Forsvarskommisjonen la onsdag 3. mai frem sine anbefalinger til forsvars- og sikkerhetspolitiske veivalg og prioriteringer for styrke norsk sikkerhet. Konklusjonen er at Norge ikke har en forsvarsevne som står i samsvar med utfordringsbildet.
Kommisjonens sammensetning og mandat
Kommisjonen har vært ledet av tidligere justisminister Knut Storberget, og var bredt sammensatt. Den bestod av representanter fra politiske partier og fag- og kompetansemiljøer, inkludert partene i næringslivet.
I mandatet lå det blant annet at kommisjonen skulle redegjøre for hvordan forsvarssektoren, på et overordnet nivå, bør videreutvikles i et 10-20-årsperspektiv. Kommisjonen skulle også vurdere hvilke muligheter og utfordringer den teknologiske utviklingen representerer og hvordan bærekraftsmål, klima- og miljøendringer vil kunne påvirke forsvarssektoren og sikkerhetspolitiske situasjonen i årene fremover.
Kommisjonens viktigste anbefalinger
De viktigste anbefalingene beskrives i fem punkter. Kommisjonen foreslår et bredt politisk forsvarsforlik om økt ambisjon og en økonomisk opptrappingsplan for å styrke forsvarsevnen. Rapporten peker på at satsingen på Forsvaret krever tydeligere ledelse og prioriteringer. Det er derfor nødvendig å skjerpe kravene til styring, ledelse og ressursbruk. Kommisjonen anbefaler en styrking av Forsvarets egenevne, herunder tiltak for å gjøre dagens forsvar mer operativt. Det anbefales også en maritim satsing for å sikre maritime interesser i norske havområder og kystfarvann.
Forsvarskommisjonens anbefaler videre å styrke det sivil-militære samarbeidet, med vekt på totalforsvaret og myndighetenes evne til å håndtere sammensatte trusler. Den siste hovedanbefalingen peker på at Norge er et lite og utsatt land og derfor er avhengige av allierte. Kommisjonen anbefaler å styrke det allierte og internasjonale samarbeidet. Norge bør, ifølge kommisjonen, bidra til å styrke NATO, videreutvikle samarbeidet med USA og med nord-europeiske allierte og EU.
Om styrking av Forsvarets egenevne
Forsvarskommisjonen foreslår tre samtidige løft for å styrke forsvarsevnen på en måte som gir tilstrekkelig operativ effekt: Umiddelbare tiltak for å styrke dagens forsvar, en nasjonal maritim satsing og en helhetlig og langsiktig satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap.
Umiddelbare tiltak
Her peker kommisjonen særlig på behovet for å umiddelbart å redusere sårbarheter innen digital og fysisk sikring. Det er behov for å løfte beredskapsnivået, øke bemanningen og styrke utdanning og rekruttering. I tillegg må det tilføres nødvendig ammunisjon, reservedeler og forsyninger til Forsvarets operative avdelinger. Til tross for at det allerede er gjort en del på dette området, mener kommisjonen at prosessen må påskyndes og prioriteres. Det er personellmangel i deler av Forsvaret. Det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltak for å øke bemanningen og beholde personellet. Kommisjonen understreker at det haster med å iverksette disse tiltakene.
En nasjonal maritim strategi
Norge har store maritime interesser og forvalter enorme havområder. Her befinner mange av Norges viktigste ressurser seg: olje, gass, fiskeri og skipsfart. Norges viktige rolle som energileverandør har de siste årene blitt enda viktigere. Kommisjonen mener derfor at den geopolitiske og strategiske betydningen av de norske havområdene vil øke i årene fremover.
I rapportene heter det også at Norges rolle i å sikre frie sjøveier og tilrettelegge for alliert mottak blir viktigere. Finlands, og etter hvert Sveriges, inntreden i NATO gjør at evnen til effektivt og smidig alliert mottak blir enda viktigere. Kommisjonen mener at en strategisk nasjonal maritim satsing krever at Forsvaret styrker evnen til planlegging og ledelse av fellesoperasjoner. Forsvarskommisjonen legger vekt på at utviklingen i Forsvaret i større grad må ta i betraktning Norges maritime karakter, og et NATO utvidet med Finland og Sverige.
