Trender i krig og konflikt

Ser vi på den delen av historien som er dokumentert gjennom skriftlige kilder, har det ifølge Chris Hedges’ bok What Every Person Should Know About War kun vært fred i 268 av de siste 3400 årene. Det tilsvarer omtrent åtte prosent av historien. Det faktiske tallet er trolig enda lavere, ettersom «fred» her defineres som fravær av krig med over 1000 drepte per år. Med andre ord kan det også i disse årene ha forekommet mindre konflikter og voldelige hendelser. Dette viser at krig og konflikt i stor grad har vært en vedvarende og uunngåelig del av menneskets historie.

Krigføring har gjennomgått store endringer gjennom historien. I første halvdel av 1900-tallet ble krigene langt mer brutale og dødelige, drevet fram av ny teknologi og moderne våpensystemer. Til sammen mistet minst 108 millioner mennesker livet i første og andre verdenskrig. Etterkrigstiden førte til opprettelsen av institusjoner og avtaler som skulle forebygge framtidige storkonflikter. På 1990-tallet begynte det å komme tegn til at verden gikk i en mer fredelig retning. Antallet kriger og krigsrelaterte dødsfall falt utover på 2000-tallet, og i en periode kunne det virke som om verden faktisk var blitt et fredeligere sted.

Det siste tiåret har derimot pilene pekt i feil retning. Vision of Humanity publiserer årlig Global Peace Index, der de ser på hvor (lite) fredelig verden er. I følge rapporten for 2026 har verden blitt mindre fredelig for tolvte år på rad, og den globale fredeligheten er nå på sitt laveste nivå siden indeksen ble opprettet i 2007.

Krig

Krig defineres gjerne som en væpnet konflikt mellom to eller flere parter. De ulike partene kan være for eksempel stater, befolkningsgrupper, stammer, terrorgrupper eller lignende. Spørsmålet om når en væpnet konflikt går over til å defineres som krig, er likevel ikke helt klart.

Mange forskningsmiljøer klassifiserer konflikter ut ifra antall drepte per år. En typisk definisjon på krig er at flere enn 1000 mennesker blir drept i løpet av et år i en væpnet konflikt. Dersom det er færre en 1000, snakker vi gjerne om en konflikt.

Mellomstatlig krig

Krig mellom to eller flere stater.

Borgerkrig

Krig mellom parter fra samme land. Det finnes ulike former for borgerkrig.

Nasjonale borgerkriger er krig mellom regjeringen i en stat og en organisert gruppe av befolkningen. Her er målet kontroll over statsmakten.

Regionale borgerkriger foregår mellom regjeringen og en organisert gruppe av befolkningen, eller to eller flere organiserte grupperinger i samme land. Her er målet kontroll over lokale styresett eller total løsrivelse fra en større enhet, som for eksempel å danne en uavhengig stat.

Internasjonaliserte borgerkriger er kriger der eksterne stater eller grupper involverer seg i konflikten på ulike måter.

Uppsala Conflict Data Program (UCDP) har laget flere oversikter over trender og utvikling i krigføring. Dersom man tar for seg all væpnet konflikt der minst én stats styresmakter er involvert, og over 25 mennesker er drept per år, har det vært minst 259 væpnede konflikter i verden siden slutten på Den andre verdenskrig.

Dersom man studerer disse konfliktene litt nærmere, blir flere trender tydelige. For det første har det vært en endring i type kriger. Nær halvparten av konfliktene i årene rett etter Den andre verdenskrig var mellom stater eller kolonikriger. Mellomstatlige kriger har vi sett gradvis færre av, og kolonikriger forsvant fullstendig på midten av 1970-tallet. Dette skyldes i all hovedsak FNs resolusjon om avkolonisering i 1960, som ga de tidligere koloniene selvstendighet. Parallelt med nedgangen i mellomstatlige konflikter og kolonikriger, har det vært en kraftig økning i antall borgerkriger.

En annen tydelig trend, er at det har vært en jevn oppgang i antall væpnede konflikter etter 1946. I løpet av det første tiåret etter slutten på Den kalde krigen falt imidlertid antall konflikter med over 60 %, men de siste årene har tallet skutt i været. I 2025 registrerte UCDP 65 aktive konflikter der minst én stat var involvert, det høyeste antallet siden målingene startet i 1946. Mest urovekkende er at mellomstatlige konflikter er på full fart tilbake: antallet doblet seg to år på rad, og for første gang siden 1987 passerte to mellomstatlige konflikter terskelen for krig i samme år, nemlig krigen mellom Russland og Ukraina og krigen mellom Iran og Israel.

Færre dør i krig?

Man skulle kanskje tro at et høyere antall konflikter ville føre til flere drepte, men det har vist seg at dette ikke alltid stemmer. Til tross for at det var relativt få væpnede konflikter mot slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet, var disse blant de mest dødelige verden har sett. Antallet drepte som følge av krig nådde en topp tidlig på 1950-tallet, blant annet som følge av den kinesiske borgerkrigen og Koreakrigen. I tiårene som fulgte falt dødstallene knyttet til væpnet konflikt kraftig.

At færre mennesker ble drept i krig og konflikt kan forklares av flere faktorer. For det første har utviklingen av presisjonsvåpen gjort det mulig å ramme militære mål mer nøyaktig og dermed redusere sivile tap. I tillegg har det skjedd en utvikling i internasjonale normer og lover, som i større grad vektlegger beskyttelse av sivile og begrensning av unødig vold i krig. Legevitenskapen har også kommet mye lengre, slik at flere av de som blir såret i krig kan reddes.

