USA regnes som den klart største militærmakten i verden. Størrelsen på, innretningen av og målsetningene for USAs forsvar har derimot endret seg betydelig igjennom landets 250 år lange historie.
Historien til USAs militære styrker henger tett sammen med landets historie for øvrig. I frigjøringskrigen mot Storbritannia var etableringen av et nasjonalt forsvar noe av det første de amerikanske revolusjonære måtte få i stand. Flere av dagens forsvarsgrener har sine røtter i de militære styrkene som ble opprettet under revolusjonskrigen.
Det amerikanske militæret fortsatte å spille en viktig rolle i den nye statens etterfølgende ekspansjon i Nord-Amerika, i landets borgerkrig (1861 – 1865), og som et verktøy for en stadig mer selvhevdende nasjon internasjonalt.
Isolasjon, selvhevdelse og intervensjon
Igjennom mye av USAs historie har tanken om amerikansk isolasjonisme stått sterkt. Størstedelene av 1800-tallet og til et godt stykke ut i det tyvende århundret mente mange amerikanere at landet ikke hadde noe interesse av å legge seg opp eventuelle konflikter som måtte stå mellom stater i «den gamle verden».
Til gjengjeld ble USA stadig mer selvhevdende på sine side av Atlanteren. Den såkalte Monroe-doktrinen fra 1823 slo fast at USA ville beskytte søramerikanske land fra europeisk imperialisme. Det amerikanske standpunktet fikk stor betydning i blant annet de pågående revolusjonene i Latin-Amerika mot europeiske koloniherrer. Mot slutten av 1800-tallet ble imidlertid USAs politikk mot sine naboland i sør mer intervensjonistisk. Både militære og politiske virkemidler ble tatt stadig mer i bruk for å sikre USAs interesser i deres nærområder.
Den amerikanske utenrikspolitikken ble på denne måten sterkt påvirket av landets militære kapasitet. Mens landet ikke ønsket å blande seg i konfliktene med større stormakter i Europa, ble USA stadig mer selvhevdende overfor sine naboland, i takt med større militære kapasitet. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 var det fremdeles amerikansk isolasjonisme som var den herskende tanken. Dette endret seg heller ikke etter at USA ble med i krigen på ententmaktenes sides i 1917.
Den andre verdenskrig skulle representere et veiskille for amerikansk sikkerhets- og forsvarspolitikk. USA hadde vært verdens største økonomi siden slutten av 1800-tallet, og hadde på midten av 1900-tallet også blitt verdens største militærmakt. Nå var amerikansk isolasjonspolitikk helt over. Etter Den andre verdenskrig skulle ikke USA trekke seg tilbake fra den internasjonale scenen, men derimot dominere den.
Verdensener i militærmakt
I dag regnes USA som verdens klart største militærmakt. Det finnes imidlertid ingen presis metode for å regne ut et lands militære styrke, og man måler militærmakt ved bruk av forskjellige parametere. I siste instans kan bare et lands forsvarsstyrker måles i evnen til å påføre en militær motstander tap. Heldigvis er mellomstatlige kriger noe som tilhører sjeldenhetene. Når man snakker om militærmakt bruker man derfor gjerne mer håndgripelige kjennetegn for å beskrive et lands militærmakt.
Et tall som er lett å ta utgangspunkt i er antallet soldater. Her kan man skille mellom dem som til enhver tid tjenestegjør i uniform, og på den andre siden de som er tilgjengelige, og gjerne trent, til å kunne kalles inn på kort varsel. Førstnevnte kalles gjerne for et lands aktive personell, mens sistnevnte refereres til som reserve. USAs militære består av cirka 1,3 millioner stående styrker, og rundt 800 000 i reserve innen utgangen av 2024. USA er med dette verdens tredje største målt i totalt personell, bak Kina og India.
