Det amerikanske mellomvalget ble en kraftig politisk markering mot president Donald Trump. Demokratene sikret seg flertall i både Representantenes hus og Senatet, og resultatet innebærer et betydelig maktskifte i Washington. For Trump betyr det at de to siste årene av presidentperioden blir langt mer krevende. Kan en endret maktbalanse i Kongressen få betydning for krigen i Ukraina og arbeidet med å få på plass en fredsavtale?
Mellomvalg avholdes halvveis i en presidentperiode og fungerer ofte som en temperaturmåling på hvordan velgerne vurderer presidentens politikk. Denne gangen ble resultatet et tydelig tilbakeslag for Trump og Republikanerne. Demokratene gjorde stor fremgang, også i delstater og valgkretser som tradisjonelt har vært republikanske. Misnøye med høye levekostnader, økonomisk politikk og presidentens håndtering av internasjonale spørsmål var blant faktorene som preget valgkampen, i tillegg til en rekke korrupsjonsanklager.
Resultatet gir Demokratene kontroll over begge kamrene i Kongressen. Det betyr at Trump vil møte en langt sterkere politisk motstand i resten av presidentperioden.
Det betyr likevel ikke at presidenten mister kontrollen over amerikansk utenrikspolitikk. Presidenten har betydelig myndighet på dette området, og et demokratisk flertall kan ikke automatisk overstyre beslutningene hans. Kongressen beslutter imidlertid høringer, kan iverksette etterforskning og påvirke bevilgninger, militær støtte og langsiktig sikkerhetspolitikk.
Nye forhandlinger om Ukraina
Mellomvalget ble avholdt på et tidspunkt da USA igjen forsøker å få Russland og Ukraina til forhandlingsbordet. Allerede 5. november har presidentfruen, Melania Trump innkalt til møte i Washington. Det er visstnok en mulig våpenhvile som skal diskuteres. Den 10. og 11. november skal representanter for de tre landene møtes i Abu Dhabi til nye samtaler. De amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner skal lede den amerikanske delegasjonen. Målet er å diskutere muligheten for å avslutte krigen, sikkerhetsgarantier for Ukraina etter krigen og tiltak for å trappe ned konflikten.
Det er imidlertid stor avstand mellom partene. Russland krever kontroll over områder landet har okkupert, mens Ukraina avviser å gi fra seg territorium som følge av militær aggresjon. For president Volodymyr Zelenskyj handler dette ikke bare om landegrenser, men om Ukrainas suverenitet og fremtid som selvstendig stat. Samtidig innebærer en fortsatt krig store menneskelige og materielle kostnader.
Troverdige sikkerhetsgarantier
Et annet grunnleggende dilemma handler om sikkerhetsgarantier. Selv om partene skulle bli enige om en våpenhvile, er det ingen garanti for at Russland ikke vil forsøke å angripe igjen på et senere tidspunkt. Erfaringene fra 2014 og 2022 gjør at Ukraina har liten grunn til å stole på russiske løfter alene.
Ukraina ønsker derfor forpliktende sikkerhetsgarantier fra USA og europeiske land. Men hva skal slike garantier innebære? Et NATO-medlemskap ville gitt Ukraina en helt annen sikkerhetspolitisk forankring, men er noe Russland motsetter seg. Kan landet i stedet få bilaterale forsvarsavtaler eller en europeisk-ledet sikkerhetsstyrke? Og vil vestlige land faktisk være villige til å gripe inn dersom Russland bryter en fredsavtale? Det er verdt å minne om at USA og Storbritannia begge var parter i Budapest-memorandumet fra 1994, der det å sikre Ukrainas territorielle integritet var en vesentlig betingelse for å overføre de sovjetiske atomvåpnene stasjonert i landet til Russland.
Til sist er det også et spørsmål om hvem som skal få være med på å utforme en eventuell avtale. Russland ønsker å forhandle direkte med USA og Ukraina, og har signalisert at de ikke ønsker at europeiske representanter skal delta i møtet i Abu Dhabi. Ukraina insisterer på sin side at Europa må involveres dersom det skal etableres en varig sikkerhetsordning. Dette er også et viktig europeisk anliggende: En avtale om Ukrainas fremtid vil få direkte konsekvenser for sikkerheten på hele det europeiske kontinentet.
Hva betyr valgresultatet for fredsprosessen?
Trump har lenge presset på for å få slutt på krigen i Ukraina. En ny demokratisk dominert Kongress kan påvirke hvordan dette arbeidet gjennomføres. Demokratene har tradisjonelt vært mer positive til omfattende amerikansk støtte til Ukraina enn deler av den republikanske leiren, selv om det finnes betydelige uenigheter innad i begge partier.
Det er ikke gitt at valgresultatet vil føre til noen dramatisk endring i amerikansk Ukraina-politikk. Det kan imidlertid gjøre det vanskeligere for Trump å få gjennomslag for en avtale som i for stor grad ivaretar Russlands interesser. Et demokratisk kongressflertall kan muligens ønske å markere en tydeligere støtte til Ukraina og stille større krav til hvordan en eventuell fredsløsning utformes.
For Europa er det nok en påminnelse om hvor avhengig den europeiske sikkerheten er av skiftende amerikanske prioriteringer. USA er den fortsatt viktigste militære aktøren i NATO, men den politiske turbulensen i Washington viser hvor raskt ting kan endres. Europa må uansett ta et større ansvar for egen forsvarsevne og for Ukrainas fremtidige sikkerhet.
Også Norge har sterke interesser i dette. Vi er medlem av NATO, nabo til Russland og en viktig støttespiller for Ukraina. Hvordan krigen avsluttes, og hvilken rolle USA vil spille i Europas sikkerhet fremover, vil få direkte betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Målet: en varig fred
De kommende samtalene i Abu Dhabi vil neppe løse de grunnleggende uenighetene. Men de vil kunne gi en indikasjon på om partene er villige til å bevege seg i retning av en politisk løsning.
For Ukraina er dilemmaet eksistensielt: Hvordan få slutt på krigen uten å gi avkall på den suvereniteten landet kjemper for? Og hvordan sikre at en eventuell fredsavtale ikke bare blir en pause før Russland forsøker seg på nytt?
Det amerikanske mellomvalget er kanskje ikke avgjørende for Ukrainas fremtid, men amerikansk innenrikspolitikk kan allikevel få stor betydning for Ukraina og europeisk sikkerhet.