Leksikon

Den europeiske union

(eng. the European Union, fork. EU) er en regional samarbeidsorganisasjon bestående av 27 europeiske medlemsland med hovedsete i Brussel.

EUs flagg. 12 gullfargede stjerner i sirkel på blå bakgrunn.
EUs flagg og emblem. Foto: offentlig eiendom.

EU-samarbeidet har sin historiske opprinnelse i Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF) fra 1953. I 1965 ble De europeiske fellesskapene (EF) opprettet. EF bestod av tre fellesskap: EKSF, Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM). Med ratifiseringen av Maastricht-traktaten i 1993 ble navnet EF endret til det vi i dag kjenner som EU.

EU styres av syv organer: Det europeiske råd, Europaparlamentet, Rådet, Europakommisjonen, EU-domstolen, Den europeiske sentralbanken og Revisjonsrådet. Disse har fått delegert myndighet av medlemslandene og er dels overnasjonale, dels mellomstatlige i sin utforming og i sitt virke.

Medlemmer (27): Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Tyskland, Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Estland, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovenia, Slovakia, Ungarn. Som offisielle kandidater finner vi p.t. Albania, Republikken Makedonia, Montenegro, Serbia og Tyrkia. I tillegg er Bosnia-Hercegovina og Kosovo potensielle kandidatland.

Norge er ikke medlem av EU, men har siden 1995 vært tilknyttet organisasjonen gjennom EØS-avtalen.

I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Nobelkomiteen begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa».

Webadressewww.europa.eu

Les mer i leksikonet:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.