Akkurat nå pågår det en massiv militærøvelse i Norge, kalt «Cold Response». Den kommende måneden vil over 30.000 soldater fra 27 NATO- og partnerland trene til sjøs, til lands og i luften. Hvorfor er Norge vertskap for en storskala militærøvelse?
Bakgrunn for øvelsen
Navnet «Cold Response» henspiller på det kalde vinterklimaet i Norge. NATO øver i Norge for å gjøre soldatene i stand til å forsvare landet vårt, dersom alliansens artikkel 5 skulle bli utløst og Norge trenger militær bistand.
For å være i stand til å kunne utføre denne oppgaven, må soldater fra land som for eksempel USA, Storbritannia og Frankrike bli trent til å operere i et uvant klima bestående av minusgrader og snølagt terreng.
Det er ikke første gang NATO gjennomfører en slik øvelse. Mellom 2006-2016 hadde NATO syv militærøvelser på norsk jord, under samme navn. Årets øvelse skulle etter planen ha funnet sted i 2020, men ble avbrutt dagen før feltøvelsen fordi COVID19 hadde blitt påvist i landet. Også i 2021, vurderte man smittesituasjonen dit hen at det ikke var forsvarlig å gjennomføre. Dermed er det seks år siden Norge og NATO har arrangert en Cold Response øvelse.
Ettersom NATO er en hjørnestein i norsk forsvarspolitikk, er øvelsen viktig for Norges forsvarsevne. Også for NATO er øvelsen av betydning, ettersom Norge er et strategisk område for alliansen av flere årsaker. For det første er Norge ett av fem NATO-land som grenser til stormakten Russland. Det er dermed i andre lands interesse at alliansen er i stand til å forsvare Norge, og dermed resten av Europa, fra et eventuelt Russisk angrep.
For det andre er Norge geografisk plassert, med en stor kystlinje mot «nordområdene». Norge er én av åtte arktiske stater, i et område hvor stormakter som USA, Russland og Kina alle har sterke økonomiske og militære interesser. Det er derfor viktig for NATO å ha god kontroll på Norges grenser, også til havs, og særlig i nordområdene.
Hvem deltar?
Øvelsen inkluderer 25 av NATOs totalt 30 medlemsland. Det er kun Albania, Bulgaria, Luxemburg, Portugal og Slovakia som ikke deltar på øvelsen. I tillegg til NATO-landene deltar også Sverige og Finland, ettersom de siden 2016 har vært partnerland. Også Australia, som står utenfor alliansen, skulle stille, men trakk seg før øvelsen startet.
Totalt skal 30.000 soldater være til stede, hvorav 8.000 er sjøstyrker, 8.000 er luftstyrker og 14.000 er landstyrker. Dette inkluderer 50 fartøy, 220 fly og to hangarskip.
I tillegg til statlige militære styrker, vil sivile aktører bidra. Dette innebærer blant annet norsk politi, kystvakten, Bane NOR, Helsedirektoratet og Meteorologisk Institutt. Alle disse utgjør en viktig rolle i det norske totalforsvaret.
Betydning lokalt
Øvelsen finner sted i Sørøst-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. NATO-troppene vil være spesielt synlig i fylkene Troms og Finnmark, Trøndelag og Innlandet. For befolkningen i disse områdene kan det medføre støy eller unormalt lange køer på veiene, hvor militære kolonner vil ferdes.
I øvelsesperioden har Luftfartstilsynet opprettet et flyforbud i og ved øvingsområdene, noe som inkluderer forbud mot å fly droner. Dette for å hindre sammenstøt mellom fly og andre luftfartøy.
Svar på Russlands invasjon?
Cold Response har vært planlagt og varslet lenge før krigen i Ukraina eskalerte, og må derfor ikke forstås som et tilsvar på Russlands invasjon. Forsvaret forsikrer på deres nettsider at Russland har blitt holdt informert om øvelsen med jevne mellomrom.
Øvelsen betegnes som defensiv, hvor formålet er å sikre Norges evne til å forsvare sine egne landegrenser. Meningen er derfor ikke å provosere eller true nabolandene. Ettersom tilsvarende øvelser har blitt gjennomført en rekke ganger tidligere er Russland vant med at Norge arrangerer øvelser med NATO-deltakelse.
For Norge er det viktig å opprettholde et godt politisk og militært forhold med Russland i det norsk-russiske grenseområdet. Det er i både Norge og Russlands interesser å ha et samarbeid særlig i forhold til fiskeriforvaltning, olje og gassressurser i nordområdene og samarbeid knyttet til redningsberedskap som skal være i stand til å kunne berge skipsfartøy som seiler utenfor den norsk-russiske kysten, dersom skipet skulle støte på problemer.
For å kunne videreføre dette samarbeidet, har representanter fra Russland tidligere deltatt som observatører under Cold Response. Også i år var Russland invitert, men valgte selv å takke nei til invitasjonen.