Mandag 5. juni la Totalberedskapskommisjonen frem sine anbefalinger. Den sier at det står bra til med mye av dagens beredskapssystem. Likevel: Det er et stort behov for å prioritere sikkerhet og beredskap, og det arbeidet må begynne nå!
Krig og klimaendringer
Lederen av kommisjonen, tidligere forsvarssjef Harald Sunde, sa i sin presentasjon av rapporten at befolkningens trygghet og sikkerhet har vært det sentrale utgangspunktet for alle vurderingene som er gjort. Rapporten peker på at vi lever i en brytningstid der trusler, risiko og sårbarheter må forstås på en annen måte enn for bare kort tid siden. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har forandret sikkerhetssituasjonen i Europa.
Kommisjonen peker også på konsekvensene av klimaendringene. Disse endringene påvirker samfunnsutviklingen i Norge og resten av verden. Kriser, krig og klimaendringene kan hver for seg og samlet medføre forstyrrelser i forsyningen av mat, energi og andre varer og tjenester. Dersom en krise skulle oppstå må vi alle være forberedt på å klare oss selv en periode. Klimaendringene har også potensiale til å forårsake at store folkemengder ønsker å flytte fra områdene som er hardest rammet av tørke, flom og matmangel. I tillegg er klimaendringene en faktor som kan forsterke politisk og sosial uro.
Tillit viktig for samfunnssikkerheten
Kommisjonen peker på tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter, som en av de viktigste forutsetningene for at beredskapssystemene fungerer godt og for at befolkningen skal møte kriser med sindighet og handling. Tillit er grunnmuren i et motstandsdyktig samfunn. I rapporten trekker kommisjonen også frem vår demokratiske styreform og rettsstatens rolle som viktige for å balansere krav til arbeidet med samfunnssikkerhet og hensynet til befolkningens rettssikkerhet.
Påvirkning og desinformasjon i fred, kriser og krig har blant annet som mål å undergrave tilliten i samfunnet. Kommisjonen mener at ansvaret for å forebygge og håndtere desinformasjon er for fragmentert, og at en bedre samordning er nødvendig.
Hva utfordrer beredskapsarbeidet i Norge?
Det er særlig fire faktorer som etter Totalberedskapskommisjonens vurdering utfordrer arbeidet med beredskap og krisehåndtering. Den første er stormaktsrivaliseringen som pågår mellom Kina og USA. Kina bidrar til å undergrave og endre den regelbaserte internasjonale verdensorden. Det samme gjelder for Russland. Den økte rivaliseringen vil prege Norge og Europa.
Den andre faktoren er den teknologiske utviklingen. Her peker kommisjonen særlig på hvordan ny teknologi har skapt nye muligheter, men også gitt oss nye sårbarheter. Utviklingen på dette feltet vil prege samfunnsutviklingen og vil kunne gi oss nye og krevende utfordringer for samfunnssikkerhet og beredskap.
Klimaendringene er den tredje faktoren som omtales i rapporten. Endringene beskrives som en saktegående krise. Som en følge av klimaendringene vil landområder kunne bli ubeboelige. Knapphet på ressurser som vann og dyrkbar jord vil kunne føre til sosial uro og konflikt. Faktorene vil kunne forsterke hverandre, og vil kunne føre til omfattende migrasjon.
Den siste faktoren er befolkningsutviklingen i Norge. I årene som kommer vil det være færre yrkesaktive og flere pensjonister. Det kan gå utover vår økonomi og velferd, og vil i sin tur kunne utfordre vår beredskap. Befolkningsgrunnlaget er en viktig faktor for beredskapen. Kommisjonen peker særlig på at en stabil bosetning i nord er viktig, både av hensyn til distriktspolitiske så vel som av sikkerhetspolitiske grunner. Å opprettholde bosetningen i vår nordligste landsdel er derfor avgjørende. Med bakgrunn i de særskilte utfordringene, er det behov for å styrke beredskapen i Nord-Norge, mener kommisjonen.
Hvordan kan beredskapsarbeidet forbedres?
Totalberedskapskommisjonen tar til orde for et robust beredskapssystem. Den oppsummerer anbefalingene i 10 punkter. Blant disse punktene er:
- En motstandsdyktig og utholdende befolkning
- Styrke tverrsektorielt samarbeid
- Utvide nordisk beredskapssamarbeid
- Styrke forsyningssikkerheten
Kommisjonen legger i stor grad vekt på betydningen av befolkningens egenberedskap. Det dreier seg om alt fra å ha et lager av matvarer, vann og varmekilder. I tillegg peker rapporten på viktigheten av mental robusthet for å kunne klare seg gjennom vanskelige tider, blant annet også gjennom forsøk på feil- og desinformasjon. Det tas til orde for at rådene om egenberedskap styrkes slik at befolkningen er bedre forberedt til å måtte klare seg på egenhånd over en lengre tidsperiode ved svikt i forsyningene.
Samhandling og koordinering på sentralt nivå er en utfordring i forvaltningen. Kommisjonen mener derfor at det er behov for å styrke det tverrsektorielle samarbeidet. Det bør utarbeides en nasjonal sikkerhets- og beredskapsstrategi, blant annet for å klargjøre hva våre nasjonale sikkerhetsinteresser er. Kommisjonen mener videre at det må utarbeides en langtidsplan for sivil beredskap for mer helhetlig å planlegge og prioritere ressursene.
Rapporten fremhever betydningen av internasjonalt samarbeid for at beredskapssystemet i Norge skal fungere. I denne sammenhengen er den nordiske dimensjonen viktig. At Finland, og sannsynligvis snart Sverige, er medlemmer av NATO taler for et tettere samarbeid om beredskap i Norden. Kommisjonen mener derfor at det nordiske samarbeidet på dette feltet styrkes og videreutvikles.
Totalberedskapskommisjonen peker på at det ikke er nok systematikk i det nasjonale arbeidet med å ivareta forsyningssikkerheten. Den mener at det må etableres en nasjonal beredskapsorganisasjon for forsyning der offentlige myndigheter og næringslivet er likeverdige partnere. Nærings- og fiskeridepartementet må få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar for forsyningsberedskapen. Eksempler på viktige forsyninger er mat og energi. Kommisjonen mener Norge må styrke lagerholdet og utarbeide planer for lagring av mat- og fôrkorn.
Totalforsvaret – vårt viktigste beredskapskonsept
Kommisjonen viser til at det mest omfattende beredskapskonseptet for gjensidig støtte mellom sivil og militær sektor er totalforsvarskonseptet. Konseptet brukes for å forebygge, planlegge og håndtere hendelser i hele krisespekteret. Totalforsvaret har de siste årene blitt vesentlig modernisert. I lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen mener kommisjonen at totalforsvaret må styrkes ytterlige. Blant de tiltak som bør iverksettes er å øke samfunnets motstandsdyktighet. Forsvarets behov for støtte fra den sivile sektoren må tydeliggjøres. Det bør også vurderes om Forsvaret i større grad enn i dag kan bidra til samfunnssikkerheten. Regionalt og lokalt totalforsvarssamarbeid må styrkes. Det samme gjelder det nordiske samarbeidet om totalforsvaret.
Her kan du lese mer om kommisjonens rapport.