Introduksjon til DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er en av de viktigste aktørene for ivaretagelse av norsk samfunnssikkerhet. Direktoratet skal til enhver tid ha oversikt over risikoer og sårbarheter i det norske samfunnet.

DSB jobber for å forbygge og håndtere kriser, ulykker og andre alvorlige hendelser i Norge. De har ansvar for en rekke områder som skal sikre det norske samfunnet, og sørge for god beredskap, samt robust krise- og ulykkehåndtering.

Direktoratet har ansvaret for Sivilforsvaret, som er en viktig støtte til sivile nødetater i alvorlige nød- eller beredskapssituasjoner. Deres hovedoppgave er å hjelpe den sivile befolkningen i krise og krig. I tillegg er DSB nasjonal myndighet for brannsikkerhet, og sikkerhet rundt elektrisitet, kjemikalier og produkter. De har også ansvar for nødnettet, som sørger for fungerende kommunikasjon til nødetanene som brann, politi og ambulansetjenester.

Historie

I likhet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), ble DSB opprettet i 2003 etter økt debatt og bevissthet rundt betydningen av samfunnssikkerhet og beredskap. Det var spesielt nødvendig å møte moderne sårbarheter som kom med den digitale utviklingen.

Det moderne liv med elektrisk oppvarming og internett gjorde nordmenn avhengig av sikre strømforsyninger og datasystemer. Siden opprettelsen av DSB har digitale løsninger og teknologi blitt enda viktigere, og da også sikringen av dette i krisesituasjoner.

For å kunne bedre samfunnssikkerheten i møte med den moderne utviklingen ønsket norske myndigheter å samle flere sikkerhetsaktører og tilsyn til et direktorat. Opprettelsen av DSB skulle øke beredskapen, og samarbeidet på tvers av de forskjellige aktørene for Norges samfunnssikkerhet. Selv om DSB er ganske ung, er det deler av DSB som har lang historie. Eksempelvis ble det som tidligere het Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) slått sammen med DSB. Det gjorde at DSB fikk nasjonal myndighet over brannsikkerhet blant annet. DBE kan spore sin historie tilbake til Sprengstoffinspeksjonen i 1917.

DSBs ansvarsområder

I dag er DSB underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og består av ni avdelinger. Disse avdelingene arbeider daglig med DSBs omfattende ansvarsområder. Dette arbeidet innebærer DSBs ansvar for å sikre nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap. Dette kan på mange måter sies å være bærebjelken i DSBs arbeid, mens de andre ansvarsområdene viser til mer konkrete arbeidsområder. I tillegg til det nevnte ansvaret for brann- og elsikkerhet, Sivilforsvaret og nødnettet, har DSB også ansvar for industri- og næringslivssikkerhet. Direktoratet har også et viktig ansvar for farlige stoffer og transport av farlig gods, så vel som produkt- og forbrukersikkerhet.

I kriser har også DSB et operativt ansvar. Dette ansvaret innebærer særlig å støtte opp mot samordning, forsterkninger og faglig rådgivning. Ansvaret for samordning under kriser ble blant annet svært aktuelt under koronapandemien og etter skredkatastrofen i Gjerdrum. Under sistnevnte krise støttet DSB opp om kommuneledelsen i Ask både med personell fra Sivilforsvaret, og med nødkommunikasjon. Sivilforsvaret bisto nødetatene og kommunen i de kritiske første dagene, men ble værende også etter redningsaksjonen for å bistå kommunen i arbeidet med å få samfunnet i Gjerdrum videre til en tilnærmet normalsituasjon.

Tilsynsrolle

En viktig rolle DSB har er å ha tilsyn til ansvarsområdene. De kontrollerer og sjekker alt fra tilfluktsrom til håndtering av elbilbatterier og fyrverkeri. Samfunnssikkerhet og beredskap handler ikke bare om å ha ressurser og kompetanse når krisen inntreffer, men også om å forebygge at kriser skjer. Her er tilsyn et av det viktigste forebyggende virkemidlene for å hindre ulykker med å sikre at regelverket følges.

For å sørge for at regelverket følges har DSB tilsynsmyndighet for farlig stoff og farlig gods, brannsikkerhet, elsikkerhet, tilfluktsrom, kommunalberedskap og produkt- og forbrukertjenester. Dette innebærer at DSB utøver kontroller for å tilse at ulike virksomheter følger gjeldende lover og regler. Om det oppdages brudd på regelverket, vil DSB følge opp med ulike reaksjonsmidler.

Internasjonalt humanitært arbeid

DSB også arbeider også internasjonalt. Gjennom Sivilforsvaret har DSB vært delaktig i over 50 humanitære oppdrag siden 1999. Dette innebærer flere former for humanitær bistand som styres og administreres av DSB.

