Mer enn to år etter den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina er fortsatt den ukrainske presidenten et viktig samlingspunkt for motstandskampen. Putin omtaler han stadig som «nazist» – men hvem er egentlig Volodomyr Zelenskyj?
Vi har alle sett han utallige ganger gjennom TV-skjermen. I Ukraina, så vel som på besøk hos verdens statsledere og parlamenter for å samle støtte til Ukrainas forsvar. På mange måter en uventet lederskikkelse, som har vokst med oppgaven.
Fra rolle til realitet
Født som russisk-språklig ukrainer med jødisk familie og senere utdannet jurist, har Zelenskyj foretatt litt av en reise. Fra teatersport og reality-serier gikk ferden mot en omfattende skuespillerkarriere der satiren «Folkets tjener» ble et vendepunkt. Her spilte han en lærer som ble president, og han ble snart en populær skikkelse i Ukraina.
I 2018 ble partiet «Folkets tjener» formelt etablert i virkeligheten også. Partiet ligger omtrent i sentrum, med ønske om mye bruk av direkte demokrati, altså folkeavstemminger. Zelenskyj selv ble partiets presidentkandidat. Med TV-berømmelsen som bakteppe, fikk han raskt stor oppslutning også i det virkelige liv. Han kom som et friskt pust, var i stor grad «anti-establishment» og lovte bl.a. å gjøre noe med det store korrupsjonsproblemet i landet.
Han vant presidentvalget i 2019 med god margin – 73% av stemmene i 2. valgomgang – og tiltrådde som Ukrainas president i mai 2019. Fra å ha startet som en rolle var presidentembetet nå en realitet.
Før invasjonen
Da Zelenskyj tok over presidentembete, var han tydelig på at han ønsket fredsforhandlinger med Russland. Sistnevnte hadde allerede i 2014 okkupert Krym-halvøya, og var også sterkt involvert i stridighetene i Øst-Ukraina.
Under fransk tilrettelegging møttes partene i Elyséepalasset, sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Russlands president Vladimir Putin og Zelenskyj ble der enige om utveksling av fanger, våpenhvile i Øst-Ukraina og avtale om tilbaketrekning av tropper til demarkasjonslinje. Videre diskuterte man å gi de øst-ukrainske områdene Donetsk og Luhansk en spesiell status og arrangere folkeavstemninger under oppsyn av OSSE.
Avtalen ble imidlertid ikke langvarig.
Invasjonen 24. februar 2022
Etter omfattende militær oppbygging i grenseområdene mot Ukraina utover høsten og vinteren 2021, rykket som kjent Russland inn i Ukraina med full kraft den 24. februar 2022. Vladimir Putin kalte angrepet en «spesialoperasjon» der målet var å «denazifisere» og avmilitarisere landet.
Det var tydelig at Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj var en særlig ettertraktet målskive for russerne. Han overlevde tre attentatforsøk allerede den første uka etter invasjonen, bl.a. fra de russiske leiesoldatene i Wagnergruppen. Hadde russerne lykkes i å ta ut Zelenskyj og sette inn en Kreml-kontrollert president i stedet, ville krigens videre forløp sannsynligvis sett nokså annerledes ut.
Motstandskamp
Volodomyr Zelenskyj fikk snart status som et samlende, nasjonalt symbol. Han kuttet umiddelbart de diplomatiske forbindelsene med Russland, og innførte unntakstilstand i Ukraina. Både den amerikanske og den tyrkiske presidenten oppfordret Zelenskyj, som landets statsoverhode, til å flykte i sikkerhet. Begge land tilbød også sin assistanse, for å få han ut av Ukraina. Zelenskyj takket høflig nei og uttalte de mye siterte ordene «jeg trenger ammunisjon, ikke haik».
Nå – litt over to år etter fullskalainvasjonen – har krigen satt sine spor. Frontlinjene har bølget fram og tilbake. Flere ministre og høyere offiserer har blitt byttet ut. Mer enn et dusin attentatforsøk mot presidenten har blitt avverget.
Den 10. mai ble det kjent at også sjefen for Zelenskyjs personlige livvakttjeneste har fått sparken. Tjenesten skal ha blitt infiltrert av to russiske agenter, og det spekuleres i at man forsøkte å ta livet av Zelenskyj som en gave til Putin i forbindelse med innsettelsesseremonien etter «valget» i Russland. De lykkes ikke denne gangen heller.