Undervisningsopplegg: Klimaendringer og sikkerhetspolitikk

På denne siden kan du lære mer om klimaendringer og hvilken betydning det kan ha for sikkerhetspolitikk. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler og forslag til drøftningsoppgaver til diskusjon i klassen, eller som skriftlige hjemmeoppgave.

Mennesker har padlet inn til en liten kiosk som står i vannet et masse regn.
Øversvømte gater i Satkhira distriktet i Bangladesh etter måneder med mye regn. Foto: DFID (CC BY-NC 2.0).

Introduksjon til tema

Tørke, ekstremvær og stigende havnivå er klimaendringer som mange mennesker i verden allerede føler på kroppen. Klima- og miljøpolitikk blir imidlertid også sikkerhetspolitikk når konsekvensene blir vannmangel, sultkatastrofer, ressurskonflikter og nye flyktningstrømmer.

Hva er klimaendringer?

Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. De fleste forbinder dagens klimaendringer med global temperaturstigning, men temperaturøkningen fører også til økt havstiging, endret nedbørmønster og mer ekstremvær.

Gjennomsnittstemperaturen på jorda er høyere enn den noen gang har vært før. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige, og siden 1880 har gjennomsnittstemperaturen på jorden økt med 1,1 grader celsius.

Smelting av isbreer og varmere havtemperatur fører til at havet stiger. Nedbørsmønstre endrer seg, noen steder vil det bli mindre nedbør, mens det vil regne og snø mer i andre områder. Forskningsbaserte prognoser tilsier også at ekstremvær og naturkatastrofer som flom, orkaner og sykloner vil forekomme oftere og oftere.

Polarisert debatt

Klimaet har alltid variert. De aller fleste klimaforskerne i verden er likevel enige om at klimaendringene vi opplever i dag i hovedsak skyldes menneskers klimagassutslipp. Likevel er det mange som er kritiske til at klimaendringene er menneskeskapte, og dette gjør klimadebatten svært polarisert.

Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg har blitt hyllet av mennesker verden over. Men, hun blir også sterkt kritisert av klimafornektere på sosiale medier, så vel som verdensledere som tidligere president i USA Donald Trump og Russlands president, Vladimir Putin. Det florerer av falske nyheter knyttet til klimaendringer.

Blant disse er for eksempel at klimaaktivister startet de omfattende skogbrannene i Australia høsten 2019 . Når usannheter og konspirasjoner får en stor plass i debatten, kan det bidra til å splitte befolkningen. Dette har også en tendens til å svekke tiltro til forskning, myndigheter og etablerte mediehus. På denne måten blir det en utfordring for dagens demokratier.

Klimaendring og konflikt

Det er lite som tyder på at klimaendringer i seg selv er en årsak til krig og konflikt. Likevel øker store klimaendringer risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt i sårbare områder.

Tørre områder blir tørrere ettersom klimaet blir varmere. I flere områder mister mennesker livsgrunnlaget sitt når jorden ikke lengre blir dyrkbar, og husdyrene dør som følge av tørke. Tap av inntekt og levevilkår gir økt fattigdom. Dette kan igjen føre til store grupper internt fordrevne, misnøye mot myndigheter og kan gjøre det lettere for opprørsgrupper å rekruttere soldater.

Samtidig er det slik at land som har konflikter og kriger er mer sårbare for klimaendringene. For eksempel vil det være langt vanskeligere å komme med nødhjelp i krigsrammede områder.

En landsby nesten begravet i sand i ørkenen.

Tørke og vannmangel kan bli en av de store konfliktdriverne i vår tid. Foto: Ferdinand Reus/Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.0).

Tilgang til vannressurser er en av de vanligste årsakene til konflikt, og særlig i områder der elver er flernasjonale. Et eksempel er konfliktene mellom Israel, Palestina, Syria og Jordan, hvor kontrollen over Jordan-elven er sentral. Et annet eksempel er den pågående konflikten om Etiopias Renessansedemning som kan utgjøre en trussel for Egypt og Sudans vannforsyning.

De områdene som er mest sårbare for tørke og mangel på vann, er også områder hvor det er høy befolkningsvekst. Ifølge FN vil det derfor bli enda flere konflikter om vannressurser i fremtiden.

Det har også vært bekymring for ressurskonflikter i nordområdene og Arktis der havisen smelter fortere enn noe annet sted i verden. Når store olje- og gassressurser som før var skjult under havisen nå blir tilgjengelig, er det ikke umulig at konflikter også vil kunne blusse opp i det rolige verdenshjørnet i nord.

En kvinne vasker ansiktet sitt i vann fra en tappekran.

