3. november 2026 er det mellomvalg i USA. Alle 435 seter i Representantenes hus og 35 av 100 seter i Senatet står på valg. Etter at Trump ble valgt som president for andre gang i 2024, har republikanerne kontrollert både presidentembetet og Kongressen. Nå er det kontrollen over Kongressen som står på spill.
Hva Kongressen bestemmer
Den amerikanske grunnloven deler makten i tre deler: The Executive (presidenten), The Legislative (kongressen) og The Judicial (domstoler og Høyesterett). Presidenten er øverstkommanderende og leder amerikansk utenrikspolitikk, mens Kongressen bevilger pengene. Hvert år vedtar Kongressen årsbudsjettet og forsvarsloven (National Defense Authorization Act), som fastsetter rammene for det amerikanske forsvaret. Senatet godkjenner også traktater og viktige utnevnelser.
En president kan derfor bestemme retningen for amerikansk politikk, men trenger Kongressen for å finansiere den.
De siste to årene
Siden januar 2025 har forholdet mellom USA og Europa vært preget av uro. Administrasjonen har vært tydelig på at Europa skal ta større ansvar for eget forsvar. På NATO-toppmøtet i Haag i juni 2025 ble alliansen etter press fra USA enige om et mål om å bruke fem prosent av BNP på forsvar innen 2035.
USA har også skapt usikkerhet om den amerikanske forpliktelsen til NATO og Europa. I mars 2025 stanset USA militærhjelpen og etterretningsdelingen med Ukraina i omtrent en uke. I oktober 2025 ble rotasjonen av en amerikansk brigade i Romania avviklet, og i 2026 har USA begynt å trekke ut 5 000 soldater fra Tyskland. Og i juli startet Pentagon en gjennomgang av hele den amerikanske tilstedeværelsen i Europa.
I januar 2026 truet Trump med toll mot flere europeiske land, også Norge, og ville ikke utelukke militærmakt i konflikten mot Grønland. USA har også gått til militære aksjoner i både Venezuela og Iran som den norske regjeringen mener bryter med folkeretten.
Den transatlantiske splittelsen har vokst i løpet av denne perioden, og Europa har begynt å ta et større ansvar for eget forsvar.
Kongressen mot Trump
Flere av beslutningene administrasjonen har tatt, har møtt motstand i Kongressen, også fra presidentens eget parti. Da brigaden i Romania ble trukket ut, gikk de republikanske lederne av forsvarskomiteene i begge kamre ut mot beslutningen. Mellomvalget avgjør hvem som kontrollerer den institusjonen som kan sette rammer for denne politikken.
Motstanden er tydelig i forsvarsloven for 2026, som har en ramme på 961 milliarder dollar og inneholder flere bestemmelser som gjelder Europa.
Loven gjør det vanskeligere å redusere antallet amerikanske soldater i Europa under 76 000. I dag er det rundt 85 000. Før en slik potensiell reduksjon må Pentagon levere vurderinger av konsekvensene for amerikansk sikkerhet og for NATO og deretter vente i 60 dager. De samme kravene gjelder også hvis USA vil gi fra seg stillingen som NATOs øverstkommanderende i Europa. Loven setter også av 400 millioner dollar årlig i 2026 og 2027 til våpenkjøp til Ukraina.
Loven ble vedtatt med 312 mot 112 stemmer i Representantenes hus og 77 mot 20 i Senatet. Støtten gikk altså på tvers av partiene.
Kongressen har også tidligere begrenset presidentens mulighet til å melde USA ut av NATO. En lov fra 2023 sier at utmelding krever to tredjedels flertall i Senatet eller en egen lov vedtatt av Kongressen. Det er fortsatt uavklart om loven ville holdt hvis en president faktisk utfordret den, men den gjør en utmelding langt mer krevende politisk.
Hva som avgjøres 3. november
Før valget i november har republikanerne flertall i Kongressen, både i Representantenes hus og Senatet. I Representantenes hus er flertallet knapt, og i Senatet har republikanerne 53 av 100 seter. Det betyr at demokratene må vinne netto 4 seter for å ta over flertallet.
Flertallet i Kongressen avgjør mer enn bare utfallet av voteringer. Det bestemmer hvem som leder komiteene for forsvars- og utenrikspolitikk, hvilke høringer som holdes og hvilke lovforslag som kommer til votering. Den nye Kongressen tiltrer i januar, omtrent samtidig som Pentagons gjennomgang av styrkene i Europa skal være ferdig. Det blir derfor den nye Kongressen som skal ta stilling til resultatet fra Pentagon.
Samtidig er utenrikspolitikk i stor grad presidentens domene. Det betyr at en demokratisk ledet kongress ikke nødvendigvis kan forandre kursen på amerikansk utenrikspolitikk. Kongressen kan derimot gjøre presidentens politikk vanskeligere å gjennomføre, først og fremst gjennom budsjettmakten. Kongressen bestemmer bistand, våpenstøtte, forsvarsbudsjett, og kan gjennom den årlige forsvarsloven (NDAA) sette vilkår for blant annet troppereduksjoner i Europa. Derfor betyr en Kongress styrt av demokratene trolig mer konfrontasjon, flere høringer og tøffere budsjettforhandlinger.
Hvorfor angår dette Norge?
Norsk forsvarsplanlegging har siden andre verdenskrig bygget på at allierte styrker skal komme til Norge i en krigssituasjon, og i 2026 er USA fortsatt den viktigste allierte for Norge. Gjennom tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid fra 2021 og utvidelsen i 2024 har amerikanske styrker tilgang til flere omforente områder i Norge, blant annet Andøya, Bardufoss, Setermoen og Osmarka ved Evenes. Her kan amerikanerne øve, trene og lagre materiell sammen med Norge.
Amerikansk militær aktivitet finansieres gjennom budsjetter Kongressen vedtar. Når Kongressen setter et minimum for antall soldater i Europa eller krever at USA beholder kommandoen i NATO, påvirker det forutsetningene for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Hva bør Norge følge med på?
Norsk oppmerksomhet på USA retter seg ofte mot presidenten. Men mellomvalget er en påminnelse om at amerikansk politikk har flere maktsentre. For Norge er det verdt å følge med på hvem som får flertall, hvem som leder komiteene og hva som står i neste forsvarslov.