I disse dager har det gått fem år siden Covid 19 – pandemien rammet verden for fullt. Munnbind, isolasjon og hjemmekontor ble raskt en del av hverdagen. Nå har livet gått tilbake til normalen. Hva har vi lært på disse årene?
Våren 2020 ble verden kastet ut i en global krise da COVID-19-pandemien spredte seg raskt og forandret livene våre dramatisk. Nå, fem år senere, kan det være nyttig å se tilbake på hva vi har lært. Hvordan kan vi forbedre vår beredskap, og hvilken risiko vi står overfor i fremtiden?
Det er fortsatt diskusjon og usikkerhet rundt den eksakte opprinnelsen til viruset, og flere teorier eksisterer. Noen forskere mener at viruset kan ha oppstått naturlig gjennom kontakt mellom dyr og mennesker, mens andre tror at det kan ha lekket fra et kinesisk laboratorium. Uansett ble konsekvensene store.
Konsekvenser av pandemien
På verdensbasis rapporterer Verdens helseorganisasjon (WHO) om omtrent 5,4 millioner dødsfall direkte knyttet til COVID-19 innen utgangen av 2021.
Imidlertid anslår WHO at den totale overdødeligheten, som inkluderer både direkte og indirekte dødsfall relatert til pandemien, er rundt 14,8 millioner. Dette tallet tar hensyn til dødsfall som følge av overbelastede helsesystemer og andre faktorer som pandemien har påvirket.
De økonomiske konsekvensene var også store. De fleste land opplevde en nedgang i BNP, økt arbeidsledighet og økte offentlige utgifter. Ulikheten økte i mange samfunn, da de mest sårbare også ble hardest rammet.
Risikoen for nye pandemier
Risikoen for nye pandemier er dessverre økende. Klimaendringer, med varmere vær, kan gjøre at virus overlever lenger. Økt global reiseaktivitet og urbanisering gjør at vi mennesker lever tettere på hverandre, og bidrar til at nye virus kan spre seg raskere og lettere enn tidligere.
Det er vanskelig å vite nøyaktig hva den neste pandemien kan være. Virus som influensa, COVID-19-varianter og zoonotiske sykdommer som fugleinfluensa (H5N1) er blant de største bekymringene. Men det kan også være foreløpig ukjente sykdommer som kan ramme oss.
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) anslo i 2019 at det var en årlig sannsynlighet på 1-2% at en pandemi kunne bryte ut i Norge. Dette kan virke lavt, men konsekvensene kan være svært store, og risikoen blir dermed stor. En ny pandemi er derfor ikke et urealistisk krisescenarie.
Beredskap i Norge for nye pandemier
Siden Covid 19- pandemien startet i 2020 har Norge tatt betydelige skritt for å forbedre pandemiberedskapen. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet arbeider med en ny plan for å forebygge og håndtere pandemier, kjent som «Pandemiplanen». Dette inkluderer bedre koordinering, rask respons og investering i helsevesenet.
Regjeringen har også investert i global pandemiberedskap og støttet initiativer som Pandemifondet, som setter søkelys på å styrke helsesystemer i sårbare land. Det er viktig å forebygge pandemier også i resten av verden, da virus kan spre seg raskt.
Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt samarbeid har vist seg å være avgjørende for å håndtere pandemier effektivt. Norge deltar aktivt i internasjonale initiativer som Verdens helseorganisasjon (WHO), EU, og Nordisk helseberedskap.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har lansert initiativet Preparedness and Resilience for Emerging Threats (PRET), som fokuserer på å styrke landenes evne til å håndtere fremtidige pandemier. WHO sitt internasjonale helsereglement (IHR 2005) legger grunnlaget for globalt samarbeid ved utbrudd av smittsomme sykdommer.
EU og EØS-samarbeidet er også sentralt, som det også viste seg under den forrige pandemien. Norge deltar i Health Security Committee (HSC) og samarbeider med European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) for å styrke helseberedskapen i Europa. Dette inkluderer konsultasjoner, varslingsordninger og standardiseringsarbeid for å håndtere krisesituasjoner på tvers av landegrenser.
I Norden rammet reisebegrensninger og stengte grenser mange hardt. Nordisk samarbeid er sentralt i kommende pandemier. Gjennom Nordisk helseberedskapsavtale samarbeider de nordiske landene om gjensidig assistanse i krisesituasjoner, informasjonsutveksling og felles øvelser. Dette samarbeidet styrker beredskapen i regionen og sikrer rask respons ved utbrudd.
Norge har også vært en aktiv deltaker i etableringen av et nytt pandemifond ved Verdensbanken, som gir finansiering til å styrke helseberedskapen i lav- og mellominntektsland. I samarbeid med Sør-Afrika har Norge ledet etableringen av «The Access to COVID-19 Tools (ACT) Accelerator for å sikre rettferdig tilgang til COVID-19-vaksiner, tester og behandlinger globalt.
Hva vi har lært av COVID-19-pandemien?
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. COVID-19-pandemien har gitt oss verdifull lærdom i pandemihåndtering, både om hva som fungerte godt og om hva som kanskje burde ha blitt gjort annerledes.
Viktigheten av rask og effektiv krisehåndtering er blitt tydeliggjort, det samme har betydningen av å ha tilstrekkelig medisinsk utstyr og ressurser på lager. En rapport fra Koronakommisjonen fremhever også viktigheten av å beskytte sårbare grupper og sikre at helsevesenet er rustet til å håndtere store kriser. Tiltak som rammer normal sosial omgang mellom mennesker, som f.eks. nedstengning av skoler og isolasjon av eldre, kan også ha langtidseffekt på psykisk helse i befolkningen.
Noe av det som gjorde at mye fungerte i Norge under denne krisen, var den høye tilliten befolkningen hadde til myndighetene. Det gjorde at oppslutningen om smitteverntiltakene var god, og spredningen av viruset ble bremset ned.
Selv om vi har gjort store fremskritt i å forbedre vår beredskap, er det fortsatt utfordringer som må løses. Vi må fortsette å investere i helsevesenet, forbedre kommunikasjonen og bygge tillit til myndigheter og helseorganisasjoner. Slik kan vi sikre oss for å være bedre rustet til å håndtere neste pandemi.