Vannmangel er et problem i kriserammede Sudan. Foto: UN Photo/Fred Noy (CC BY-NC-ND 2.0).

Klimamigranter

Rundt 14 millioner mennesker blir hvert år tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv, flom og orkaner. Ifølge FN vil verden stå ovenfor 250 millioner klimamigranter i 2050. Mennesker som bor i fattige områder er mer sårbare for klimaendringer.

Myndigheten har gjerne få hjelpetiltak dersom hus eller åker skulle bli ødelagt av tørke og ekstremvær. I deler av Afrika fører tørke til mangel på livsgrunnlag, og mange ser seg nødt til å migrere til andre områder.

Asia er særlig sårbart for ekstremvær. I mange asiatiske tettbefolkede byer bor fattige i nærheten av flomutsatte elver og i kystområder utsatt for sykloner. I India blir 2.3 millioner mennesker drevet på flukt fra klimakatastrofer hvert år. Mange steder vil også havstiging kunne tvinge folk på flukt.

FN frykter at mennesker som flykter fra klimakatastrofer kan bli den største gruppen på flukt i fremtiden. Samtidig regnes kun mennesker som flykter fra forfølgelse, konflikt og vold som «flyktninger» i henhold til Folkeretten. Mennesker på flukt fra klimaendringer er ikke beskyttet av Flyktningkonvensjonen, noe som kan gjøre dem til en særlig sårbar gruppe.

En kvinne med et barn på ryggen og et lite barn foran seg ser mot kamera. I bakgrunnen ser vi en buss som lastes.

Mange somaliere flykter fra nød i hjemlandet som følge av lite regn, dårlige avlinger og ustabilitet. Her i Dolo Ado i Etiopia i 2012. Foto: UNHCR Ethiopia/J. Ose/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0).

Internasjonalt klimasamarbeid

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change – IPCC) består av forskere og eksperter fra hele verden. Klimapanelet vurdere aktuell forskningen om klimaendringer, og på bakgrunn av dette utgir de klimarapporter som danner grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken.

Til grunn for klimapolitikken ligger FNs klimakonvensjon, som ble vedtatt i 1992, med mål om å begrense lands utslipp av farlige klimagasser. Ifølge klimakonvensjonen har alle verdens land et felles, men differensiert, ansvar for klimaproblemet, at hvert land har ulik kapasitet til å håndtere det.

På FNs årlige klimatoppmøte forsøker statene å bli enige om hvordan man skal løse klimaproblemet, og hvem som skal gjøre hva. En viktig uenighet her handler om industrialiserte land har et større ansvar grunnet historiske utslipp, og om land som Kina, Brasil og India fortsatt skal kunne regnes som utviklingsland i denne sammenhengen, da de står for store deler av dagens utslipp.

Parisavtalen fra 2015 er den viktigste klimaavtalen som har kommet i stand de siste årene. Det er en folkerettslig bindende avtale der alle stater forplikter seg til å gjøre alt de kan for å stanse klimaendringene. Derfor var det en stor skuffelse da USA, et av landene i verden med størst utslipp, meldte seg ut av Parisavtalen i november 2019. Etter valget av Joe Biden til president i 2020, besluttet imidlertid USA å igjen tilslutte seg avtalen.

Klimaendringer og sikkerhetspolitikk

Test dine kunnskaper om klimaendringer og sikkerhetspolitikk!

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. I dag er flere på flukt fra sine hjem som følge av ekstremvær enn krig og konflikt. Se på undervisningsiden «Flyktninger og internert fordrevne». Drøft om klimaflyktninger også bør beskyttes av Flyktningkonvensjonen.
  2. Flere av verdens ledere uttrykker skepsis til at klimaendringene er menneskeskapt. Hva tror du det kan skyldes, og hvilke konsekvenser kan det ha?
  3. Vannressurser er svært skjevt fordelt i verden, og en av de vanligste årsakene til konflikt. Hvorfor forventer vi mer vannkonflikter i årene fremover?
  4. Global oppvarming kommer særlig til syne i nordområdene, der havisen smelter i rekordtempo. Les artikkelen «Med blikket mot nord». Tror du det kan oppstå ressurskonflikter i nord?
  5. Global klimapolitikk handler mye om hvor mye ansvarlige de ulike statene i FN har for klimaendringene, og hvem som har hovedansvar for å håndtere. Hvorfor tror du statene så uenige om dette? Diskuter videre om utviklingsland bør ha større utslipp en industrialiserte land (slik industrialiserte land har hatt tidligere), slik at de kan komme opp på samme utviklingsnivå?
  6. Drøft hvordan klimaendringer direkte og indirekte kan påvirke Norges sikkerhet og stabilitet?

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.