Israel har sammen med USA bombet en rekke atomanlegg i Iran. Hvorfor skjer det og hva er det Israel og USA ønsker å oppnå ved bruk av militærmakt som ikke kunne oppnås med diplomati?
Israels og USAs krig mot Iran har gjort situasjonen i Midtøsten enda mer uforutsigbar og farlig. Verden kan bli vitne til enda en storkrig utfolde seg, og ingen kan med sikkerhet si noe om de langsiktige konsekvensene. Verken Israel eller USA stod overfor et nærstående angrep fra Iran, så hvorfor har landene tatt i bruk militærmakt og bombet landets atomanlegg og flyplasser?
Ikkespredningsavtalen
For å forstå bakgrunnen for dette må vi gå tilbake til slutten av 1960-tallet. Da forhandlet atommaktene USA, Sovjetunionen og Storbritannia frem det som fikk navnet Ikkespredningsavtalen, på engelsk Treaty on Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT). Intensjonen med avtalen er å forhindre at flere land i verden skaffer seg atomvåpen.
Landene som har signert avtalen forplikter seg til å forhindre spredning av atomvåpen, og til å la Det internasjonale atomenergibyrået kontrollere at avtalen overholdes. Kontrollen inkluderer inspeksjon av landenes kjernekraftfasiliteter. 191 land har sluttet seg til avtalen, inkludert Norge.
Irans atomprogram
Irans atomprogram ble startet på slutten av 1950-tallet, med hjelp fra USA. Formålet var å utnytte atomenergi til fredelige formål. Iran sluttet seg til Ikkespredningsavtalen i 1968 og åpnet med det opp for kontroll fra Det internasjonale atomenergibyrået. I 1979 ble det daværende regimet i Iran styrtet, og dagens religiøse regime kom til makten. Atomprogrammet stoppet opp som en følge av dette, men kom siden i gang igjen med hjelp fra Russland.
I takt med anrikningen av uran, hovedbestanddelen i atomvåpen, har verdenssamfunnet sett med økende bekymring på Irans streben etter å anskaffe seg kjernevåpen, i strid med Ikkespredningsavtalen. Iran på sin side har hevdet at landet bare bruker atomanleggene til fredelige formål. Det er særlig Irans erkefiende i Midtøsten, Israel, som har ment at Iran er farlig nær å utvikle atomvåpen. Det vil i så fall være en alvorlig trussel mot Israel og regionen som helhet.
Også Det internasjonale atomenergibyrået har uttrykt bekymring for Irans produksjon av anriket uran og at landet er nærmere enn noen gang å kunne lage en atombombe. Israel har derfor lenge hatt ønske om å sette en stopper for Irans atomprogram, og ødelegge anleggene der anrikningen av uran skjer. Fredag 13. juni gikk Israels luftforsvar til angrep på disse atomanleggene. En uke senere involverte også USA seg direkte i konflikten ved å bombe mål i Iran.
Atomavtalen
Den nå mye omtalte atomavtalen, Joint Comprehensive Plan of Action (JCPA) ble inngått i 2015 mellom Iran og de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, samt Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å sikre at Irans atomprogram utelukkende ble brukt til fredelige formål, ikke til å utvikle atomvåpen. Som motytelser skulle de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, Tyskland og EU oppheve sanksjonene mot Iran.
Atomavtalen med Iran ble av det internasjonale samfunnet sett på som svært viktig for å forhindre at Iran utviklet atomvåpen. På tross av dette var avtalen kontroversiell i Iran, der mange i den politiske ledelsen mente at en avtale med USA og vestlige land ikke var til å stole på. Den moderate fløyen vant likevel frem og avtalen ble signert i 2015. I den forpliktet Iran seg til å redusere sitt lager med anriket uran med hele 98 prosent. I 2018, da Donald Trump var president, trakk USA seg fra avtalen. Begrunnelsen var at avtalen var dårlig, noe de andre avtalepartene var uenig i. At USA trakk seg fra atomavtalen gjorde at kritikerne i Iran til slutt fikk rett: Vi kan ikke stole på USA!
Israel og USA går til angrep
Da Israel og USA gikk til angrep på de iranske atomanleggene var begrunnelsen at Iran ikke har etterlevet Ikkespredningsavtalen og at landet er nær ved å kunne skaffe seg atomvåpen. Hvor nær Iran er det målet er usikkert. Både etterretningen i USA og Det internasjonale atomenergibyrået mener at Iran har et godt stykke igjen til det.
Som Irans erkefiende mener Israel at ødeleggelsene av atomanleggene handler om deres eksistensielle sikkerhet. De fleste land, inkludert Norge, mener at atomvåpen i hendene på Iran vil være svært farlig. Det er derfor støtte til fredelige tiltak som bidrar til å forhindre at det skjer, men de fleste land mener at bruk av militærmakt ikke er veien å gå.
Et paradoks i denne sammenhengen er at de fleste internasjonale eksperter antar at Israel har anskaffet seg atomvåpen, i så fall ved selv å omgå intensjonen i Ikkespredningsavtalen.
Hva nå?
Mange mener at det var et alvorlig feilgrep av USA å trekke seg fra atomavtalen med Iran i 2018. USA må derfor ta sin del av skylden for det som nå skjer. Istedenfor militærmakt burde det internasjonale samfunnet stått sammen om den avtalen som var for å løse utfordringene med Irans atomprogram.
Bruk av militærmakt har dessuten skapt stor usikkerhet om hva som nå kommer til å skje. Midtøsten er på ny kastet ut i kraftig turbulens der ingen kan forutse konsekvensene verken på kort eller lang sikt.
Etter tolv dager med bombing, annonserte Donald Trump våpenhvile som ble brutt allerede dagen etter. Våpnene har nå stilnet og begge sider har erklært seier. Hvor store ødeleggelser det er på Irans atomanlegg er ennå uklart. Det er også usikkert hva de de langsiktige konsekvensene av krigen blir for Iran og regionen.
I det internasjonale systemet finnes det ikke noe verdenspoliti. En fredelig, regelbasert verdensorden forutsetter at landene som inngår avtalene etterlever dem. Når det ikke skjer, blir verden med ett et farligere sted.