Totalforsvaret under koronapandemien

Koronakrisen setter norsk krisehåndtering på stor prøve. Den illustrerer også hvordan totalforsvaret fungerer i praksis, der alle landets ressurser må bidra. 

HV-soldater fra Oslofjord heimevernsdistrikt-01 bistår sivile myndigheter med grensekontroll på Svinesund. Foto: Helene Sofie Thorkildsen / Forsvaret.

Alle land er sårbare. De kan rammes av både tilsiktede og utilsiktede hendelser. Førstnevnte kjennetegnes ved at noen vil skade samfunnet vårt, som for eksempel terrorangrep. Sistnevnte er hendelser som bare oppstår, slik som naturkatastrofer. Når man arbeider med samfunnssikkerhet er det derfor helt sentralt å sørge for beredskap for begge disse type hendelser.

Pandemier som covid-19, en ny type koronavirus, faller også inn i kategorien utilsiktede hendelser. Den situasjonen vi befinner oss i nå setter Norges kriseberedskap på stor prøve. Det vi nå ser er det norske totalforsvaret i praksis, der alle landets ressurser, både sivile og militære, samles for å håndtere og begrense omfanget av krisen. 

Krisehåndtering i Norge 

Det pågående utbruddet av covid-19 har satt verdens helsemyndigheter i høyberedskap. Konsekvensene av den nye sykdommen har ført til at den norske regjeringen har innført de strengeste tiltakene Norge har hatt i fredstid. Det er regjeringen som har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, herunder det overordnede politiske ansvaret for styring og håndtering av kriser. Likevel er det to sentrale prinsipper ved norsk samfunnssikkerhet som også spiller inn; ansvar og nærhet. 

Rekrutter som skal gjennomføre førstegangstjeneste i Hæren. Alle rekrutter starter innrykket med å gjennomfører en Korona test, for å hindre at soldater med Covid-19 smitter videre. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret.

Ansvarsprinsippet betyr at det er den instansen som jobber med fagområdet til daglig som har hovedansvaret for både beredskapsforberedelser og krisehåndteringen. Koronaviruset er en medisinsk utfordring, og det er derfor naturlig at Helse- og omsorgsdepartementet en sentral rolle. Nærhetsprinsippet betyr at krisene skal håndteres på lavest mulig nivå. Også under korona-krisen er det slik at regjeringen presenterer anbefalinger, og så er det opp til hver enkelt kommune og iverksette de tiltak de ser nødvendige. 

Likevel blir regjeringens overordnede myndighet klar i det øyeblikk den vedtar en forskrift som sier at det ikke er lov til å dra på en hytte i en annen kommune enn den man bor i, eller gjør det straffbart å bryte pålegg som karantene eller isolasjon. 

Totalforsvaret

«Dugnad» kaller mediene samfunnets samlede kamp mot koronaviruset. Dugnad er et ord som regnes som en av hjørnesteinene i det norske samfunn, i barnehage og bakgård, så vel som under kriser. Alle skal bidra med det de kan, gjennomføre de tiltak som er nødvendige og være så fleksible som mulig slik at samfunnet skal fungere så godt som mulig. Dette er også kjernen i Totalforsvarskonseptet. 

Totalforsvaret samlet på Dombås før Trident Juncture 2018. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

Totalforsvaret er fellesbetegnelsen på summen av det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Konseptet ble utviklet etter Den andre verdenskrig, og under Den kalde krigen var hovedtanken at det sivile samfunnets ressurser skulle kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette blitt snudd.

I dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte oppom det sivile samfunnet. Kort fortalt handler totalforsvaret om at alle landets ressurser kan tas i bruk for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fredstid, krisetid, væpnet konflikt og krig. 

Totalforsvarskonseptet innebærer at alle vil kunne måtte bidra med frivillig innsats eller ressurser ved behov. Det kan derfor være lurt å tenke gjennom om du har kompetanse eller ressurser det kan bli behov for. 

