Trender i krig og konflikt

Krig og konflikt har i stor grad fulgt oss gjennom hele menneskets historie. Men krig er ikke et statisk fenomen. Hvordan har krig og konflikt endret seg?

En mann med våpen løper i ruinene av en syrisk by.
Borgerkrigen i Syria er en av de dødeligste krigene i vår tid. Foto: REUTERS / Goran Tomasevic (CC BY 2.0).

Introduksjon til tema

Krig kan på mange måter sies å være en normaltilstand i menneskets historie. Opp gjennom historien, har krig forfulgt både nasjonal og internasjonal politikk, og det har i stor grad vært med å forme både vår historie, politikk og samfunn. Mye har imidlertid skjedd på veien.

Krig mellom ulike stater er blitt betydelig mindre vanlig de siste tiårene. I dag er de aller fleste kriger borgerkriger. Slagmarken har også endret seg. Det er ikke lenger bare på bakken, i lufta eller i sjøen at krigen utkjempes. Den finner også sted i cyberrommet og verdensrommet. Virkemidlene som tas i bruk er blitt mange og komplekse, ofte av høyteknologisk karater.

Historisk bakgrunn

Ser vi på det vi kaller dokumentert historie – altså den delen av vår historie der det finnes skriftlige kilder – har det vært fred i 268 av 3400 år i følge boken «What every person should know about war» av Chris Hedges. Det tilsvarer omtrent åtte prosent av vår historie. Det reelle tallet er nok enda lavere, for fred i denne sammenheng defineres som «fravær av krig med over 1000 drepte per år». Dermed har det antakeligvis også i disse årene vært mindre konflikter og voldelige sammenstøt.

Gjennom det tyvende århundre, med sine to verdenskriger, mistet minst 108 millioner mennesker livet i krig. Allerede på 1990-tallet så man tegn på at verden var på vei til å bli fredeligere. En nedgang i både antall kriger og antall drepte fulgte på tidlig 2000-tallet. Lenge så det ut til at verden faktisk var blitt et fredeligere sted.

De siste årene har vi imidlertid sett en urovekkende trend. Vision of Humanity publiserer årlig Global Peace Index, der de ser på hvor (lite) fredelig verden er. I følge deres rapport for 2020, har verden blitt mindre fredelig i fire av de siste fem årene.

Begrepsavklaring

Krig

Defineres gjerne som en væpnet konflikt mellom to eller flere parter. De ulike partene kan være for eksempel stater, befolkningsgrupper, stammer, terrorgrupper eller lignende. Spørsmålet om når en væpnet konflikt går over til å defineres som krig, er likevel ikke helt klart.

Mange forskningsmiljøer klassifiserer konflikter ut ifra antall drepte per år. En typisk definisjon på krig er at flere enn 1000 mennesker blir drept i løpet av et år i en væpnet konflikt. Dersom det er færre en 1000, snakker vi gjerne om en konflikt.

Mellomstatlig krig

Krig mellom to eller flere stater.

Borgerkrig

Krig mellom parter fra samme land. Det finnes ulike former for borgerkrig.

Nasjonale borgerkriger er mellom regjeringen i en stat og en organisert gruppe av befolkningen. Her er målet kontroll over statsmakten.

Regionale borgerkriger foregår mellom regjeringen og en organisert gruppe av befolkningen, eller to eller flere organiserte grupperinger i samme land. Her er målet kontroll over lokale styresett eller total løsrivelse fra en større enhet.

Internasjonaliserte borgerkriger er kriger der eksterne stater eller grupper involverer seg i konflikten på ulike måter.

Hva er krig?

  • Væpnet konflikt mellom to eller flere parter
  • Partene kan være stater, folkegrupper, stammer, terrorgrupper e.l.
  • Flere enn 1000 drepte i løpet av et år

Ulike trender

Uppsala Conflict Data Program (UCDP) har laget flere interessante oversikter over trender og utvikling i krigføring. Dersom man tar for seg all væpnet konflikt der minst én stats styresmakter er involvert, og over 25 mennesker er drept per år, har det vært 259 væpnede konflikter i verden siden slutten på Den andre verdenskrig.

Dersom man studerer disse konfliktene litt nærmere, blir flere trender tydelige. For det første har det vært en endring i type kriger. Nær halvparten av konfliktene i årene rett etter krigen var mellom stater eller kolonikriger. Mellomstatlige kriger har vi sett gradvis færre av, og kolonikriger forsvant fullstendig på midten av 1970-tallet. Dette skyldes i all hovedsak FNs resolusjon om avkolonisering i 1960, som ga de tidligere koloniene selvstendighet. Parallelt med nedgangen i mellomstatlige konflikter og kolonikriger, har det vært en kraftig økning i antall borgerkriger.

En annen tydelig trend, er at det har vært en jevn oppgang i antall væpnede konflikter etter 1946. I løpet av det første tiåret etter slutten på Den kalde krigen falt imidlertid antall konflikter med over 60 %, men de siste årene har tallet igjen krøpet oppover.

