To år etter at fullskala-invasjonen av Ukraina startet har Russland ennå ikke full luftkontroll over ukrainsk territorium.
Forsker Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen i Trondheim har delt noen tanker med Folk og Forsvar om hvorfor dette er tilfelle.
-Det er mange årsaker til at Russland ikke har kommet nærmere i å etablere luftkontroll over Ukraina etter invasjonen i februar 2022. Heller ikke har de hatt luftkontroll over stedene der det har rast harde bakkekamper, som ved Bakhmut. En forklaring er at Ukraina har et effektivt luftvern som russerne verken har evne eller taktikk til å bryte gjennom. Ukraina er derimot blitt flinkere til å bruke de nye vestlige våpen som har gitt landet stor suksess med å skyte ned russiske kryssermissiler og droner. Situasjonen fører til at det russiske flyvåpen ikke våger seg så langt inn på ukrainsk territorium, forklarer forsker Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Han påpeker at det imidlertid er svakheter på begge sider.
-Den store underliggende russiske svakheten er at de er dårlige til å foreta komplekse luftoperasjoner. De klarer ikke å kraftsamle luft-og bakkekrigen. Opp til flere kommandoer styrer hver sine biter av luftkrigen. Nesten to års krig har ikke gjort Russland bedre på dette området. Haga blir ikke klok på hvorfor ikke Russland har klart å skape en enhetlig kommandostruktur.
Luftvern er sentralt
Mens bakkekrigen har stivnet til intense langvarige kamper om enkelte strategiske småsteder eller skyttergravskrig a la første verdenskrig karakteriseres luftkrigen av hyppige drone-og kryssermissilangrep. Etter at russerne led massive tap under lavflyangrepene i mars 2022 oppga de den taktikken temmelig fort. I stedet baserte de seg på terrorangrep mot Kiev, andre ukrainske byer og infrastruktur, som eksempelvis kraftforsyningen. Målet er å matte ut Ukrainas befolkning og gjøre landets regjering «myk» overfor de russiske krav. Men terroren har den motsatte virkning. Dessuten skyter ukrainerne ned mesteparten av de russiske missilene. Også Ukraina skyter droner mot Russland og de okkuperte ukrainske områder.
-Det er ikke laget statistikk over antallet, men det er sikkert flere titalls og de lager skader, mener Haga. Russland har imidlertid sterke beskyttelsestiltak på de store flyplassene.
Angrepet på Kreml
Den 4. mai 2023 skjedde det imidlertid et eksepsjonelt psykologisk ukrainsk gjennombrudd, da en eller to av deres droner traff kuppelen på den dominerende Senatsbygningen inne i Kreml. En video viser en eksplosjon og at ting faller ned fra kuppelen. Angrepet var pinlig fordi det avdekket hull i Russlands luftforsvar. Dessuten skjedde det bare dager før feiringen av Russlands store seiersdag den 9. mai. Mange regner angrepet som et attentatforsøk mot Putin.
-Presisjonen i angrepet tyder på at dronene var styrt, sier Haga som holder muligheten åpen for at siktepunktet kanskje var kontorene i Senatbygningen.
Ukraina baserte seg i begynnelsen av krigen på eldre langtrekkende sovjetproduserte S 300 missiler og SA 11 og FA8 kampluftvern, men har fått tilført norske NASAMS, tyske IRIS T samt amerikansk Hawk-systemer, pluss kortholdsvåpen som franske Mistral (gitt av Norge) og svenske Robot 70 som har økt de russiske tapene. NASAMS har betydd veldig mye for å redusere faren fra de russiske kryssermissilene og angrepsdronene. Treffraten er nærmere 100 prosent. Det norskproduserte våpenet blir da også nevnt av ukrainske ledere som eksempel på effektiv vestlig hjelp.
Resultatet av luftkrigen er at det russiske flyvåpen har mistet en tredjedel av sine Kamov helikoptre. Tapene skyldes både effektiv ukrainsk bruk av bærbart antiluftskyts (MANPADS) i store mengder og hissige ukrainske angrep på helikopterbasene nær fronten. Når russerne flytter basene bakover øker flytiden til fronten mens effektiviteten minsker. Når det russiske flyvåpen bare har begrenset aktivitet utenfor egen front, prøver det å kompensere ved å bruke nye UMPK-glidebomber som har en rekkevidde på 4 mil når de skytes ut fra de russiske kampflyene.
Iskander versus Patriot
I tillegg har russerne fått styrbare angrepsdroner og har tatt i bruk Iskander ballistiske missiler for første gang. Men Russland har ikke fått noen mirakelvåpen i 2023, bortsett fra at Iskander-missilene som ser ut til å ha blitt brukt mot viktige mål, som ukrainske flybaser. Frem til Ukraina fikk Patriot missilforsvarssystemer hadde de ikke hatt noe forsvar mot dem. Russerne ser ut til å skyte dem ut på ganske kort varsel mot oppdukkende mål. I kontrast har kryssermissiler begrenset kapasitet til å programmeres raskt. På den andre siden har Iskandermissiler tilsynelatende ikke hatt veldig stor effekt. Det kan både skyldes at russerne har ganske få av dem og at presisjonen kanskje ikke har vært så god som forventet.
Per november 2023 var de russiske kampflytap 85, mot Ukrainas 71. Nedskutte flygere har stor verdi i fangeutvekslingene. Ukraina har mottatt mye luftvern. De vestlige våpenforsyningene hindrer russisk dominans. Det skjer et vanvittig ammunisjonsforbruk på begge sider, men foreløpig har ikke lagrene i Ukraina gått tomme. Vesten har imidlertid ikke kapasitet til å fylle opp Ukrainas ammunisjonslagre i samme tempo som før. Russland hadde store lagre før det startet invasjonen og spinner nå opp hjemlig produksjon og kjøper fra Nord Korea og Iran, sier Lars Peder Haga.
F-16 fly i 2024
Han tror at Ukraina får de første vestlige kampfly våren 2024. Danmark. Nederland og Norge har kunngjort at de donerer F-16 fly og pilotutdanningen er allerede i full sving i Romania og Danmark. Flyene vil bety at Ukraina kan opprettholde operasjonstempoet og at de kan gjennomføre mer komplekse flyoperasjoner. De gamle sovjetiske flyene begynner å bli slitt i tillegg til at mange er ødelagt. Ved å gi fly viser Vesten at de mener alvor av sin støtte til Ukraina, har tro og vilje på Ukrainas sak og ikke blir trøtt av å donere våpen. Med disse flyene vil det også følge våpen, fremhever Lars Peder Haga.