Undervisningsopplegg: Totalforsvaret

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til totalforsvaret. Det er lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver.

En gruppe mennesker fra ulike beredskapsinstanser står i en halvsirkel, men en person fra Forsvaret står i midten. I bakgrunnen ser man kjøretøyene til de ulike enhetene, og et stort hus. Rundt er det skog.
Totalforsvaret samlet på Dombås før Trident Juncture 2018. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

Introduksjon til tema

Begrepet «totalforsvaret» brukes som en fellesbetegnelse for summen av det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Fra å først primært omhandle sivilsamfunnets evne til å støtte Forsvaret i krise- og krigssituasjoner, har konseptet utviklet seg til å like mye omhandle den gjensidige støtten og samarbeid mellom sivil og militær side. Begrepet brukes i dag om det som gjøres av planlegging for, så vel som forebygging og håndtering av, en lang rekke samfunnsutfordringer, både i fred, krise og krig.

Historisk bakgrunn

Ideen om at sivile militære ressurser måtte koordineres bedre til forsvaret av landet fikk bredt gjennomslag i norsk politikk etter annen verdenskrig. Tanken om at hele samfunnet måtte bidra førte til omfattende planer for hvordan forskjellige aktører kunne bidra. Frivillige organisasjoner, statlige myndigheter og private bedrifter skulle alle på sine områder stille opp i tilfelle krig, blant annet med tanke på rasjonering, helsehjelp og transport.

Innretningen av totalforsvaret varierer naturlig etter hvilke utfordringer Norge står overfor, og under Den kalde krigen var norsk forsvarstenkning preget av trusselen om invasjon og konvensjonell krig.

Da Den kalde krigen var over endret tanken om hva totalforsvaret skulle være seg, ettersom trussel fra invasjon framstod som liten. Det ble mer fokus på hva Forsvaret kunne bidra med til sivilsamfunnet og militært-sivilt samarbeid innenfor en rekke områder slik som naturkatastrofer så vel som større sykdomsutbrudd eller epidemier ble derfor styrket.

Planene for dette samarbeidet kom blant annet inn da koronaviruset kom til Norge i mars 2020. I tillegg har de siste tiårene brakt med seg nye utfordringer for norsk samfunnssikkerhet. Grensen mellom hva som er militært og det som er trusler først og fremst mot sivilsamfunnet, er blitt mindre tydelig .

Etter hvert som vi blir mer avhengig av internett og ny teknologi, kan det gjøre oss sårbare for angrep gjennom cyberspace. Samtidig er den globale sikkerhetssituasjon de siste årene blitt mer usikker, og mulighetene for at det oppstår en konflikt mellom verdens stormakter ser større ut nå enn for bare noen få år siden. Dette spiller inn på hvordan norske styresmakter tenker om totalforsvarskonseptet.

Begrepsavklaring

Totalforsvaret er en fellesbetegnelse på summen av den militære og den sivile beredskapen i Norge.

Militære aktører er Det norske forsvaret, med underliggende forsvarsgrener og avdelinger.

Sivile aktører er alle ikke-militær aktører. Det skilles gjerne mellom to ulike former for sivile aktører: de underlagt statlig kontroll som politi, brannmannskap og ambulansetjenesten, og aktører fra «det sivile samfunn», eksempelvis organisasjonsjoner, private redningstjenester og frivilligheten.

Statssikkerhet er ivaretagelse av statens eksistens, suverenitet og territorielle integritet. Det er Forsvaret som har ansvaret for å ivareta statssikkerheten.

Samfunnssikkerhet er ivaretakelse av befolkningens liv, helse og trygghet, samt sikring av sentrale samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur. De sivile myndighetene og de sivile aktørene har ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten.

En person fra tollvesenet og en person fra heimevernet står og snakker sammen ved grenseovergangen på Svinesund. I bakgrunnen kan man se bilder i kø.
HV-soldater fra Oslofjord heimevernsdistrikt-01 bistår sivile myndigheter med grensekontroll på Svinesund. Foto: Helene Sofie Thorkildsen / Forsvaret

Modernisering av totalforsvaret

Det å fornye konseptet om totalforsvar har vært svært viktig for mye av arbeidet som gjøres på beredskapsfeltet de siste årene. I 2016 startet regjeringen blant annet «totalforsvarsprogrammet» som har arbeidet med å øke samfunnets såkalte motstandsdyktighet. Sentralt for dette står tanken om å skape et mer robust sivilsamfunn, som innebærer at man i alle typer kriser skal ha gode planer på plass for å sikre mat, vann, elektrisitet, kommunikasjon, transport og helsetilbud.

For å kunne sikre en slik type beredskap, må det være et nært og tett samarbeid mellom totalforsvarets aktører, noe koronaepidemien har fungert som et eksempel på. Det er derimot ikke bare bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter som er viktige for et velfungerende totalforsvar.

Hva man gjør på individuelt plan kan også spille en rolle i det store bildet. Dette var tanken som lå bak da Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2018 sendte ut en brosjyre til alle norske husstander med oppfordringen om å selv sikre seg det som var nødvendig for å klare seg i tre døgn på egenhånd.

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  • Ta en titt på brosjyren fra DSB: Har din husholdning alt på listen? Hvorfor tror du det som er på listen er inkludert?
  • Finn eksempler på tiltak som er iverksatt under koronaepidemien og som er knyttet til militært-sivilt samarbeid. Diskuter om det er flere områder hvor Forsvaret kunne bidratt.
  • Mange av dagens, og fremtidens, utfordringer ser ut til å være knyttet til internett og informasjonsutveksling. Hvem bør være ansvarlig for å sikre samfunnet mot for eksempel spredning av falske nyheter: staten, IT-bedrifter som Facebook og Google eller individet selv?
  • På hvilke måter ser du for deg at frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, kan være med å bistå i en krigssituasjon?
  • Drøft hvordan Forsvarets ressurser kan brukes under krisesituasjoner og være en støtte for det sivile samfunn.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.