Det har gått nå to måneder siden Russland invaderte Ukraina. Siden den tid har krigen i Ukraina ført til store konsekvenser for mange land i verden, og særlig i Europa. Men hvordan blir egentlig Norge påvirket av krigen?
Russlands invasjon og krigføring i Ukraina har skapt store konsekvenser for mange land i verden. Disse konsekvensene varierer imidlertid betydelig fra land til land. For Norges del er det av betydning at vi er en småstat og medlem av NATO. Samtidig er vi også naboer med Russland, og avhengig av samarbeid med landet når det gjelder mange viktige deler av vår sikkerhet og økonomi. Av den grunn er Norge i en ganske unik posisjon når det gjelder hvordan vi blir påvirket av krigen i Ukraina.
Norge som småstat
Som småstat er vår forsvarsevne svak sammenliknet med mange andre land, og særlig i møte med nabolandet og stormakten Russland. Dette gjør at Norge blir sterkt avhengig av krefter utenfra for å kunne forsvare seg under et eventuelt angrep. Derfor er Norges medlemskap i NATO avgjørende for landets sikkerhet. I tillegg er det svært viktig for oss at kjørereglene som folkeretten legger til grunn for staters oppførsel i det internasjonale samfunnet, blir fulgt.
Russlands invasjon av Ukraina i 2022 viser nok en gang at stormakten ikke er redd for å bryte folkeretten. Dette gjør land som Norge, som er avhengige av at folkeretten følges, mer sårbare overfor Russland. At Norge er Russlands naboland, forsterker denne sårbarheten ytterligere. Samtidig er Norge et medlem av NATO, noe Ukraina ikke er, og dette gjør at vi likevel kan føle oss tryggere i den posisjonen vi befinner oss i.
Norge som NATO-medlem
Norges medlemskap i NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og fungerer som vår største sikkerhetsgaranti. Artikkel 5 gir Norge en stor trygghet i å vite at et eventuelt angrep fra enten Russland eller et annet land vil utløse militært støtte fra alle de andre 29 medlemmene av alliansen. Ikke bare har artikkel 5 en praktisk betydning for norsk sikkerhet, men den vil også virke som en sterk avskrekkingsmekanisme overfor Russland.
Gitt betydningen av NATO-medlemskapet for Norge er det viktig at landet oppfattes som både lojale og aktive når det gjelder å bidra til alliansen. Dette omfatter for eksempel at Norge må være med på de ulike øvelsene og aktivitetene som alliansen blir enige om. Siden 2017 har Norge hatt soldater i Litauen under NATOs konsept Enhanced Forward Presence (eFP). Konseptet ble etablert som en respons på Russlands militære opprustning fra starten av 2000-tallet, samt krigen i Georgia i 2008 og Russlands annektering av Krim i 2014. Hensikten var å øke NATOs tilstedeværelse i de landene som var mest utsatte av den økte aggresjonen fra Russland.
Norsk engasjement i NATO, slik som under eFP-konseptet, har ofte blitt oppfattet av Russland som en direkte provokasjon mot dem. Dette har konsekvenser for Norges forhold og samarbeid med Russland.
Russland som naboland
Som følge av Russlands militære opptrapping og maktbruk utover 2000-tallet, samt NATO sin respons på dette, har konfliktnivået mellom Norge og Russland også økt.
Russland og Norge samarbeider på flere områder som er viktige for begge parter. Landene har flere bilaterale avtaler som omfatter alt fra kystvakt og søk og redning til havs, til oljeberedskap og fiskeriforvaltning. Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland er landets største og mest viktige fiskeriavtale. Landene samarbeider også i Barentsregionen, gjennom Barentssamarbeidet med Sverige og Finland. Dette omhandler i hovedsak viktige naturressurser som mineraler, olje, gass og fisk. Dessuten foregår «folk-til-folk» samarbeid på områder som kultur, miljø, energi og kunnskap.