Det som først og fremst brukes som uttrykk for USAs militære dominans er det amerikanske forsvarsbudsjettet. Med en størrelsesorden på over 900 milliarder dollar er USA sitt forsvarsbudsjett større enn de neste ni landene på listen sammenlagt. Med dette står USA for omtrent 40% av alle forsvarsutgifter i verden i 2024. Også i relativ forstand er USA sitt forsvarsbudsjett stort og utgjør omtrent 3,2% av landets BNP. Til sammenligning brukte Norge 2,2% av sitt BNP på forsvaret i 2024.
Også innen materiell og teknologi har USA lenge vært ledende. Dette henger naturligvis tett sammen med det økonomiske handlingsrommet som forsvarsbudsjettet gir. USA har også dratt veksel på sterke amerikanske fagmiljø og kunnskapsutveksling internt mellom allierte. Utviklingen, og opprettholdelsen, av det amerikansk atomvåpenarsenalet har her vært særlig viktig historisk. Innen utgangen av 2024 hadde USA omtrent 5177 atomvåpen, kun «slått» av Russland med sine 5459.
Internasjonal tilstedeværelse
USA er det landet i verden med flest militærbaser på andre staters territorium. Med rundt 800 baser i 80 land har USA en sterkt militær tilstedeværelse internasjonalt. Per 2021 regnes det med at rundt 166 000 amerikanske soldater er utstasjonert utenfor landets grenser. Bakgrunnen for de internasjonale deployeringene har variert, og siden Den annen verdenskrig har antallet soldater utstasjonert gått i bølger.
Det tok ikke lang tid fra Den andre verdenskrig ble erklært over, til de to nye supermaktene, Sovjetunionen og USA, gikk inn i en kald krig. Det amerikanske forsvaret ble dimensjonert på bakgrunn av den nye konflikten. Naturlig nok førte slutten av andre verdenskrig til en kraftig demobilisering. I 1947 var tallet aktive tjenestegjørende nede til omtrent 1,5 millioner, ned fra totalt 12 millioner under krigen. Likevel var dette første gang det amerikanske forsvaret var større etter en krig enn hva det hadde vært da krigen startet.
Utover Den kalde krigen ble USA stadig mer intervensjonistisk i utenrikspolitikken. Spesielt var det viktig å støtte anti-kommunistiske krefter og motarbeide sovjetiske innflytelse, i tråd med den såkalte Truman-doktrinen. Dette førte til at USA gikk inn i Koreakrigen i 1950 og i Vietnamkrigen i 1965. Spesielt sistnevnte krig kom til å sette dype spor, både i amerikansk politikk og i samfunnet for øvrig.
På det meste var nærmere 600 000 amerikanske soldater tilstede i Vietnam, og rundt 58 000 døde. På hjemmebane ble den amerikanske involveringen etter hvert svært upopulær, blant annet på bakgrunn av at verneplikt ble tatt i bruk. Omtrent 2,2 millioner amerikanere ble under Vietnamkrigen kalt inn som følge av «the draft». Enda flere meldte seg frivillig for å ikke risikere å bli kalt inn til de mest utsatte avdelingene. Siden 1973 har verneplikten i USA ikke blitt tatt i bruk.
USAs seks forsvarsgrener
USA væpnede styrker består av seks forsvarsgrener. Disse er US Army, US Navy, US Air Force, US Marine Corps, US Space Force og US Coast Guard. Av disse er den amerikanske hæren klart størst i antall aktiv tjenestegjørende, med rundt 470 000 soldater. I tillegg til ordinære reservestyrker utgjør også den amerikanske nasjonalgarden en viktig reserve til den amerikanske hæren.
Med nærmere 330 000 innrullerte skal nasjonalgarden kunne kalles inn ved behov. Historien til nasjonalgarden strekker seg helt tilbake til de frivillige militsgruppene under uavhengighetskrigen. Forholdet mellom hæren og nasjonalgarden har lenge vært gjenstand for diskusjon. Spesielt har diskusjonen stått om hvem som skal kontrollere sistnevnte. Nasjonalgarden er i første instans underlagt delstatenes kontroll, men soldatene kan også underlegges de føderale myndighetene under gitte omstendigheter.
