Det var tverrpolitisk enighet på Stortinget da Folk og Forsvar ble stiftet den 26. februar 1951. Målet var å bygge kunnskap, tillit og støtte i befolkningen for et sterkt og demokratisk forankret folkeforsvar.
I skyggen av fem år med okkupasjon og ved inngangen til den kalde krigen skulle den nye paraplyorganisasjonen bli en bro mellom forsvarssektoren og samfunnet — en rolle som har vist seg bemerkelsesverdig robust gjennom 75 år med skiftende trusler, politiske prioriteringer og teknologiske omveltninger.
Bygget på lærdommen fra krigen
Bakgrunnen for opprettelsen finner vi både i krigserfaringen fra okkupasjonsårene 1940–45 og i de dype politiske motsetningene som preget mellomkrigstiden.
Okkupasjonen lærte Norge hvor avgjørende elementer som beredskap, allierte og sivil motstandskraft er når nasjonal suverenitet settes på spill. Samtidig hadde man med seg erfaringene fra mellomkrigstiden som viste hvordan polarisering og manglende forankring av forsvarspolitikken kunne undergrave tilliten mellom folk og stat. En ny kurs måtte stakes ut for forholdet mellom Forsvaret og befolkningen — der hele folket følte et eierskap til Forsvaret.
Forsvarskommisjonen av 1946 – idé, mandat og forslag
Allerede i 1946 nedsatte Stortinget en Forsvarskommisjon ledet av Trygve Bratteli. Kommisjonens arbeid pekte ut retningen for etterkrigstidens forsvars- og beredskapspolitikk: Norge måtte tenke helhetlig, forankre forsvaret i folket, forberede seg på langvarige kriser — og ikke minst søke støtte i allierte ved en alvorlig trussel.
Kommisjonen formulerte premisser som fikk stor betydning for norsk sikkerhetspolitikk i årene som fulgte. Behovet for allierte var åpenbart, og Norge valgte å være med på å stifte NATO allerede våren 1949, et halvt års tid før kommisjonen avla sin rapport. Et annet sentralt element var utviklingen av et utvidet totalforsvar der sivile og militære ressurser ses i sammenheng.
Kommisjonen kom også opp med forslaget om å opprette en «sentralforening for landets forsvar». Det skulle være en paraplyorganisasjon av landsdekkende medlemsorganisasjoner, ikke en tradisjonell medlemsforening. Modellen var inspirert av svenske Folk och Försvar som ble stiftet i 1940. Hensikten var å skape et system for å nå bredt ut i samfunnet, bygge broer over gamle motsetninger og skape varig, tverrpolitisk forankring av forsvarsviljen. Forslaget fikk enstemmig støtte i Stortinget.
Stiftelsen i 1951 – og rollen under den kalde krigen
På initiativ fra statsminister Einar Gerhardsen ble det høsten 1950 holdt et forberedende møte på Stortinget. Den 26. februar 1951 ble Folk og Forsvar formelt stiftet som en partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. I løpet av det første året endte organisasjonene opp med 77 medlemsorganisasjoner.
Fra starten har arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene stått sentralt, og ledelsen har inkludert partene i arbeidslivet — et tydelig uttrykk for ambisjonen om bred samfunnsmessig forankring.
I de første tiårene stod Folk og Forsvar i en sikkerhetspolitisk virkelighet preget av NATO-medlemskapet (1949), alliansetilpasning og et vedvarende spenningsnivå mellom øst og vest. Oppdraget var å styrke befolkningens kunnskap og engasjement for forsvars- og sikkerhetspolitikk, i tråd med Stortingets linje.
Virkemidlene var opplysningsarbeid, debattarenaer og kontaktkonferanser mellom ulike samfunnsgrupper og Forsvaret. Idretten, lærerne, kvinnene, landbruket og ungdommen var blant de prioriterte målgruppene. Målet var å styrke forsvarsvilje og nasjonal motstandskraft.
Fra militært fokus til totalberedskap
Den kalde krigens slutt endret både trusselbildet og samfunnets fokus. Fra ett dominerende invasjonsscenario vokste det frem et mer sammensatt risikobilde: internasjonale operasjoner, terrorisme og senere hybride trusler som cyberangrep, sabotasje mot kritisk infrastruktur, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner.
