tallet til 1990 var hovedvåpenet som ble benyttet Krag Jørgensen geværet. De siste 35 år har det tyske våpenet Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) overtatt som konkurransevåpenet.
Årlig arrangeres over 1500 større eller mindre skytterstevner rundt om i landet. Om vinteren arrangeres feltskyting ute i terrenget mot figurer på ulike avstander. Her trenes skytterne til å bedømme vær, vind og avstander. I vinterhalvåret er det siden 1980-tallet blitt svært populært med innendørsskyting på 15 meter, som har blitt DFS viktigste rekrutteringsarena. Baneskyting foregår i sommerhalvåret på skytebanene som er på 100 eller 200/300 meter. De yngste under 19 år skyter på 100 meter, det samme gjør de over 65 år. Alle andre skyttere skyter baneskyting på 200/300 meter, om de ikke velger klasser for kaliber,22 på 100 meter.
I tillegg arrangerer DFS sine skytterlag skyting også i kombinasjon med fysiske øvelser. Dette er skifeltskyting på vinterstid og skogsløp med skyting om sommeren. DFS organiserte faktisk fram til 1984 all skiskyting i Norge, da Norges Skiskytterforbund ble opprettet fra og med 1985.
Det at skyting er en livsløpsaktivitet gjør at familier i flere generasjoner kan bedrive en oppbyggende hobby sammen. Skyttersporten fenger skytterne fra 10 til over 90 år, og konkurransene avholdes med like muligheter for begge kjønn som skyter i de samme klasser. Nesten 15 000 av de aktive er rekrutteringsskyttere under 18 år.
DFS og Forsvaret
Det Frivillige Skyttervesen har et omfattende samarbeid med Forsvaret. I underkant av 200 av landets 750 utendørs skytebaner benyttes regelmessig av Forsvaret til deres trening. Spesielt tett er samarbeidet på alle nivå med Heimevernet, og DFS har også plass i Heimevernets Landsråd. DFS og Heimevernet samarbeider praktisk med våpenopplæring og kurs på både DFS og Forsvarets skytebaner. DFS med sine skytebaner og medlemmenes kompetanse på våpentrening, bidrar slik svært positivt til både forsvarsevnen og forsvarsviljen i Norge. Skytebanene er også viktige for Politiets skyteøvinger, hvor skytterlagene leier ut sine anlegg til deres trening.
Hvert år gjennomfører DFS sine skytterlag også skyteprøven for over 80 000 storviltjegere. Skytterlagene sine skytebaner er slik helt avgjørende for at vi kan opprettholde den ansvarlige og høyverdige jakt- og våpenkulturen vi har i Norge. DFS har her et godt samarbeid med Norges Jeger- og fiskerforbund samt offentlige myndigheter for at jegerne skal ha den kompetanse som forventes.
Formålsparagrafen gitt av Stortinget
Formålet til DFS, som sist ble endret av Stortinget i 2016, er «å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig». Det sterke og viktige samfunnsformålet har nærmest har vært likelydende siden organisasjon fikk grunnlaget for sin opprettelse av Stortinget i 1893. En rapport skrevet i samarbeid med Forsvarsdepartementet i 2014, konkluderte med at skytterlagene og DFS bidro til hele 13 millioner dugnadstimer årlig.
Landsskytterstevnet
Landsskytterstevnet (LS) er DFS flaggskip som årlig har mellom 4000-5000 skyttere. For DFS har arrangementet vært viktig for å skape interesse for skyttersaken over hele landet. Skytterne har gjerne LS som et hovedmål å trene mot og bli motivert av. LS er nok likevel for befolkningen mest kjent for å kåre årets skytterkonge eller skytterdronning direkte på NRK, selv om dette aldri har vært det viktigste for DFS. For organisasjonen har breddeeffekten av at over 300 000 skyttere har deltatt på LS siden oppstarten i Kristiansund i 1893 vært langt viktigere for å utbredelse av skyttersporten.
Siden 2005 har Forsvaret arrangert Militært NM under LS, og Forsvarets bidrag til stevnet er helt avgjørende. LS er trolig landets mest høyteknologiske sportsarrangement. Dermed er LS også svært god trening for bl.a. Cyberforsvaret, som støtter opp under arrangementet. Det årlige stevnet er i Norge helt unikt ved at så mange profesjonelle aktører samspiller med 500 frivillige fra de lokale skytterlagene.
De siste tre årene har DFS også arrangert et eget Landsskytterstevnet innendørs. Dette p.g.a. den store oppblomstringen og interessen for slike stevner. Stevnet er under stor utvikling, og i vinter deltok 2500 skyttere på stevnet som foregikk i Stjørdal.
Organisering
DFS har sentralt en administrasjon på Skytterkontoret med 17 ansatte. En liten og effektiv administrasjon styrer den daglige driften av de 9 landsdelskretsene og 46 skyttersamlagene med sine 800 skytterlag. Organisasjonens høyeste myndighet er Skyttertinget. Skyttertinget består av de 46 samlagslederne og Norges Skytterstyre som leder organisasjonen mellom de to-årige Skytterting. I Norges Skytterstyre er det 8 medlemmer. Det settes sammen av en fra hver av de 5 landsdeler, lederen i DFS rekrutteringsutvalg, Sjef Heimevernet og presidenten.
Skyttersamlagene følger fortsatt de gamle regimentsgrensene som ble opprettet tidlig på 1900-tallet og er nå «kretsene» i DFS. De 9 Landsdelskretsene er først og fremst inndelt for å gjennomføre de regionale mesterskapene. Blant de er landsdelskretsmesterskapene de største arrangementene under Landsskytterstevnet.
DFS har en svært rik historie siden opprettelsen av Stortinget, og før det med starten av de såkalte folkevæbningssamlagene fra 1881. Skytterne var også helt avgjørende for dannelesen av «Centralforeningen for Udbredelse av lægemsøvelser og vaabenbrug» stiftet i 1861 og forløperen til Norges Idrettsforbund. Og skal en historisk hendelse trekkes fram særskilt, må det være at skyttere fra Elverum skytterlag bidro avgjørende for at Kong Haakon kom seg i trygt unna de tyske okkupantene på Midtskogen i 1940.
DFS har vært en av medlemsorganisasjonene til Folk og Forsvar fra starten i 1951. De siste årene har DFS vært representert i Folk og Forsvars styre, og nå i vinter ble DFS president, Kari Sofie Brøndbo Fiskum, valgt som nytt styremedlem.