At Nord-Korea satser mye på å utvikle atomvåpen har lenge vært kjent. Man har imidlertid vært mer i tvil om leveringskapasiteten. De stadig hyppigere rakettoppskytningene viser at fokuset på militær kapasitetsbygging er stort hos landets ledere.
Uwe Brodrecht/CC BY-SA 2.0
I den siste tiden har Nord-Korea avfyrt raketter nesten daglig. I forrige uke ble situasjonen enda mer anspent. På onsdag skjøt Nord-Korea opp ti raketter, hvorav en havnet 26 km sør for den uoffisielle grenselinjen til havs mellom Nord- og Sør-Korea. Dette er det nærmeste en nord-koreanske rakett har havnet Sør-Koreas landareal siden Korea-krigen. Sør-Korea gikk til det noe uvanlige skritt å svare med samme mynt. Sør-koreanske jagerfly avfyrte tre luft-til-bakke-raketter, som landet nær grensen i nord.
De nord-koreanske oppskytingene har møtt sterk kritikk fra det internasjonale samfunnet. Hendelsen var imidlertid hverken den første eller siste i rekken. Bare den siste uka er mer enn 25 raketter blitt avfyrt, i tillegg til omfattende avfyring av artillerigranater til havs. Senest lørdag formiddag ble ytterligere fire raketter avfyrt i retning Gulehavet. Nordkoreanske myndigheter sier selv at rakettoppskytingene er en del av øvelser for å avlevere taktiske atomvåpen. Mange tolker det dithen at Nord-Korea kan nærme seg en ny kjernefysisk prøvesprengning.
Atomvåpen
Nord-Korea har lenge satset på å utvikle egne atomvåpen. Allerede i 2005 erklærte de seg selv som en atom-makt. Året etter, i 2006, fant den første prøvesprengningen sted. Da hadde landet allerede forsket på atomenergi helt siden 1952.
I starten hevdet Nord-Korea at forskningen kun var rettet mot fredelig utnyttelse av atom-energi, og i 1977 underskrev de en avtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som tillot internasjonal overvåking av programmet. De sluttet seg også til Non-Proliferation Treaty (ikkespredningsavtalen) i 1985. Det skulle imidlertid ikke vare lenge.
Mistanken om at Nord-Korea utviklet atomvåpen ble vekket allerede på 80-tallet, og spenningsnivået økte mot slutten av den kalde krigen. I 2003 trekker landet seg offisielt fra ikkespredningsavtalen. Knappe to år senere ble det altså bekreftet at mistankene var berettiget.
Etter den første prøvesprengningen gjennomførte landet ytterligere 5 sprengninger i perioden fram til 2017. Det gjenstår å se om 2022 blir året for landets 7. atomprøvesprengning.
Forholdet til stormaktene
Den koreanske halvøy har lenge vært et område med sterke stormaktsinteresser. Under Korea-krigen var partene støttet av hver sin side, og under den kalde krigen ble Sør-Korea stadig knyttet tettere til USA, mens Nord-Korea fant sine støttespillere i særlig Kina, men også Sovjetunionen.
I dag er Sør-Korea tett alliert av USA, og deltakere i NATO-programmet «Partners across the globe». Det gjennomføres stadig ulike militærøvelser med USA, senest forrige uke. Da ble øvelsen Vigilant Storm avviklet, med en rekke militære fly fra Sør-Korea og USA. Øvelsen skulle opprinnelig finne sted mandag – fredag, men ble utvidet med én dag pga. den anspente situasjonen etter de nordkoreanske rakettoppskytningene.
Kina og Nord-Korea
Når det gjelder Nord-Korea ble forholdet til Kina noe svekket etter at Kim Jong-un kom til makten i 2012. Kina har vært kritisk til de nordkoreanske prøvesprengningene og rakettoppskytningene, da de ikke ønsker en eskalering i eget nærområde. Forholdet til Kina har imidlertid styrket seg igjen de siste årene. Kinas president Xi Jinping ble i 2019 den første kinesiske presidenten som besøkte landet på 14 år.
På den internasjonale arenaen har Kina imidlertid vært en aktiv støttespiller for Nord-Korea hele veien. Sammen med Russland har de blant annet vært en pådriver for å få FN til å lette på sanksjonene mot Nord-Korea som ble innført som følge av atomprøvesprengningene. Kina er også Nord-Koreas desidert viktigste handelspartner. Hele 90% av nordkoreansk eksport går til Kina, og stadig mer kinesisk produksjon blir også lagt til Nord-Korea pga. lavere kostnader.
Nord-koreansk støtte til Russland
Dagens forhold mellom Russland og Nord-Korea er også interessant. Landene deler en 17 km lang landegrense, men forholdet er noe mer avmålt nå enn det var under den kalde krigen. Da fikk Nord-Korea til dels store pengeoverføringer fra Sovjetunionen. Selv om Russland også fordømte de nord-koreanske atomprøvesprengningene, har de vært tydelig på at de mener at sanksjoner er feil vei å gå. I dag, med den russiske invasjonen av Ukraina som bakteppe, ser det imidlertid ut til at forholdet mellom Russland og Nord-Korea har blitt tettere.
Det er ikke mange land som har støttet Russland i den pågående krigføringen mot Ukraina. Nord-Korea har imidlertid vært blant en håndfull land som har stemt nei til FNs resolusjoner som har fordømt invasjonen, sammen med Belarus, Syria, Eritrea og Russland selv. De valgte også å anerkjenne de russiskokkuperte områdene Donetsk og Luhansk som selvstendige stater.
I det siste har det også kommet etterretningsrapporter som tyder på at Nord-Korea eksporterer ammunisjon og artillerigranater til Russland, for bruk i Ukraina. Dette benektet Nord-Korea så sent som i september. Eksperter mener allikevel at det er sannsynlig at disse rapportene medfører riktighet.
Opptrapping i Stillehavet?
Det er en utbredt oppfatning av at Stillehavet vil bli de kommende årenes «hotspot». Framfor alt er det her stormaktsrivaliseringen mellom Kina og USA vil ha sitt kokepunkt. Den uavklarte konflikten mellom Nord- og Sør-Korea, Taiwans posisjon, samt Japans og Sør-Koreas sikkerhet er blant elementene som tilspisser situasjonen.
Både Japan og Sør-Korea er tett integrert med USA og Europa. Hverken Beijing eller Moskva vil imidlertid tillate en vestvendt regjering i Pyongyang. Derfor støttes også Kim Jong-Uns regime – i allefall til en viss grad. Spørsmålet er allikevel hvor stor innflytelse stormaktene til syvende og sist har over et Nord-Korea som gjentatte ganger har vist at de ikke så lett lar seg kontrollere. Og det er ikke sikkert at de to stormaktene har sammenfallende interesser heller. Mens Russland muligens ser et utagerende Nord-Korea som en velkommen distraksjon fra søkelyset på Ukraina-krigen, ønsker neppe Kina en eskalering i eget nærområde. Tiden vil vise om Nord-Korea velger å bære ved til bålet ved å iverksette en ny atomprøvesprengning i nærmeste framtid.