![](https://folkogforsvar.no/wp-content/uploads/2024/01/14186979110_ee2d96d7f6_o.jpg)
Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea har igjen tilspisset seg etter at Nord-Korea har gjennomført en rekke rakett- og artillerioppskytinger den siste måneden. Den nordkoreanske lederen Kim Jong-un har bedt landets militærsektor om å øke tempoet i det han kaller krigsforberedelser.
Fredag 5. januar ble 200 artillerigranater skutt mot en sørkoreansk øygruppe nær delelinjen mellom nord og sør. Til tross for at artillerigranatene havnet i havområdet på nordkoreansk side i det som ble kalt en militærøvelse, anså Sør-Korea handlingene som en militær provokasjon.
Formelt har Nord- og Sør-Korea vært i krig siden 1950. I dag handler konflikten om landegrenser, atomvåpenprogram og sterke stormaktsinteresser i området. Ideologiske ulikheter er også en viktig del av konflikten, hvor Sør-Korea er et demokrati, mens Nord-Korea er et autoritært diktatur. For å forstå konflikten fullt ut må vi likevel spole tilbake i tid.
Historisk bakteppe
Frem til 1945 fungerte Korea som en koloni under Japan. Som en tapende part under andre verdenskrig mistet Japan kontrollen over halvøya. Seierherrene delte Koreahalvøya i to, hvor USA fikk kontroll over den sørlige delen og Sovjetunionen over den nordlige. Innen 1948 hadde både Nord- og Sør-Korea fått etablert hvert deres nasjonale selvstyre. De to supermaktene avsluttet dermed deres militære tilstedeværelse. Planen var at FN skulle fremforhandle en avtale om gjenforening mellom nord og sør, til å bli ett samlet Korea. Dette skulle vise seg vanskelig, særlig på grunn av ideologiske og politiske motsetninger.
![](https://folkogforsvar.no/wp-content/uploads/2024/01/2920364434_ea0567fa5b_k.jpg)
25. juni 1950 gikk Nord-Korea til angrep mot Sør-Korea. Målet var å ta kontroll over hele Koreahalvøya. Med hjelp fra FN klarte Sør-Korea å presse tilbake de nordkoreanske styrkene, før det i 1953 ble fremforhandlet en våpenhvile. Til tross for stor usikkerhet knyttet til dødstallene er det anslått at mellom tre og fire millioner mennesker mistet livet i den blodige Koreakrigen.
Ettersom Koreakrigen bare endte i en våpenhvile, og det i årene etter aldri har blitt enighet om en fredsavtale, har Nord- og Sør-Korea offisielt vært i krig siden den gang. Nå truer altså Nord-Korea med å igjen ta opp krigshandlingene.
Militærøvelser på begge sider av grensen
Den siste perioden har det pågått flere store militærøvelser hos begge parter. I desember 2023 utstasjonerte USA en atomubåt i den sørkoreanske havnebyen Busan for å bruke den i øvelser med både Sør-Korea og Japan. USA skal også ha benyttet flere av sine langdistansebombefly.
Nord-Korea hevder at utskytingen av de 200 artillerigranatene var et motsvar på de amerikanske og sørkoreanske militærøvelsene nær den nordkoreanske grensen. De sørkoreanske styrkene skal ha øvd på å forsvare seg mot fiendtlig aggresjon. I følge Sør-Korea var dette et motsvar på Nord-Koreas tester av langdistanseraketter. Raketter som er ment for å kunne treffe mål i Sør-Korea og Stillehavet.
Skarp retorikk
I stedet for å mane til fred, møter Kim Jong-un situasjonen med en aggressiv og truende retorikk. Det var under en tale på det fem dager lange partimøtet som fastsetter Nord-Koreas militære, politiske og økonomiske retning i 2024 som Kim Jong-un beordret landet til å gjøre krigsforberedelser. Han pekte blant annet på at landets militærsektor må ruste opp de militære arsenalene ytterligere.
På møtet uttalte Kim at Nord-Korea ikke lenger vil søke forsoning og en fredelig gjenforening med Sør-Korea. Dette begrunnet han med å hevde at USA og Sør-Korea har forårsaket en «ukontrollerbar krisesituasjon» mellom nord og sør.
Nord-Koreas leder har også møtt de økte spenningene med å anklage Sør-Korea og USA for provoserende fremferd. En fremferd han påstår kan presse regionen til randen av et «et inferno av atomkrig».
Kina ber om tilbakeholdenhet
![](https://folkogforsvar.no/wp-content/uploads/2024/01/5578914865_867824db52_c-1.jpg)
Kina, med sin grense til Koreahalvøya, har interesse av å unngå en væpnet konfrontasjon mellom de to landene. En talsperson fra det kinesiske utenriksdepartementet ber de to landene om å vise tilbakeholdenhet og oppfordrer til dialog. Dette for å unngå videre eskalering av situasjonen. Som et av få land som har opprettholdt et formelt samarbeid med Nord-Korea, kan man håpe at Kinas uttalelser vil bidra til å legge press på Kim Jong-un til å avstå fra militære angrep.