De siste 15 årene har imidlertid trenden snudd. I 2025 registrerte UCDP nesten 245 000 drepte i organisert vold, en kraftig økning fra året før. Mye av økningen skyldes storskala vold mot sivile i Sudan, som nådde det høyeste nivået siden folkemordet i Rwanda i 1994. Krig fører dessuten til alvorlige humanitære kriser verden over, med konsekvenser som strekker seg langt utover de direkte dødstallene.

Krigføringsmetoder

Metodene for krigføring har gjennom tidene hatt flere revolusjoner. Oppfinnelsen av krutt markerte den første store overgangen, mens de siste 70 årene har det skjedd en voldsom utvikling på svært kort tid. Dette henger sammen med den teknologiske revolusjonen vi har vært vitne til.

Fra 1980-tallet beveger vi oss over i det vi kaller moderne krigføring, som først og fremst kjennetegnes av at informasjonssamfunnet begynner å påvirke militærdoktriner. Det legges stor vekt på å bruke teknologi som datamaskiner, droner, sensorer, satellittnavigasjon, overvåkningssatellitter og presisjonsvåpen, for å skaffe seg informasjonsoverlegenhet og unngå tap.

Krigen i Ukraina har blitt et utstillingsvindu for hvor raskt denne utviklingen nå går. Billige droner står i dag for størstedelen av tapene på slagmarken, og til sjøs har ubemannede båter presset den russiske Svartehavsflåten vekk fra store deler av Svartehavet. Bakkeroboter har gått fra å være sjeldne eksperimenter til standardutstyr som frakter forsyninger, evakuerer sårede og i økende grad deltar i strid. Våren 2026 ble det skrevet krigshistorie da ukrainske styrker for første gang inntok en russisk stilling utelukkende ved hjelp av roboter og droner. Kunstig intelligens brukes samtidig til å identifisere og velge ut mål på sekunder, en prosess som tidligere kunne ta over et døgn og reiser vanskelige etiske spørsmål om hvem som har ansvaret når maskiner tar beslutninger om liv og død.

Moderne krigføring er også helt avhengig av verdensrommet. Satellitter brukes til navigasjon, kommunikasjon og overvåkning, og det kommersielle satellittnettverket Starlink har vært selve ryggraden i ukrainsk militær kommunikasjon og dronestyring. Kritisk militær infrastruktur kontrolleres dermed i økende grad av private selskaper. Samtidig er jamming av GPS-signaler blitt hverdagskost, noe som også jevnlig merkes av fly over Øst-Finnmark. Nedrustningstrenden fra 1990-tallet er snudd på hodet: i 2025 nådde de globale forsvarsutgiftene rekordhøye 2900 milliarder dollar, og NATO har satt som nytt mål at medlemslandene skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet.

Hybrid krigføring

Hybrid krigføring har blitt et trendord i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Hybrid krigføring kjennetegnes av at den kombinerer tradisjonelle og ikke-tradisjonelle krigsvirkemidler. Her kan man for eksempel ta i bruk en kombinasjon av ulike politiske-, militære-, sivile-, og informasjonsvirkemidler.

Med utviklingen av hybrid krigføring, har også slagmarken endret seg. Krigen utspiller seg ikke lenger kun på land, i sjøen eller luften, men også på det politiske og diplomatiske plan, innenfor kulturlivet, informasjonssfæren og cyberrommet. Informasjon og propaganda har derfor blitt enda viktigere virkemidler.

Verden opplever nå et voldsnivå vi ikke har sett siden tiden etter andre verdenskrig. Etter at 2024 satte rekord i antall statlige væpnede konflikter, ble rekorden slått igjen i 2025. Ifølge PRIOs siste rapport om trender i væpnet konflikt er dette ikke en midlertidig topp, men del av en lengre utvikling hvor verden ser ut til å ha etablert seg på et nytt og høyere nivå av vold.

Krigen som brøt ut mellom USA, Israel og Iran i februar 2026, illustrerer tilbakekomsten av konflikt mellom stater. Samtidig fortsetter krigen i Ukraina inn i sitt femte år, krigen på Gaza pågår fremdeles i Juli 2026, og borgerkrigen i Sudan har utviklet seg til å bli verdens største humanitære krise. I følge Vision of Humanity er verden mindre fredelig enn på noe tidspunkt siden Global Peace Index først ble publisert. For første gang rangeres Russland som verdens minst fredelige land, fulgt av Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Ukraina og Israel. Dette er land som alle har vært preget av brutale kriger over flere år. Grunnlaget for nye kriger legges ofte mens en krig pågår. Det betyr at land som rammes av krig, ofte står i fare for å havne i nye konflikter. Når krig først bryter ut, viser det seg å være vanskelig å oppnå varig fred.

Konfliktene griper også i økende grad inn i hverandre. Antallet land som er involvert i konflikter utenfor egne grenser, har nesten doblet seg siden 2008. Ifølge PRIOs siste analyser er det globale sikkerhetsbildet ikke i bedring, det er i ferd med å fragmenteres. Uten et vedvarende internasjonalt engasjement vil risikoen for sivile, regional stabilitet og den internasjonale orden bare øke.