Et av disse er «Norwegian Support Team», ofte kun omtalt som NST. De kan levere komplette teltleirløsninger for hjelpearbeidere i felt, og siden 1999 har rundt de gjennomført 20 oppdrag. Oppdraget består av et mannskap på rundt 100 personer, en mindre øvingsleir og en komplett teltleir som kan huse 100 hjelpearbeidere. Innenfor rammene til NST og på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet er det også utviklet løsninger for skipsevakuering.

«Norwegian Emergency Medical Team» (NOR EMT) ble etablert i samråd med Helsedirektoratet, og har vært operativt siden 2018. De gir helsestøtte ved internasjonale katastrofer, og har en svært kort responstid. Laget som blir sendt ut består av sykepleiere, leger og støttepersonell med teknisk kompetanse. Lagene kan blant annet bistå med såkalt «triage», altså sortering av pasienter etter skadegrad. Dette er helt avgjørende for å kunne gi god helsehjelp i de tidlige fasene av en katastrofe. Leget vil også kunne hjelpe med primærhelsetjenester, samt mer logistiske oppgaver som overføring og transportering av pasienter. Siden 2019 har NOR EMT blitt sendt ut tre ganger, til henholdsvis Samoa, Italia og Hellas.

Under krigen i Ukraina har Norge også bidratt til medisinsk evakuering av ukrainere som trenger helsehjelp. Her har vi bidratt med å frakte over 1800 pasienter til Norge og andre land i Europa for medisinsk hjelp, som er viktig for å avlaste helsevesenet i Ukraina. Norge har også bidratt med å sende store mengder medisinsk utstyr, legemidler og annet materiell til Ukraina for å bistå helsevesenet. Her har DSB spilt en viktig rolle i å koordinere og fasilitere for denne nødhjelpen.

Risikovurderinger

Siden 2011 har DSB gjort risikoanalyser av alvorlige hendelser og krisescenarioer som kan ramme det norske samfunnet. Disse blir presentert årlig, og går under navnet «Analyse av krisescenarioer» – ofte omtalt som AKS. Sammen med trussel- og risikovurderingene til Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir AKS et oversiktsbilde over de ulike truslene Norge til en hver tid står overfor.

DSBs risikovurdering er inndelt i ulike risikoområder. Med DSBs omfangsrike ansvarsområder utgjør dette i dag hele 16 ulike risikoområder. Til hvert av de 16 risikoområdene er det 1-3 analyser av spesifikke scenarioer. Dette kan være kalkulering av sannsynlighet for og mulig skadeomfang ved større hendelser. Eksempler på hendelser er større bilulykker, terrorangrep og naturkatastrofer. Analysene beskriver sannsynlige scenarioer, og gir en oversikt over hvordan ulike hendelser vil kunne ramme kritiske samfunnsfunksjoner. I tillegg gis det en vurdering av hvor stor fare det er for liv og helse.

Sikkerhetssituasjonen i Norge er kompleks, og påvirkes av internasjonale forhold. Dette har gjort at DSBs har måtte utarbeide nye scenarioer og analyser. Bare siden 2014 har åtte nye risikoer og tilhørende scenarioer blitt utarbeidet. Dette inkluderer blant annet skoleskytinger, matbåren smitte, varslet skred i Åknes og legemiddelmangel.

Usikker internasjonal situasjon

Med økt usikkerhet internasjonalt og krig i Europa har også DSB fått større fokus på Norge i en mulig krigssituasjon. De lager nye vurderinger på hvordan vi må utnytte ressursene annerledes, og hvordan de ulike etatene i DSB skal kunne benyttes for å sikre Norge. I en mulig krig vil Sivilforsvaret få ansvar for både befolkningsvarsling, krigsutflytting og tilfluktsrom. Politiet, Redningstjenesten, kommunene og helsesektoren og brann- og redningsvesenet har også helt sentrale roller. Dette er en del av Totalforsvaret, og hvordan sivile aktører også har viktige oppgaver i en mulig krig.

I møte med trusselbildet har også egenberedskapsrådene blitt skjerpet. Nå skal vi klare oss selv i 7 dager ved en mulig krise eller krigssituasjon. Det er viktig at alle som kan har mulighet til å berge seg selv slik at myndighetene kan hjelpe de som trenger det mest. Dette er noe av det viktigste vi alle kan gjøre for beredskap, og for å bistå Norge i en eventuell krise eller krig. Selv om det meste fungerer godt i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger også kan ramme oss.  

En viktig aktør for norsk sikkerhet

Med DSBs ansvarsområder spiller direktoratet en svært viktig rolle for å ivareta norsk samfunnssikkerhet og beredskap. DSB må forholde seg til den raske digitale utviklingen, som skaper nye og mer komplekse usikkerheter. Samtidig vil fysiske katastrofer som naturkatastrofer og store ulykker fortsette å prege DSBs vurderinger og prioriteringer. Med en mer usikker internasjonal situasjon vil samfunnssikkerhet og beredskap i en mulig krigssituasjon bli enda viktigere. Pandemien som traff oss i 2020 er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med en ressurssterk aktør som kan operere internasjonalt, nasjonalt, regionalt- og lokalt.