Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina har en rekke europeiske stater vendt landet ryggen. Nå søker den russiske presidenten støtte blant afrikanske statsledere.
I slutten av juli tok president Vladimir Putin imot representanter fra 49 afrikanske land til et politisk toppmøte i St. Petersburg for å styrke samarbeidet. For Russland er Afrika strategisk viktig både politisk, økonomisk og militært.
Med Afrikas 54 land og totale befolkning på 1,3 milliarder mennesker, står statene for en stor andel av stemmene i FNs-generalforsamling. De afrikanske landene har i stor grad vært splittet i synet på Russlands krigføring i Ukraina. For Putin er det viktig å overbevise landene om at de ikke skal støtte FNs-fordømmelsen av den russiske angrepskrigen.
Korneksport på agendaen
Et sentralt tema på konferansen var korneksport. Som følge av at Russland nylig trakk seg fra kornavtalen med Ukraina, har det blitt betydelig vanskeligere å få eksportert ukrainsk korn. Avtalen ble i 2022 forhandlet fram på initiativ fra FN og Tyrkia, for å sikre at Ukrainas korneksport ikke skulle bli hindret av krigen. At Russland nå har nektet å fornye avtalen, innebærer at frakteskip ikke lenger kan ta seg trygt inn og ut fra havnene.
Som resultat har prisene på korn, har økt med rundt 20 prosent. Trolig vil afrikanske land rammes hardest av at Russland hindrer ukrainsk korneksport. Derfor var det viktig for Putin å forsøke å berolige statslederne. Blant annet hevdet Putin at Russland er i stand til å erstatte den ukrainske korneksporten til kontinentet. I tillegg lovet han at russiske myndigheter vil kunne sende gratis korn til seks afrikanske land.
Ønsker militært samarbeid
Etter invasjonen i 2022 har Russland vist interesse for et økt militært samarbeid med afrikanske land. Blant annet gjennomførte Russland, Kina og Sør-Afrika en felles militærøvelse utenfor den sørafrikanske kysten.
Putin uttalte at han ønsket å ytterligere styrke det militære samarbeidet mellom Russland og flere afrikanske stater. I sin tale hevdet presidenten at Russland har inngått avtaler om å levere våpen til mer enn 40 afrikanske land, hvorav noen av landene vil motta russiske våpen gratis. Selv forklarte Putin at dette var for å styrke statenes egen sikkerhet og suverenitet.
Når det kommer til den russiske Wagner-gruppen, bestående av leiesoldater, har russiske myndigheter forsikret de afrikanske lederne om at soldatenes virksomhet på kontinentet vil videreføres. Dette til tross for gruppens mislykkede opprør mot presidenten, hvor de krevde avgangen til flere forsvarsledere. Da Wagner-gruppen ble opprettet i 2010, var det blant annet for å tilby militære tjenester rundt om i verden, deriblant på det afrikanske kontinentet. I dag er gruppen til stede i minst fire afrikanske land.
Flere kritiske røster
Til tross for Vladimir Putins forsøk på styrke relasjonen til de afrikanske lederne, ytret flere av dem kritikk mot Russlands krigføring i Ukraina. De minnet Putin om at krigen har store konsekvenser for omverdenen, ikke minst når det gjelder matprisene i afrikanske land. Blant annet uttalte Kongos president at «Nok en gang ber vi om en rask reetablering av freden i Europa».
Et annet tegn som kan tyde på at det afrikanske kontinentet er splittet i synet på Russland, var at en rekke statsledere avstod fra å delta på toppmøtet i St. Petersburg. Bare 17 av Afrikas 54 stats- og regjeringssjefer deltok. I stedet sendte flere av landene representanter med lavere stillinger. Russland på sin side hevdet dette skyldtes press fra vestlige ledere. Under et tilsvarende møte i 2019 deltok til sammenlikning 43 statsledere.
Med svakt oppmøte på konferansen og kritikk mot Putins motvilje mot å videreføre kornavtalen, kan det se ut til at Putins stilling på det afrikanske kontinentet ikke er så sterk som han selv skulle ønske. Likevel kan man anta at de 54 afrikanske landene også fremover vil ha ulike holdninger til Russland og deres krigføring.