Folk og Forsvar utviklet seg i takt med denne virkeligheten – fra en tydelig forsvarsorientert formidler til en bred totalberedskapsaktør. I dag knytter organisasjonen sivile og militære perspektiver sammen og inkluderer samfunnssikkerhet, egenberedskap og psykologisk motstandskraft i sitt informasjonsarbeid.
Utviklingen har fulgt overordnede politiske og faglige vurderinger i Norge. Totalforsvarskonseptet er videreført og fornyet gjennom en rekke offentlige utredninger, kommisjoner og fagmilitære råd. Både Forsvarskommisjonen av 2021 og senere fagmilitære råd har pekt på behovet for styrket forsvarsevne og et skjerpet blikk på hele samfunnets beredskap.
I dag omfatter medlemsmassen nær 60 landsdekkende organisasjoner, noe som gjør Folk og Forsvar til en av landets største paraplyorganisasjoner. I 2025 opplevde organisasjonen nok et rekordår, med over 19 000 deltakere på seminarer, foredrag og rollespill. Det gjør Folk og Forsvar til en av landets mest aktive formidlere av forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Opplysningsarbeid – et virkemiddel som står seg
Opplysningsarbeid har hele tiden vært en kjernefunksjon for organisasjonen. Uten å ta egne politiske standpunkt tilbyr Folk og Forsvar foredrag, seminarer, rollespill, studieturer og undervisningsopplegg rettet mot skoleverket. Ungdom er en prioritert målgruppe.
Økt faktakunnskap setter befolkningen bedre i stand til å forstå og ta stilling til kompliserte sikkerhetspolitiske spørsmål. Med økt forståelse for vår sikkerhetspolitiske situasjon, vokser også forsvarsvilje og beredskap.
Folk og Forsvars arbeid hviler på tre pilarer som har holdt i 75 år: partipolitisk nøytralitet, bred medlemsmasse med tunge aktører innen arbeidsliv og sivilsamfunn, samt et tydelig fokus på ungdom. Dette er strategiske valg som bidrar til å styrke den demokratiske motstandskraften også på sikt.
Er det fortsatt behov for Folk og Forsvar?
Folk og Forsvars motto er «Fred, frihet og demokrati». I dagens verden er disse verdiene under press mange steder. Utviklingen går fort. Vi ser at geopolitikken er tilbake for fullt, og stormaktsrivaliseringen preger det internasjonale samarbeidsklimaet. Vi har igjen krig i Europa, og det ser ikke ut til å være noen snarlig løsning i sikte. Sammensatte trusler preger også dagliglivet i større og mindre grad, gjennom påvirkningsoperasjoner, forsøk på å forstyrre flytrafikk gjennom droner og GPS-jamming, og stadige forsøk på cyberangrep. Rask teknologisk utvikling – ikke minst innen kunstig intelligens – forsterker kompleksiteten.
Dette stiller store krav til norske beslutningstakere. Men det krever også økt engasjement fra folk flest. Sikkerhetspolitikk er nemlig ikke kun for spesielt interesserte. Skal man bygge et godt totalforsvar forutsetter det at hele samfunnet deltar — fra næringsliv og kommuner til frivillige organisasjoner og enkeltmennesker.
Da trenger vi arenaer som kombinerer faktaopplysning med lav terskel for deltakelse. Folk og Forsvar forsøker å bidra til dette. Vi merker stadig en økt etterspørsel fra både skoler og andre miljøer.
Folk og Forsvar – 75 år som folkelig førstelinjeforsvar
Folk og Forsvar står midt i dette landskapet som et viktig bindeledd mellom fag, politikk og folk — med samme grunnidé som i 1951: Kunnskap bygger forståelse, og dermed forsvarsvilje og beredskap.
Jubileet er en påminnelse om at demokratiets styrke ligger i velinformerte borgere, med tillit til hverandre og til myndighetene. På 1950-tallet handlet det om å forstå alliansepolitikk, kald krig og vernepliktens betydning. I dag handler det i tillegg om digital sikkerhet, robusthet mot desinformasjon, beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner, forsyningssikkerhet og å henge med på raske endringer i verdenspolitikken.
I 75 år har vi arbeidet for fred, frihet og demokrati. Det er mer relevant nå enn på lenge.