Eksempler på bruk av totalforsvaret under koronapandemien

Vi har allerede sett flere eksempler på at våre militære ressurser er tatt i bruk under koronakrisen. Forsvaret bidrar allerede med en rekke kapasiteter for å bistå sivile myndigheter. For eksempel støtter Forsvarets sanitet Drammen sykehus med teltmateriell som skal brukes til mottak av smittede og prioritering av videre behandling. Sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), generalløytnant Rune Jakobsen, sier at Forsvaret også kan bistå med karantene-infrastruktur, både i garnisonene og ved å etablere egne forlegningsplasser med basesettene.  

Videre har Forsvaret kapasitet til å opprette lette feltsykehus, legekontorer og kan iverksette helikopterevakuering og annen lufttransport. I tillegg har Forsvaret avtaler med sivile leverandører som på kort tid kan bygge større leirer for karantene og behandling. Forsvaret er også parat til å bistå med andre oppgaver. Dersom politiets ressurs skulle bli overbelastet på grunn av denne situasjonen, vil de kunne sende en bistandsanmodning til Forsvaret om personell. 

Heimevernet utgjør hoveddelen av Norges førstelinjeforsvar, og er en svært viktig lokal ressurs som kan settes inn lokalt ved kriser. Ordføreren i Ullensaker kommune etterlyste den 13. mars hjelp til å håndtere passasjerer som ankom Oslo Lufthavn Gardermoen. Morgenen etter var 27 personer fra Heimevernet sendt til Gardermoen for å bistå.

I tillegg til Heimevernet, er Sivilforsvaret en viktig ressurs i krisetid. I fredstid kan de bidra med ekstra mannskap og utstyr når nød- og beredskapsetatene trenger støtte ved større kriser. Så lagt har Sivilforsvaret bistått med mottak av passasjerer på Stavanger Lufthavn Sola, men er også klare til å settes inn andre steder.

Også frivillige organisasjoner er en viktig del av vårt lands beredskap og krisehåndtering. Røde Kors har for eksempel bistått myndighetene på steder der folk testes for virus, og ved flyplasser der mange passasjerer ankommer fra utlandet. De har også utarbeidet et sett med ni koronavettregler for denne krevende tiden.

Helsedirektoratet oppfordrer alle kommuner til å ta kontakt med lokale avdelinger av frivillige organisasjoner for bistand. Disse kan for eksempel bidra med innkjøp og levering av matvarer til folk i karantene. 

Hva med deg?

Vi har alle et ansvar for å sørge for at vi kommer oss gjennom denne krisen. For de av oss som ikke jobber i helsevesenet eller andre yrker som aktivt brukes i håndteringen av krisen, betyr det i førsteomgang å følge de retningslinjer myndighetene kommer med. Vår viktigste jobb er å sørge for at det norske helsevesenet har kapasitet til å redde så mange som mulig. For vi kjenner alle noen i risikogruppen som vi ikke vil miste!

Til vanlig har det norske helsevesen totalt rundt 450 såkalte intensivsengeplasser. Hvis alle virkemidler tas i bruk, har norske sykehus totalt kapasitet til 800 intensivpasienter samtidig, ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog. Dette er blant annet fordi vi har et begrenset antall apparater for å gi pustehjelp, som er det de fleste alvorlig syke med koronasmitte vil ha behov for. 

Kampen om «koronasannheten»

Det vil også være aktører som ønsker å utnytte denne sårbare tiden. I sosiale medier ser vi allerede tegn til spredning av falske nyheter og meninger, rykter og spekulasjoner. På faktisk.no er forsiden allerede full av faktasjekk på covid-19-relaterte saker. Desinformasjon kan, særlig i krisetider, føre til økt frykt og mistillit til myndighetene. Dette kan igjen føre til økt polarisering og destabilisering av samfunnet. Det er i tider som denne ekstra viktig at alle forholder seg til pålitelige, offentlige kilder når de søker informasjon.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.