Hvordan står det til med matsikkerheten?

“Leave NO ONE behind”. Et uttrykk som vi kanskje først og fremst forbinder med kameratskapet i militære styrker, men denne gangen brukt i en helt annen sammenheng. Det var nemlig temaet for årets World Food Day, som ble markert søndag 16. oktober.

Sjømatproduksjon i Øksfjorden, Loppa, Finnmark 2022. Foto: Ximonic (Simo Räsänen)/CC BY-SA 4.0

Den globale matsikkerheten er under press. Pandemier, klimaendringer og krig har alle satt sitt preg på dagens situasjon. Her hjemme merker vi det på høyere priser og enkelte utsolgte varemerker. Ute i verden er situasjonen langt verre. Knapphet på mat kan fort destabilisere et samfunn, og føre til sårbarhet og høyere konfliktnivå.

Matsikkerhet

FN definerer matsikkerhet som «når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold, som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.»

Ukrainske hveteåkre. Foto: Raimond Spekking/ CC BY-SA 4.0

I dagens globaliserte verden, er vi vant til at det meste av varer flyter relativt ubesværet fra ulike produsenter til konsumenter i mange land. Her i Norge importerer vi over halvparten av de kaloriene som konsumeres. I krig og krise kan imidlertid det internasjonale markedet bli mindre tilgjengelig, og prisene kan bli høye. Det går ikke minst utover fattigere land. Land som Bangladesh, Burkina Faso og DR Kongo opplever alle stor matusikkerhet i enkelte regioner.

Høye priser og knapphet på varer

Gjennomsnittlig har matvareprisene økt med 34% siden oktober i fjor, ifølge tall fra FAOs prisindeks på matvarer. Særlig har prisen på vegetabilsk olje vært skyhøy, men også hvete, bygg og raps har hatt kraftige prisstigninger. I mange sårbare land har knapphet nå ført til krise.

På verdensbasis er det estimert at rundt 3,1 milliarder mennesker ikke har råd til et tilstrekkelig næringsrikt kosthold, mens 828 millioner lever i sult. Dette tallet har økt med 100 millioner siden 2019. Covid-19 pandemien førte til forstyrrelser i forsyningskjedene, og krigen i Ukraina har ført til økt knapphet på viktige matvarer, som hvete og solsikkeolje.

Klimaendringer og fattigdom

FAOs oversikt over underernæring i prosentvis andel av befolkningen. Kilde: FAO.org

Klimaendringer er en risikofaktor for matproduksjon. Endringene fører til mer tørke, branner og ekstremvær. Som følge av dette kan produksjonen bli lavere og avlingene mindre næringsrike. FN anslår at rundt 2/3 av de som opplever høy usikkerhet av mattilgang bor i fattige, rurale områder.

I 2021 var rundt 193 millioner mennesker utsatt for akutt hungersnød, og hadde behov for humanitær assistanse. Det er en kjønnsforskjell – kvinner er omtrent 15% mer utsatt enn menn. Selv om man kanskje ser for seg slumområder i byer når tenker fattigdom, er hele 80% av de som lever i ekstrem fattigdom bosatt i rurale strøk. Dette er ofte mennesker som er avhengig av å sanke og dyrke mat til eget forbruk. Tørke og feilslåtte avlinger kan med andre ord bli fatalt.

Utfordringer i Norge også

Det er ikke noen tvil om at vi i Norge er heldigere stilt enn i mange andre land. Men matsikkerheten står høyt på beredskapsagendaen også her. I utgangspunktet er mat relativt dyrt i Norge. I en britisk undersøkelse basert på OECD-tall havner Norge på en 3. plass (etter Sveits og Sør-Korea) for de høyeste matvareprisene. Ser man på hvor stor del av den gjennomsnittlige inntekten man bruker på matinnkjøp endres imidlertid rekkefølgen litt, og Norge havner på en 9. plass på verdensbasis.

Prisveksten det siste året har vært 6,9% i Norge. Matvareprisene har økt enda mer, og økningen fra september 2021 – september 2022 har vært på hele 11,9%. Knapphet på råvarer, høye strømpriser og høye drivstoffpriser er noen av drivkreftene bak veksten.

Det økte prisnivået har ført til at flere i Norge også har kommet i en situasjon der pengene ikke strekker til. Over en halv million lever i det Statistisk sentralbyrå kaller vedvarende lavinntekt, og frivillige aktører som Fattighuset, Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen melder om økt pågang fra folk som trenger hjelp i form av utdeling av mat.

For Norge som helhet er imidlertid tilgangen på god og variert kost fortsatt høy.

Selvforsyning i Norge

For at et land skal ha høy matsikkerhet, selv i krisetider, er det nødvendig å ha en viss grad av selvforsyning. Norge er et fjelland, der en relativ liten andel av territoriet er dyrkbar mark. Avlingene kan variere fra år til år.

Tidligere hadde man en ordning med statlige beredskapslagre av korn. Den ble avviklet i 2003, men diskusjonen om å gjeninnføre ordningen har kommet opp med jevne mellomrom. Noe korn er til enhver tid på lager hos norske bønder og melprodusenter, så en viss beredskap finnes fortsatt.

Regjeringen iverksatte tidligere i år arbeidet med å se på muligheten for en reetablering av beredskapslagring av matkorn. Landbruks- og matdepartementet ga 10. mars utredningsoppdraget til Landbruksdirektoratet, som framla sin rapport den 15. juni. Rapporten slår blant annet fast at om man ønsker et lager som kan dekke landets behov i mer enn 2 måneder, må det bygges nye lagre.

Fisken et sikkerhetsnett

Med lange kystlinjer og store havområder har fisk tradisjonelt vært en viktig næringsressurs for Norge. I dag selger vi mye av sjømaten ut av landet. Fisk er Norges nest største eksportartikkel, etter olja. I 2021 ble det satt ny rekord, da hele 3,1 millioner tonn sjømat ble eksportert.

Fisk og sjømat er imidlertid også en viktig del av matsikkerheten. Om en større del av fisk og sjømat konsumeres i landet, vil vi kunne dekke næringsbehovet med det. Dekningsgrad er et begrep som forteller i hvor stor grad vi kunne ha dekket næringsbehovet til befolkningen om man ikke eksporterte mat ut av landet. I Norge ligger dekningsgraden på rundt 84%, når vi tar med fisk og sjømat

Hvordan står det så til med matsikkerheten?

Alt i alt står det altså ikke så aller verst til med matsikkerheten her i Norge. Det betyr ikke at det ikke kan bli bedre. I usikre tider er det å bygge en beredskap for å sikre befolkningens grunnleggende behov over tid noe av det viktigste en stat kan gjøre.

På verdensbasis er usikkerheten større. Verdensbanken varsler at de høye matvareprisene har ført til en global krise der millioner av mennesker blir drevet inn i sult og ekstrem fattigdom. Antallet mennesker som opplever akutt matmangel og vil ha behov for nødhjelp vil øke til 222 millioner mennesker i 53 land ifølge en rapport fra FAO. Dette er det god grunn til å ta på alvor, også med «sikkerhetspolitiske briller» på.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.