Totalforsvaret

Totalforsvaret er fellesbetegnelsen på summen av det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Sammen skal de håndtere kriser, væpnet konflikt og krig på norsk jord.

Personell fra ambulanse, politi og forsvaret står sammen ute i snøen
Forsvarets sanitet, ambulansetjenesten, brannvesenet og politiet i Alta øvde på standard prosedyrer under øvelse Joint Viking 2017. Foto: Julie Kristiansen Johansen/Forsvaret.

Introduksjon til tema

Kort fortalt handler totalforsvaret om at alle landets ressurser kan tas i bruk for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fredstid, krisetid, væpnet konflikt og krig. Formålet med totalforsvaret er at Norge skal kunne opprettholde en fungerende nasjonal kriseledelse, sikre energi-, vann- og matforsyninger, beholde kommunikasjons- og transportsystemer, samt håndtere mange skadde.

Historisk bakgrunn

Totalforsvarskonseptet ble utviklet av den norske eksilregjeringen i London under Den andre verdenskrig. Forsvarskommisjonen av 1946 slo fast at for å sikre landet må alle landets ressurser kunne tas i bruk i tider med krise og krig. At Forsvaret er avhengig av sivile ressurser og sivil logistikk for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag er med andre ord ikke noe nytt.

Totalforsvaret under Den kalde krigen

Under Den kalde krigen var hovedtanken at det sivile samfunnets ressurser skulle kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. På denne tiden ble konseptet utviklet med et omfattende system hvor mobilisering og rekvisisjon var hovedelementene. Det viktigste var å sikre at Forsvaret hadde tilgang på mest mulig materiell og personell om det skulle bryte ut krig.

Under Den kalde krigen var totalforsvarskonseptet kjernen i det norske mobiliseringsforsvaret. Det ble utviklet omfattende system, basert på mobilisering og rekvisisjon, for å sikre at Forsvaret hadde tilgang på det personellet og materialet de trengte hvis det ble krig. Mobiliseringsforsvaret var basert på allmenn verneplikt, og så store kull som mulig skulle gis militær førstegangstjeneste. Men da Den kalde krigen var over ble ikke systemene og planverket vedlikeholdt, og i praksis ble totalforsvaret nedlagt.

Modernisering av konseptet

Først i 2016 ble det besluttet å modernisere totalforsvarskonseptet, og i 2017 fikk Norge en ny bistandsinstruks. Begge reformeringene kom i kjølvannet av terrorangrepene mot Norge den 22. juli 2011, og et endret sikkerhetspolitisk klima. Terrorangrepene hadde vist store svakheter ved norsk beredskap, og den nye instruksen forenklet og effektiviserte samarbeidet mellom den sivile beredskapen og Forsvaret.

Hans Majestet Kongens Garde holder vakt rundt regjeringskvartalet etter terrorbombingen i Oslo 22 juli 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Mens fokuset tidligere hadde vært rettet mot hvordan det sivile samfunnet kunne støtte opp under Forsvaret i krisetid, er hovedtanken i dag vel så mye at militære ressurser og kapasiteter skal kunne bistå det sivile samfunnet. Forsvaret skal kunne støtte opp under sivile beredskapsaktører under alvorlige hendelser dersom det er behov, slik som større leteaksjoner, terroranslag og naturkatastrofer. Fokuset er hvordan man kan øke motstandsdyktigheten for det man omtaler som «kritiske samfunnsfunksjoner». Dette er blant annet vann- og matforsyninger, strømnettet, men også helsesektoren, slik man har sett under koronapandemien.

Begreper

Totalforsvaret

Fellesbetegnelse på summen av den militære og den sivile beredskapen i Norge.

Militære aktører

Det norske forsvaret, med underliggende forsvarsgrener og avdelinger.

Sivile aktører

Alle ikke-militær aktører. Det skilles gjerne mellom to ulike former for sivile aktører: de underlagt statlig kontroll som politi, brannmannskap og ambulansetjenesten, og aktører fra «det sivile samfunn», eksempelvis organisasjonsjoner, private redningstjenester og frivilligheten.

Statssikkerhet

Ivaretagelse av statens eksistens, suverenitet og territorielle integritet. Det er Forsvaret som har ansvaret for å ivareta statssikkerheten.

Samfunnssikkerhet

Ivaretakelse av befolkningens liv, helse og trygghet, samt sikring av sentrale samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur. De sivile myndighetene og de sivile aktørene har ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten.