Det amerikanske marinekorpset er kanskje det som er mest kjent i utenlandske deployeringer. Tradisjonelt en amfibisk styrke med rask responstid, har marinekorpset vært mye brukt i internasjonale operasjoner. Totalt består marinekorpset av omtrent 180 000 soldater, og reserven er forholdsvis liten med kun 38 000.
Med 340 000 aktive styrker, 296 operative fartøyer og rundt 4000 fly regnes den amerikanske marinen som verdens mektigste. Målt i antall fartøy ble USA forbigått av Kina i 2020, men sistnevntes marine består i all hovedsak av mindre skip. USA besitter 11 av verdens 22 hangarskip.
USA har også verdens største flyvåpen, og det med god margin. Til gjengjeld er også det amerikanske luftforsvarets budsjett større enn de neste ti på listen. Luftforsvarets andel av det amerikanske forsvarsbudsjettet er i seg selv større enn samtlige andre forsvarsbudsjett i verden, med unntak av det kinesiske. Totalt 5000 luftfartøy inngår i flåten.
Organisering og hierarki
Presidenten i USA er tillagt øverste kommando over landets militære styrker. Sivil kontroll av militæret er sikret ved at presidenten utøver sin kommando igjennom ministeren ansvarlig for den respektive forsvarsgrenen. De øverste militære lederne utgjør dermed rådgivere for presidenten og regjeringen. Fremst blant disse står Den militære sjefsnemd (eng. Joint Chief of Staff), som ledes av det som tilsvarer en forsvarssjef.
Det amerikanske forsvarsdepartementet er det ansvarlig departement for landets militære. Med omtrent 2,85 millioner ansatte, både militært og sivilt, er dette en av verdens største arbeidsgivere. Forsvarsministeren (eng. Secretary of Defence) er øverste sivile leder, og kun underlagt presidenten. I tillegg er det tre underdepartementer, hver ledet av en understatsråd (eng. Under Secretary), som har ansvar for de seks forsvarsgrenene.
Det amerikanske forsvaret organisert i elleve forskjellige kommandosentre. Syv av disse har et geografisk ansvarsområde, mens de siste fire har et funksjonelt avgrenset ansvarsområde. Et eksempel på sistnevnte er US Strategic Command som blant annet har ansvar for utplassering av USAs atomvåpen, såkalt strategisk avskrekking. På denne måten utøves kommando ved at presidenten eller ansvarlig minister gir sine ordrer til ansvarlig kommandosenter, som deretter iverksetter.
Det amerikanske forsvaret i fremtiden
Diskusjonen rundt USAs militærmakt har utviklet seg i takt med en endret sikkerhetspolitisk situasjon internasjonalt. Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og Israels krigføring på Gaza og mot Iran og Irans «motstandsakse», har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og Midtøsten fundamentalt. Derfor vil amerikansk tilstedeværelse i begge disse regionene fortsette. Men hvordan denne tilstedeværelsen vil se ut gjenstår å se. Dette er fordi Kina er nå en global stormakt som utfordrer USA. Kina er allerede godt i gang med en stor militære oppbygging, og USA må derfor innrette sitt forsvar for å møte denne trusselen.
Det betyr at fremtidens amerikanske militærmakt vil fokusere på å utvikle og operasjonalisere konsepter som «Agile Combat Employment» (ACE). De vil også investere i autonome og AI-drevne systemer (for eksempel autonome droner som skal operere sammen med bemannede fly), sjettegenerasjons jagerfly (F-47) og nytt bombefly (B-21 Raider). President Trump annonserte nylig planer for å utvikle et rombasert missilforsvarssystem kalt «Golden Dome». Rombaserte kapasiteter vil spille en større og større rolle i fremtidens krigføring. Det er derfor stor grunn til å forvente at USA vil investere store summer i utviklingen av denne type kapasiteter i fremtiden.
Mye av det overnevnte er fortsatt i utviklingsstadiet, men det gir en tydelig pekepinn på retningen til det amerikanske forsvaret.