Putins nyutnevnte forsvarsminister har økonomisk og ikke militær bakgrunn. Eksperter snakker om begreper som utmattelseskrig, total krig og overgangen til en krigsøkonomi. Men hva betyr disse begrepene, og hva kan de bety for Russland og den pågående krigen i Ukraina?
Tiden for raske militære fremrykninger i Ukraina ser ut til å være forbi. For å vinne kriger er overlegenhet av personell og krigsmateriell blant de aller viktigste faktorene. Utnevnelsen av Belousov kan tyde på at Russlands prioritet er å ut-produsere Ukraina og omstille seg til en krigsøkonomi. Dette følger logikken for utmattelseskrig som på sett og vis kjennetegner krigens gang nå. I større kriger er nemlig industri og produksjon ekstremt viktig, og kriger vinnes like mye i fabrikkene som den gjør på slagmarken.
Shoigu – En syndebukk?
I mai 2024 ble Sergei Shoigu fjernet som russisk forsvarsminister og erstattet med Andrey Belousov. Shoigu ble forsvarsminister i 2012, og har siden vært en sentral figur i det russiske militæret. Verdt å nevne er hans rolle i Ukraina fra starten av konflikten i 2014, og spesielt fra invasjonen i 2022.
Tross det russiske ønsket om en rask invasjon og seier, er konflikten nå inne i sitt tredje år. Aktører i Russland har derfor kritisert Shoigus ledelse, blant dem den tidligere Wagner-sjefen, Jevgenij Prigozjin. Prigozjin’s uttalte mål med den såkalte ‘Marsjen mot Moskva’ var å avsette Shoigu og flere andre militære ledere fra deres stillinger. Bakgrunnen var blant annet blodige kamper der titusenvis av russiske soldater døde, spesielt i Bakhmut. Situasjonen roet seg noe etter Prigozjin’s død i en flystyrt kort tid etter kuppforsøket, men kritikken mot Shoigus håndtering av krigen fortsatte. Det å fjerne Shoigu fra stillingen kan ha vært et strategisk valg, for å forsøke å forhindre ytterligere splittelse.
Økonomen Belousov
Belousov er en erfaren politiker, som blant annet har vært vise-statsminister og minister for økonomisk vekst. Han er ansett som en svært lojal støttespiller til president Putin, og som forsvarsminister kan hans økonomiske bakgrunn være sårt tiltrengt. Sikkerhet og militært forsvar utgjør nå hele 35% av russiske statlige utgifter.
Noen mener at Belousov’s utnevnelse som forsvarsminister tyder på forventninger om en langvarig krig, og behovet for å gå over til en krigsøkonomi. Valget av Belousov med hans økonomiske bakgrunn kan tyde på økt russisk fokus på produksjon, industri og økonomisk omstilling. Belousov har tidligere vært en forkjemper for økt statlig intervensjon i økonomien.
Krigsøkonomi – Hva er det?
Krig koster dyrt, og Ukraina-konflikten er definitivt intet unntak. I en krigsøkonomi er statens primære oppgave å støtte krigføringen. Økte investeringer i våpen, sikkerhet og industri er naturlige komponenter i en krigsøkonomi.
En krigsøkonomi omstiller store deler av det sivile samfunnet for å støtte krigen. Industrien settes til å produsere krigsmateriell – som for eksempel bilfabrikker som endrer produksjonen til stridsvogner. Krigsøkonomier fører ofte initialt til økonomisk vekst, men effektene er midlertidige. Statsgjelden har en tendens til å øke, og nedprioriteringen av andre offentlige utgifter medfører negative ringvirkninger for landets økonomi. Russland har allerede store eksisterende problemer knyttet til infrastruktur og korrupsjon.
De økonomiske sanksjonene siden invasjonen av Ukraina har også påvirket den russiske økonomien negativt. Den russiske rubelen har blitt svekket, og Russland opplever en økende isolasjon fra deler av verdenshandelen og globale betalingssystemer.
Tross dette har den russiske økonomien klart å stabilisere seg relativt bra. Dette kommer dels av en effektiv unndragelse av de vestlige sanksjonene, og ikke minst de russiske naturressursene Russland haren av verdens største olje og gass-reserver, og har nå økt den bilaterale handelen med land som Kina og India betraktelig.
Utmattelseskrigen i Ukraina
På tross av overveldende russisk militærmakt har Ukraina overgått de innledende dystre forventningene, da det ukrainske militæret har visst seg å være særdeles slagkraftige.
Russlands økonomiske makt er likevel betydelig større enn Ukrainas, særlig når de nå kan se ut til å gå over til en krigsøkonomi. For å stå imot Russland er Ukraina avhengig av vestlig støtte, som innebærer både økonomisk og militær hjelp. Det er lite som tyder på at krigen snart vil være avsluttet, og det er foreløpig ingen åpenbar forhandlingsløsning på bordet.
Utnevnelsen av Belousov som russisk forsvarsminister kan være et tegn på en russisk overgang til en mer effektiv krigsøkonomi. Det tyder på at Russlands innsats og vilje til å vinne krigen fremdeles står sterkere enn noen gang, og at Russland dermed øker innsatsen i konflikten. Dette kan påvirke konfliktens videre gang og dermed også sikkerhetssituasjonen i Europa.