Oversikt over tema

Ansvarsfordelingen mellom sivil og militær beredskap kan kanskje virke vag i en krisesituasjon. Men skillet er tydelig i det norske totalforsvaret, og ansvarsfordelingen er både politisk- og konstitusjonelt forankret. Regjeringen har det øverste politiske ansvaret for statssikkerheten og samfunnssikkerheten

Det kan være lett å tenke at politiske myndigheter og sivile- og militære aktører har alt beredskapsansvaret, men det har faktisk også vi som enkeltpersoner. Hvis strømmen blir borte eller ekstremvær gjør at du blir isolert fra omverden, har du selv et ansvar for å kunne klare deg i noen dager. Om en stor hendelse eller krise skulle oppstå vil mange trenger hjelp, og myndighetene vil da prioritere de som har størst behov for bistand. Ved å selv ha tenkt igjennom hva som trengs for å kunne være beredt, vil du kunne avlaste og bistå Norges beredskap.

En person ligger på båre med pledd. Det sitter en fra forsvaret på bakken og sjekker en papirblokk, han har hjelm. Bak han står ambulansepersonell, en ambulanse og personell fra forsvaret og brannvesenet.
Nasjonal helseøvelse på Tynset. Foto: Tore Ellingsen/ Forsvaret

Egenberedskap

Dette er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kaller for «egenberedskap». Dette innebærer små forberedelser som gjør at du kan klare deg selv i minst tre dager. Usikker på hva du bør ha i hus? Fortvil ikke, DSB har laget en oversikt.

Dagens situasjon

Et viktig aspekt ved dagens totalforsvar, er at det må kunne tilpasse seg nye situasjoner og trusler. Den internasjonale sikkerhetssituasjonen er konstant i endring, og stiller dermed økende krav til et solid sivilt-militært samarbeid. Betydningen av totalforsvaret ble for alvor illustrert under NATO-øvelsen Trident Juncture.

I tillegg til å få trent de militære styrkene og det militære samarbeidet, hadde Trident Juncture hadde også som målsetning å teste samarbeidet med en rekke sivile yrkesgrupper og bransjer, som vil kunne bli berørt ved en reell krise eller konflikt. Blant annet ble helsevesenet, landbruket og transportsektoren testet under øvelsen.

En gruppe mennesker fra ulike beredskapsinstanser står i en halvsirkel, men en person fra Forsvaret står i midten. I bakgrunnen ser man kjøretøyene til de ulike enhetene, og et stort hus. Rundt er det skog.
Totalforsvaret samlet på Dombås før Trident Juncture 2018. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

I dag står verden overfor det største antallet flyktninger siden Den andre verdenskrig. I tillegg er det en reell terrortrussel, hyppigere tilfeller av ekstremvær og cyberangrep. Et av virkemidlene i møte med disse utfordringene er å utvikle samarbeidet mellom militære- og sivile aktører innenfor totalforsvarskonseptet.

Totalforsvaret og pandemien

Under koronapandemien i 2020 ble totalforsvaret mobilisert. Heimevernet ble satt inn ved en rekke grenseoverganger for å støtte Politiet og Tolletaten. Sammen med Sivilforsvaret ble Heimevernet også mobilisert til flyplasser for å støtte arbeidet med grensekontroll og informasjonsformidling. Forsvaret bidro også med telt til sykehus. Frivillige organisasjoner bisto ved havner, flyplasser, sykehus, med drift av beredskapsambulanser og med utkjøring av mat til personer i karantene og isolasjon.

Større fokus på samhandling og øvelser

Det er derfor viktig at både sivile- og militære aktørene har god kunnskap om totalforsvaret. Dette innebærer at alle aktørene har kjennskap til gjeldende mekanismer og organisering, slik at samarbeidet blir effektivt. Samøvelser, koordinering, forberedelser og samvirke er derfor helt essensielt for å sikre at alle forsvars- og beredskapsaktører kan møte alvorlig kriser og hendelser på best mulig måte.

Helikopeter frakter ned en person på et tak
Germini-øvelse: Operatører fra politiets Beredskapstroppen og Forsvarets spesialkommando firer seg ned til fra et av Forsvarets Bell 412-helikoptre. Foto: Christian Nørstebø (CC BY-ND 2.0).

Det har de siste årene blitt fokusert mer på samhandling og øvelser. Samhandling mellom sivile- og militære aktører ble blant annet tydelig under kvikkleireraset på Gjerdrum. De bisto Forsvaret det sivile redningsmannskapet, og viste hvordan Forsvaret og Politi kan jobbe sammen i en krisesituasjon for fordrer ulike typer kapasiteter.

Men også fra politisk hold er det er økt fokus på samhandling og sivil-militært samarbeid. I 2020 ble Politiets nasjonale beredskapssenter etablert på Taraldsrud i Akershus. Senteret skal blant annet brukes til samtrening og erfaringsutveksling med Forsvaret og internasjonale enheter. Og i 2021 ble for første gang med samfunnssikkerhetsmeldingen lagt frem sammen med langtidsplanen for Forsvaret.

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.