Det har vært en krevende jobb for Norge å opprettholde et godt samarbeidsforhold med Russland de siste årene. Norge har måttet klare å støtte opp under NATO som den viktigste delen av sin sikkerhetspolitikk, samtidig som Norge ikke ønsker å unødig provosere Russland, slik at samarbeidet svekkes og konfliktnivået øker. Å kunne balansere mellom disse to motstridende krefter omtales gjerne som avveiningen mellom «avskrekking og beroligelse», og har krevd en god strategisk balansering fra norsk side. Denne oppgaven vil bli mer krevende enn noen gang i lys av Russlands invasjon av Ukraina.
Sanksjoner
Norge har, sammen med EU, NATO og en rekke andre land, innført svært omfattende sanksjoner mot Russland. Norge har valgt å innføre de samme sanksjonene som EU, og disse omfatter mange ulike næringsområder. Sanksjonene forventes å ha store konsekvenser for Russlands økonomi. Samtidig er det dessverre slik at sanksjoner også vil skape negative konsekvenser for de landene som innfører dem.
Norge opplever blant annet mye høyere priser på olje og gass. Som oljeeksportør tjener den norske stat godt på høye oljepriser. Norske husholdninger, derimot, vil måttet håndtere betydelig høyere priser på både strøm og bensin i hverdagen. Dette kommer etter at norske husholdninger allerede har hatt en periode på flere måneder med svært høye strømpriser.
Verdens matproduksjon blir også forstyrret av krigen. Russland og Belarus står for store deler av Europas import av plantevernmidler, og dette vil bli stanset av sanksjonene. Samtidig er Ukraina en av verdens største produsenter av korn, og landet har nå kunngjort et eksportforbud for rug, bygg, bokhvete, og en rekke andre matvarer ut året 2022. Slike utviklinger har store konsekvenser for verdensmarkedet, og fører til prisøkninger på mange ulike matvarer. Disse økningene rammer norske husholdninger ytterligere.
Flyktninger
Utlendingsdirektoratet (UDI) har varslet norske myndigheter om at de skal forberede seg på at rundt 60,000 ukrainske flyktninger vil komme til Norge. Samtidig melder UDI også at det er en mulighet for at dette tallet kan dobles. Hvor mange ukrainske flyktninger som vil ende opp i Norge kommer så klart til å avhenge av hvor lenge krigen kommer til å vare.
Det blir opprettet et nytt registreringssenter på Gardermoen som skal bidra med å håndtere den store flyktningstrømmen. Dette senteret kommer i tillegg til det nasjonale ankomstsenteret i Råde, samt åtte andre politidistrikter som også tilbyr registrering av asylsøkere. Den økte kapasiteten forventes likevel ikke å være tilstrekkelig for antallet flyktninger som er forventet til Norge. Derfor vil vi regne med at det blir kø og ventetid ved registreringssentrene.
En så stor flyktningstrøm til Norge som den som er forventet, vil ha store konsekvenser for landet. Alle flyktningene som ankommer Norge må registreres og bosettes. Samtidig må flyktningene få økonomisk støtte til opphold her i landet, siden de i første omgang ikke vil få jobbet her. Dette krever så klart en stor økonomisk investering fra Norge, og belastningen vil bli større jo større strømmen blir.
Norge som en balansekunstner
Norge er ikke Ukraina, men blir likevel i stor grad preget av krigen som utspilles der. Sikkerheten i Europa er brått endret, og krigen har gitt store ringvirkninger på kontinentet. Selv om vi i stor grad kan trygge oss med NATO-medlemskapet vårt, er det likevel usikkerhet knyttet til at vi har relativ liten forsvarsevne, samtidig som vi deler grense med Russland. Det er heller ikke gitt hvor stort konfliktnivå mellom Norge og Russland som skal til før NATO vil blande seg inn. Fremtiden til Ukraina og Europa er for øvrig usikker, men det som er sikkert er at Norge vil måtte fortsette å opptre som en balansekunstner mellom å avskrekke og samtidig berolige den russiske bjørnen.