I midten av mars krysset pro-ukrainske russiske soldater Ukrainas nordlige grense og rykket inn i Belgorod og Kursk-regionene i Russland. Angrepet følger et mønster der russiske grenseområder skjermet fra de verste kampene har blitt angrepet. Men hvem er de russiske soldatene som kjemper for Ukraina, og hvorfor gjør de det?
Krigen i Ukraina har entret sitt tredje år med fullskala konflikt etter den russiske invasjonen i februar 2022. Tiden for raske militære fremrykkinger som kjennetegnet krigens første fase er over, og krigen har entret en fase karakterisert av stillestående krigføring og utmattelseskrig. Lengre vekk fra dagens store frontlinjer sør og øst i landet, har militære styrker periodevis angrepet russiske landsbyer. Mange av de som har angrepet russisk territorium på grensen til Ukraina er russiske borgere.
Freedom of Russia Legion
Blant de mest aktive militære formasjonene i denne forstand er «Freedom-of-Russia Legion», eller FRL som består av russiske borgere som kjemper på Ukrainas side. Dannelsen av legionen fant sted den 10. mars 2022, kort tid etter invasjonen. Legionen er tilknyttet den internasjonale «Ukrainian Foreign Legion», som består av utenlandske frivillige som kjemper for Ukraina.
Freedom-of-Russia legionen kom for alvor på dagsordenen i 2023, etter okkupasjonen av flere russiske grensebyer i Belgorod-regionen i Russland. Legionen hadde en sentral rolle i kamphandlingene forrige uke. En talsmann har uttalt at de har okkupert landsbyen Tyotkino inne på russisk territorium.
Ikke de eneste
FRL er imidlertid langt fra den eneste gruppen som kjemper for Ukraina og imot Putins Russland. Det er flere grupper som av ulike grunner er i opposisjon mot dagens Russland, og da spesielt Putins regime. Et eksempel er «Russian-Volunteer Corps» (RVC) som består av russere som har vært bosatt i Ukraina siden 2014. Lederen Denis Kapustin har blitt betegnet som en prominent karakter tilknyttet det politiske ytre høyre. Gruppen har blitt sterkt kritisert for å ønske en russisk stat, utelukkende for etniske russere.
Mange etniske minoriteter innenfor Russlands grenser har også – av ulike grunner – valgt å ta opp våpen i kampen mot Putin. Blant dem er «Sibir-bataljonen» som består av etniske russere, men også minoriteter fra Sibir-regionen som burjater og jakuter. Krigen i Ukraina og mobiliseringen tilknyttet den har forverret situasjonen for mange i Russland. De høye tapstallene har spesielt gått hardt ut over disse etniske minoritetene. Flere av medlemmene av bataljonen er tidligere russiske krigsfanger, som nå har byttet side.
Gamle konflikter er ikke glemt
Russlands krigføring i fortiden har påvirket engasjementet fra frivillige som slåss mot dem i Ukraina. Krigen i Tsjetsjenia på 90- og 2000-tallet var svært blodig, og preget av brutalitet og menneskerettighetsbrudd. Tsjetsjenia er i dag en del av Russland, men har en stor grad av autonomi og selvbestemmelsesrett. I dag er det mange tsjetsjenere som tjenestegjør i den russiske hæren, men mange flyktet også som et resultat av krigen i Tsjetsjenia. Mange av disse er misfornøyde med den sittende tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov, og hans nære forhold til Putin.
Blant tsjetsjenske nasjonalistiske grupper som har blitt opprettet i eksil er «Sheikh-Manzur battaljonen», «Dzhokhar-Dudayev bataljonen» og «Seperate-Special-Purpose bataljonen». Flere av tsjetsjenerne på ukrainsk side har kjempet helt siden 2014, da ukrainske militære styrker kjempet mot pro-russiske opprørsstyrker. Et sentralt ønske hos tsjetsjenerne som kjemper på ukrainsk side, er en selvstendig tsjetsjensk stat, uavhengig fra Russland.
Forskjellige grunner, men samme mål?
De ulike gruppene som er omtalt er ganske ulike. Ilya Ponomarev, en tidligere russisk politiker og talsmann for FRL, har et uttalt ønske om å innføre demokrati i Russland. Innenfor RVC er det et høyt antall nasjonalister tilknyttet ytre høyre. For de ulike minoritetene som kjemper mot Russland, kan ønske om autonomi og selvstendighet stå sentralt. For andre er det mer personlig, og kan handle om hevn mot et regime man anser som illegitimt og brutalt.
Det som er fellestrekket for disse gruppene er at de kjemper for Ukraina og ønsker å fjerne Putin fra makten. De er alle enige om at vold og militærmakt må brukes for å nå målet. Det er likevel svært forskjellige grunner til hvorfor, og hva man ønsker for fremtiden.
Ikke store, men motiverte
Gruppene er alle relativt små, militære enheter, og består av mellom ca. 60-1600 soldater. Mange av de er allikevel svært erfarne soldater som kjenner godt til det russiske forsvaret. Mange av soldatene tilknyttet disse gruppene har i de fleste tilfeller familie og venner i Russland. På tross av ideologiske og politiske forskjeller har gruppene også samarbeidet effektivt i militære operasjoner. For Ukraina er gruppene en ressurs som kan brukes militært, særlig gjennom angrep på russisk territorium.
De kan også være et effektivt virkemiddel i den propaganda og informasjons-krigføringen som også pågår. Alle russere støtter altså ikke den pågående krigen mot Ukraina, og det kan være et viktig poeng å få fram fra Ukrainas side.