Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon og en av de største frivillige beredskapsorganisasjonene. Sanitetskvinnene er i front for kvinners helse og jobber for trygge og gode liv for alle.
Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert i 1896 som en beredskapsorganisasjon. En hær av kvinner mobiliserte for å kunne gi støtte og være forberedt i tilfelle krig med Sverige. Det ble heldigvis ikke krig med svenskene. Og da startet engasjementet for å bidra til bedre folkehelse, bygge opp helseinstitusjoner, utdanne sykepleiere og gi opplæring i førstehjelp og egenberedskap.
Mens myndighetene bygde landet, styrket sanitetskvinnene båndene mellom menneskene. Gjennom hele vår historie har vi vært til stede i de tusen små lokalsamfunn, i bygder og bydeler. Sammen bygger vi de nære fellesskapene, der enkeltmennesker møtes både for å ta vare på hverandre og for å løse viktige oppgaver sammen.
Trygge lokalsamfunn gjennom omsorgsberedskapsgrupper
Omsorgsberedskapsgruppene består av frivillige som bidrar til trygge lokalsamfunn før, under og etter kriser. Det er flest kvinner som er medlemmer, men også noen menn.
Ved en akutt hendelse kan de bistå med mat, hus og omsorg til både nødetater, hjelpemannskap og evakuerte/berørte.
Omsorgsberedskapsgruppene bidrar også med forebyggende innsats, som egenberedskap, brannsikkerhet og førstehjelp for eldre.
De aller fleste omsorgsberedskapsgruppene har en samarbeidsavtale med sin kommune.
Sanitetskvinnene har et engasjement i Heimevernet, i de fleste fylkesberedskapsråd og mange kommunale beredskapsråd.
Sanitetskvinnene har nasjonale samarbeidsavtaler med DSB, Helsedirektoratet og Politidirektoratet
Omsorg i beredskap
Vi er sårbare når ulykken er ute eller farer truer. Når en av oss rammes direkte, trenger både vi og våre nærmeste støtte og omsorg. Ofte også hele lokalsamfunnet. Sanitetskvinnene planlegger for det som ikke skal skje – i hele spennet fra naturkatastrofer og pandemier, til terror og krig. Vår omsorg er alltid i beredskap. Vi er klare til å brette opp ermene når det trengs. For å lage trygge, varme møtesteder når katastrofen rammer, noen å holde fast i når alt annet rakner. Når varm drikke, et pledd og noen å snakke med, kan bety alt.
Hendelser
Sanitetskvinnene var til stede under det store leirskredet i Gjerdrum, ekstremværet Hans, leteaksjoner i Lyngen og under den langvarige pandemien. Vi opplever at flere ønsker å hjelpe til når kriser rammer, og derfor velger å melde seg inn i organisasjonen. Vi opplevde spesielt stor interesse under pandemien. Da hadde vi frivillige som var vaksinevakter, kjørte rundt med mat og medisiner til de som var i karantene, eller var besøksvakter på sykehjem, for å passe på munnbind, avstand og håndsprit.
Alle våre beredskapsfrivillige får tilbud om opplæring, de har taushetsplikt, har egen forsikring og skal være lett gjenkjennbare med egne beredskapsvester og navneskilt.
Beredskap og politikk
Tittelen på Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 2024-2025) som kom den 10. januar i år har tittelen “Forberedt på kriser og krig”. Sanitetskvinnene og mange andre frivillige organisasjoner opplever at vi har tillit i befolkningen. Vi kjenner lokalsamfunnet og vi bor der kriser skjer.
En av våre viktigste oppgaver er å bidra til at befolkningen er forberedt på det som måtte ramme oss av kriser. Det kan være strømbrudd, ekstremvær, pandemi, leteaksjoner, snøskred, og kanskje flere av disse hendelsene samtidig. Vi jobber derfor mye med informasjon og opplæring av befolkningen, slik at flest mulig skal kunne greie seg lengst mulig uten å være avhengig av andres hjelp. Det er viktig slik at de som må få hjelp først, prioriteres.
Frivillige organisasjoner kan yte mye i totalforsvaret
Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) presenterte i 2024 en kartlegging av frivillige i fremtidens totalforsvar, gjort på oppdrag av Sanitetskvinnene sammen med Røde Kors, Norsk Folkehjelp, DSB og Heimevernet.
Noen av konklusjonene i rapporten:
- Frivillige beredskapsorganisasjoner har relevante ressurser som kan styrke offentlige beredskapsaktørers evne til å håndtere hendelser i hele krisespekteret
- Det bør sees nærmere på hvordan frivillige beredskapsorganisasjoner og initiativ kan samordnes og koordineres i det øvre krisespekteret.
- Det bør derfor avklares hvordan man kan tilrettelegge for tilstrekkelig deltakelse fra frivillige på relevante arenaer og øvelser.
Det finnes ikke den kommune i dag som er rustet til å håndtere store kriser helt alene. Vi er helt avhengige av å samarbeide og bruke de tilgjengelige ressursene som finnes i lokalmiljøet. Det er det som er Totalforsvaret.
Vi jobber derfor mye for at enda flere skal skjønne hvor viktig det er å ha frivillige som kan stille opp når kriser rammer. Men frivilligheten er ikke gratis. Det krever penger til opplæring, utstyr, materiell og kvalitetssikring. Derfor er vi opptatt av å få fram at ved å satse på frivilligheten, får man mye igjen for pengene. Det bidrar til hele samfunnets motstandsdyktighet.