Den demokratiske republikken Kongo er et land preget av tilbakevendende krig og konflikter helt fra sin tid som europeisk koloni. Nå er landet også rammet av den største sultkatastrofen i verden. Er det håp om en bedre framtid?
Det har flere ganger vært optimisme for at landet endelig skulle få ro. Fredsavtaler og demokratiske valg har vært på dagsorden gjentatte ganger gjennom 2000-tallet. Likevel har væpnede konflikter, humanitære kriser, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd fortsatt å dominere landet.
Historisk overblikk
Kongos fortid som en europeisk koloni under Kong Leopold II og Belgia etterlot landet med en svekket infrastruktur og et svakt statsapparat. Videre forverret Mobutus langvarige diktatur fra 1965 situasjonen med en korrupt og voldelig styreform. Konflikten eskalerte ytterligere etter folkemordet i Rwanda i 1994. Dette førte til et stort antall flyktninger og etableringen av væpnede grupper, som resulterte i den første Kongo-krigen. Denne og påfølgende konflikter har medført millioner av dødsfall og forsterkede etniske skiller som fortsetter å være gjeldende i dag.
Situasjonen øst i landet
Øst-Kongo er på mange måter episenteret for landets vedvarende konflikter og har vært preget av ekstrem vold og ustabilitet i flere tiår. Regionen er rik på verdifulle naturressurser som gull, diamanter og kobolt. Dette har gjort den til et attraktivt mål for både lokale og utenlandske aktører. Denne ressursrikdommen har bidratt til å drive konflikten, med væpnede kriminelle grupper som kjemper om kontroll over gruveområdene.
Den militante opprørsgruppen M23-gruppen, som ble slått tilbake av FN-styrker i 2013, gjenopptok sin virksomhet i 2017. Utviklingen har forverret situasjonen i landet ytterligere. M23 er kjent for sin godt organiserte militære struktur, og er i dag tungt bevæpnet. Gruppen har tatt kontroll over flere strategisk viktige områder, inkludert områder rundt provinsens hovedstad, Goma. Dette har ført til økt usikkerhet og frykt blant lokalbefolkningen, da man ser gjentatte angrep og drap på sivile.
Ustabilt forhold med naboland
Kongos relasjoner med sine naboer, spesielt Rwanda, Uganda og Burundi, er preget av mistillit, men også av politiske og økonomiske interesser. Disse landene har historisk vært involvert i Kongos indre konflikter, enten direkte eller gjennom støtte til ulike væpnede grupper. Denne komplekse dynamikken har sett ut til å forlenge og komplisere konfliktens gang. Utenlandske militærstyrker fra naboland som Uganda og Burundi, invitert av Kongos president Tshisekedi for å bekjempe opprørsgrupper, har også bidratt til å komplisere dynamikken i regionen.
Rwandas president Paul Kagame har uttrykt bekymring over denne utviklingen av flere grunner. Rwanda har, som sine naboer, også økonomiske interesser i Øst-Kongo. Men Kagame beskylder i tillegg Kongo for å støtte opprørsgruppen FDLR, en etterlevning av hutu-militsen som var ansvarlig for folkemordet i Rwanda. Kongos president har på sin side anklaget Rwanda for å støtte M23.
Hvordan partene valgte å gå videre med situasjonen hadde potensial til ulike utfall. For eksempel ble en regional militær styrke, hvor også Kenya er med, satt til å kjempe M23-gruppen gjennom et fredsbevarende oppdrag fra november 2022. Å få Rwanda med på dette kunne ført til økt samarbeid i regionen. Situasjonen per nå er likevel en opptrappet konflikt mellom nabolandene i en allerede humanitær krise. FN advarer på sin side at videre eskalering av konflikten kan føre til krig på samme nivå som den første og andre Kongo-krigen.
Den humanitære situasjonen
Kongo står overfor en omfattende humanitær krise. Over 27 millioner mennesker er rammet av sult, og millioner er på flukt fra vold og ustabilitet. Seksuelle overgrep og andre grove menneskerettighetsbrudd er utbredt. I tillegg fortsetter straffefrihet for disse handlingene å være et betydelig hinder for fred og forsoning. FN-styrkene i landet, til tross for sitt mandat om å beskytte sivile, har også møtt kritikk og utfordringer.
Det har de siste årene foregått en rekke demonstrasjoner mot FN-styrkene, og det er ønske om at tilbaketrekkingen skal fremskyndes. Dette baseres på anklager om at de ikke har klart å beskytte sivilbefolkningen slik de var ment til å gjøre. Videre endte det som i utgangspunktet var en fredelig demonstrasjon mot FN-styrkene i august med 56 drepte etter at regjeringsstyrkene brukte skarpe skudd mot demonstrantene. Flere regjeringssoldater ble derfor i oktober dømt av en krigsdomstol i Kongo.
Komplekst og flerdimensjonalt
Situasjonen i DR Kongo er kompleks og flerdimensjonal, preget av historiske sår, etniske spenninger og en skjør politisk og økonomisk struktur. Selv om det er håp om forbedring gjennom regionalt samarbeid og internasjonale innsatser, er veien til varig fred og stabilitet full av utfordringer. For Kongo er det nødvendig med en kombinasjon av politisk vilje, regionalt samarbeid og internasjonal støtte for å håndtere de underliggende årsakene til konflikten og arbeide mot en bærekraftig fremtid. Ved det neste presidentvalget 20. desember stiller legen, menneskerettsaktivisten og fredsprisvinneren Denis Mukwege som kandidat. Det har gitt nytt håp for Kongo. Fredsprisvinneren har uttalt at han stiller til valg med et ønske om å redde hjemlandet, og ikke for makt.