En helhetlig styrking av forsvarsevnen
I rapporten fremkommer det at antallet soldater Norge kan stille ved krise og krig er for lavt. Det er langt under det nivået som sikkerhetssituasjonen tilsier. Tallet på soldater må økes i alle forsvarsgrener og avdelinger. Det må gjøres gjennom flere fast ansatte, og gjennom økt bruk av vernepliktige og reservister.
Som en følge av et større forsvar vil det kreve mer materiell, mer infrastruktur, mer logistikk og større satsing på rekruttering og personalpolitikk. Hæren bør etter kommisjonens mening økes til tre brigader. Heimevernet bør moderniseres gjennom trening og teknologisk utrustning for å kunne drive et høyere aktivitetsnivå, og for å kunne gjennomføre operasjoner i kystsonen.
Kommisjonen peker på at mangel på luftvern er en kritisk svakhet ved forsvaret av Norge. Den anbefaler å styrke beskyttelsen mot luftangrep med moderne luftvern, og at det bør gjøres umiddelbart.
Samlet anbefaler kommisjonen at Forsvaret øker antall personell med om lag 20 %, og at det bør skje innen kort tid. Førstegangstjenesten bør videreutvikles for mer fleksibel bruk. Antall vernepliktige som kalles inn til tjeneste må i større grad ses i sammenheng med totalforsvarets behov for å styrke den samlede forsvarsevnen.
Som et siste punkt under styrking av forsvarsevnen anbefaler kommisjonen at Forsvaret i større grad innretter organisasjon, utdanning og kultur for systematisk innovasjon og bruk av ny teknologi. Kommisjonen mener at forsvarssektoren må gjennom en digital transformasjon. Det er behov for et program for rask innføring av autonome systemer. Et program for kunstig intelligens bør etableres. Forsvaret bør i større grad trekke veksler på teknologikunnskapen norsk og internasjonal industri har.
Bærekraft, klima og miljø
Forsvarskommisjonen ble i mandatet spesielt bedt om å se på hvordan FNs bærekraftsmål, klima og miljøendringer vil kunne påvirke forsvarssektoren og den sikkerhetspolitiske situasjonen i årene fremover. I rapporten slås det fast at klimaendringer og sikkerhet henger tettere sammen enn før. Konsekvensene, særlig i sårbare stater, kan bli politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt både i og mellom stater.
I mange land som i størst grad merker klimaendringene er også befolkningsveksten størst. Det kan føre til større migrasjonsbølger i fremtiden. Forsvarskommisjonen slår fast at klimaendringene forsterker eksisterende årsaker til konflikt.
Kommisjonen peker på viktigheten av at Forsvaret tilpasser seg en ny klimavirkelighet. Det må reflekteres i fremtidige langtidsplaner og anskaffelser. Forsvarssektoren må også selv bidra til å oppfylle Norges målsetning om utslippskutt i tråd med 1,5-gradersmålet.
Ny sikkerhetspolitisk virkelighet
– Det er igjen krig i Europa. Setningen er den første i rapporten, og har tjent som utgangspunkt for kommisjonens arbeid og anbefalinger. Perioden med fred og forutsigbarhet som Norge har nytt godt av i over tretti år er over, slår rapporten fast. Russlands fullskala invasjon av Ukraina har negativ påvirkning på internasjonal sikkerhet og stabilitet. Endringene i globale maktforhold, økt regional ustabilitet, fragmentering av det internasjonale systemet og høyere risikovilje for maktbruk mot andre stater utgjør en endret sikkerhetspolitisk situasjon.
Det er på denne sikkerhetspolitiske bakgrunnen at Forsvarskommisjonen har meislet ut sine anbefalinger. Kommisjonslederen er svært tydelig om at bevilgningene til Forsvaret må økes umiddelbart. Kommisjonen anbefaler 30 milliarder fra og med neste år. I tillegg mener kommisjonen at det må bevilges 40 milliarder over en tiårsperiode. Etter det må forsvarsbudsjettet styrkes med ytterligere 10 milliarder årlig.
Kommisjonens arbeid bygger på tre erkjennelser: Det er alvor, det er tid for handling og det må gjøres helhetlig.