Statistikk som viser antall og type konflikter siden 1946.
Diagram hentet fra Pettersson, Therese & Magnus Öberg (2020) Organized violence, 1989-2019. Journal of Peace Research 57(4).

Færre dør i krig

Man skulle tro at jo flere konflikter vi har, jo flere drepte ville vi få. Dette har imidlertid vist seg å ikke alltid være tilfellet. Selv om det var svært få konflikter på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet, var disse noen av de dødeligste verden har vært vitne til. Antall drepte som resultat av væpnet konflikt nådde en topp på tidlig 1950-tallet da blant annet den kinesiske borgerkrigen og Koreakrigen fant sted. Siden da har tallet falt drastisk.

At færre blir drept som følge av konflikt kan knyttes til flere faktorer. For det første har det blitt utviklet flere presisjonsvåpen som i større grad gjør at man kan ta ut militære mål og redusere sivile tap. I tillegg har det vært en internasjonal normutvikling der man ikke ønsker å ramme sivile i krig mer enn absolutt nødvendig.

Legevitenskapen har også kommet mye lengre. Man klarer derfor å redde flere av de som blir såret i krig enn tidligere. Videre er dagens kriger ikke totale kriger på samme måte som for eksempel de to verdenskrigene, der hele befolkningen og samfunnet for øvrig ble mobilisert til krigsinnsats. Krig fører likevel til alvorlige humanitære kriser verden over.

Statistikk som viser antall drepte i voldelige konflikter mellom 1946 og 2016. Grafen viser en tydelig nedadgående tendens.
Graf hentet fra Lacina, Bethany & Nils Petter Gleditsch (2005) Monitoring trends in global combat: A new dataset of battle deaths’, European Journal of Population 21(2–3): 145–166.

Krigføringsmetoder

Metodene for krigføring har gjennom tidene hatt flere revolusjoner. Oppfinnelsen av krutt markerte den første store overgangen. De siste 70 årene har det skjedd en voldsom utvikling på svært kort tid. Dette henger sammen med den teknologiske revolusjonen vi har vært vitne til.

Fra 1980-tallet beveger vi oss over i det vi kaller moderne krigføring, som først og fremst kjennetegnes av at informasjonssamfunnet begynner å påvirke militærdoktriner. Selv om våpnene i all hovedsak er de samme som tidligere, har bruken endret seg ettersom teknologien har utviklet seg.

Etter slutten på Den kalde krigen har de fleste land redusert forsvarsbudsjettene kraftig. Tapstoleransen både for sivile og for egne soldater er også lav. Disse faktorene gjør at det legges stor vekt på å bruke moderne teknologi som datamaskiner, droner, sensorer, satellittnavigasjon, overvåkningssatellitter og presisjonsvåpen, for å skaffe seg informasjonsoverlegenhet og unngå tap.

Hybrid krigføring

Hybrid krigføring har blitt et trendord i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Hybrid krigføring kjennetegnes av at den kombinerer tradisjonelle og ikke-tradisjonelle krigsvirkemidler. Her kan man for eksempel ta i bruk en kombinasjon av ulike politiske-, militære-, sivile-, og informasjonsvirkemidler.

Med utviklingen av hybrid krigføring, har også slagmarken endret seg. Krigen utspiller seg ikke lenger kun på land, i sjøen eller luften, men også på det politiske og diplomatiske plan, innenfor kulturlivet, informasjonssfæren og cyberrommet. Informasjon og propaganda har derfor blitt enda viktigere virkemidler.

 

En stor gruppe menn i uniform, ute, det er gress på bakken
Annekteringen av Krim-halvøya i 2014 regnes som en svært vellykket gjennomføring av hybrid krigføring. Foto: Anton Holoborodko (CC BY-SA 3.0).

Dagens situasjon

I den siste rapporten fra Prio angående trender i væpnet konflikt, var det i 2019 54 pågående konflikter. Syv av disse regnes som kriger. Dette er blant de høyeste tallene vi har sett siden slutten på Den andre verdenskrig. At antall konflikter går opp, påvirker naturligvis også hvor fredelig verden er.

I følge Vision of Humanity har fredeligheten i verden forverret seg det siste året. Dette skjer i stor grad som følge av usikkerhet og spenninger i forbindelse koronapandemien. Landene som rangeres som de minst fredelige i verden, er også land som har vært offer for brutale kriger i flere år, nemlig Afghanistan, Syria, Irak, Sør-Sudan og Jemen.

Afghanistan regnes som den dødeligste konflikten i verden, og står for 60 % av alle konfliktrelaterte dødsfall i følge Prio. Til tross for urovekkende høye dødstall i konflikter verden over, har antall drepte i væpnet konflikt blitt halvert siden forrige topp i 2016.

En veibombe sprenger i bakgrunnen, og forgrunnen ser vi afghansk militære.
Det afghanske militæret nøytraliserer en veibombe i Helmand provinsen i Afghanistan. Foto: Al Jazeera English/Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.0).

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.