Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea har igjen tilspisset seg etter at Nord-Korea har gjennomført en rekke rakett- og artillerioppskytinger den siste måneden. Den nordkoreanske lederen Kim Jong-un har bedt landets militærsektor om å øke tempoet i det han kaller krigsforberedelser.
Fredag 5. januar ble 200 artillerigranater skutt mot en sørkoreansk øygruppe nær delelinjen mellom nord og sør. Til tross for at artillerigranatene havnet i havområdet på nordkoreansk side i det som ble kalt en militærøvelse, anså Sør-Korea handlingene som en militær provokasjon.
Formelt har Nord- og Sør-Korea vært i krig siden 1950. I dag handler konflikten om landegrenser, atomvåpenprogram og sterke stormaktsinteresser i området. Ideologiske ulikheter er også en viktig del av konflikten, hvor Sør-Korea er et demokrati, mens Nord-Korea er et autoritært diktatur. For å forstå konflikten fullt ut må vi likevel spole tilbake i tid.
Historisk bakteppe
Frem til 1945 fungerte Korea som en koloni under Japan. Som en tapende part under andre verdenskrig mistet Japan kontrollen over halvøya. Seierherrene delte Koreahalvøya i to, hvor USA fikk kontroll over den sørlige delen og Sovjetunionen over den nordlige. Innen 1948 hadde både Nord- og Sør-Korea fått etablert hvert deres nasjonale selvstyre. De to supermaktene avsluttet dermed deres militære tilstedeværelse. Planen var at FN skulle fremforhandle en avtale om gjenforening mellom nord og sør, til å bli ett samlet Korea. Dette skulle vise seg vanskelig, særlig på grunn av ideologiske og politiske motsetninger.
25. juni 1950 gikk Nord-Korea til angrep mot Sør-Korea. Målet var å ta kontroll over hele Koreahalvøya. Med hjelp fra FN klarte Sør-Korea å presse tilbake de nordkoreanske styrkene, før det i 1953 ble fremforhandlet en våpenhvile. Til tross for stor usikkerhet knyttet til dødstallene er det anslått at mellom tre og fire millioner mennesker mistet livet i den blodige Koreakrigen.
Ettersom Koreakrigen bare endte i en våpenhvile, og det i årene etter aldri har blitt enighet om en fredsavtale, har Nord- og Sør-Korea offisielt vært i krig siden den gang. Nå truer altså Nord-Korea med å igjen ta opp krigshandlingene.
Militærøvelser på begge sider av grensen
Den siste perioden har det pågått flere store militærøvelser hos begge parter. I desember 2023 utstasjonerte USA en atomubåt i den sørkoreanske havnebyen Busan for å bruke den i øvelser med både Sør-Korea og Japan. USA skal også ha benyttet flere av sine langdistansebombefly.
Nord-Korea hevder at utskytingen av de 200 artillerigranatene var et motsvar på de amerikanske og sørkoreanske militærøvelsene nær den nordkoreanske grensen. De sørkoreanske styrkene skal ha øvd på å forsvare seg mot fiendtlig aggresjon. I følge Sør-Korea var dette et motsvar på Nord-Koreas tester av langdistanseraketter. Raketter som er ment for å kunne treffe mål i Sør-Korea og Stillehavet.
Skarp retorikk
I stedet for å mane til fred, møter Kim Jong-un situasjonen med en aggressiv og truende retorikk. Det var under en tale på det fem dager lange partimøtet som fastsetter Nord-Koreas militære, politiske og økonomiske retning i 2024 som Kim Jong-un beordret landet til å gjøre krigsforberedelser. Han pekte blant annet på at landets militærsektor må ruste opp de militære arsenalene ytterligere.
På møtet uttalte Kim at Nord-Korea ikke lenger vil søke forsoning og en fredelig gjenforening med Sør-Korea. Dette begrunnet han med å hevde at USA og Sør-Korea har forårsaket en «ukontrollerbar krisesituasjon» mellom nord og sør.
Nord-Koreas leder har også møtt de økte spenningene med å anklage Sør-Korea og USA for provoserende fremferd. En fremferd han påstår kan presse regionen til randen av et «et inferno av atomkrig».
Kina ber om tilbakeholdenhet
Kina, med sin grense til Koreahalvøya, har interesse av å unngå en væpnet konfrontasjon mellom de to landene. En talsperson fra det kinesiske utenriksdepartementet ber de to landene om å vise tilbakeholdenhet og oppfordrer til dialog. Dette for å unngå videre eskalering av situasjonen. Som et av få land som har opprettholdt et formelt samarbeid med Nord-Korea, kan man håpe at Kinas uttalelser vil bidra til å legge press på Kim Jong-un til å avstå fra militære angrep.