Sahel: Fare for ny storkrig?

FN fordømmer statskuppet mot den demokratisk valgte regjeringen i Niger. Nå frykter mange at situasjonen skal føre Sahel inn i en ny storkrig, og gi en oppblomstring av islamistiske terrorgrupper.

Sahel, området sør for den afrikanske Sahara-ørkenen, betegnes ofte som verdens mest konfliktfylte region. Utfordringene statene her står ovenfor er sammensatte. Ekstrem fattigdom, klimautfordringer, internasjonal terrorisme og matmangel er bare noen av stikkordene. Ettersom store deler av befolkningen befinner seg i en desperat situasjon, ser enkelte ingen annen utvei enn å ty til vold for å tilegne seg livsnødvendige ressurser.

Siden 2013 har Mali blitt fulgt tett av verdenssamfunnet, etter at det brøt ut krig mellom islamistiske grupper, separatister og maliske myndigheter. Konflikten har de siste drøyt ti årene vært blant de mest alvorlige konfliktene i Sahel. I dag står regionen igjen ovenfor en potensiell storkrig. Denne gangen med utgangspunkt i Niger.

Hendelsesforløp

I juli 2023 ble presidenten i Niger avsatt i et militærkupp. Presidenten, Mohamed Bazoum, ble arrestert av sine egne livvakter. Kort tid etterpå kunngjorde den militære lederen oberst Amadou Abdramane at forsvaret og sikkerhetsstyrkene i landet var bestemt på å sette en stopper for presidentens regime. Dette hevdet de selv bygger på en misnøye mot regimets mislykkede forsøk på å slå tilbake islamistiske grupper med tilknytning til al-Quaeda og IS (Den islamske stat). Militærkuppet har blitt fordømt av blant annet FN og USA.

Samtidig har opprørerne støtte i deler av befolkningen. Flere tusen mennesker demonstrerte i hovedstaden Niamey til støtte for de militære opprørerne. En stor andel av demonstrantene støtter kuppmakerne fordi de markerer avstand til den gamle kolonimakten, Frankrike. Flere demonstranter har brukt slagordet «Ned med Frankrike», og i slutten av juli ble den franske ambassaden i hovedstaden angrepet.

Ny storkrig?

Blant afrikanske stater er det stor uenighet knyttet til hvordan man skal forholde seg til kuppet i Niger. Samarbeidsorganet De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) har truet med at de kan komme til å bruke militære virkemidler, dersom de militære lederne ikke gir makten tilbake til presidenten. 11 av ECOWAS 15 medlemsstater har gått med på å starte arbeidet med å opprette en militær «beredskapsstyrke» som skal være forberedt på å gripe inn i konflikten dersom de får ordre om det. Tidligere har ECOWAS grepet militært inn i blant annet Liberia og Gambia.

Foreløpig har ECOWAS innført økonomiske sanksjoner og holdt diplomatiske møter med de militære makthaverne i Niger. Møtene anses som et siste forsøk på å komme frem til en fredelig løsning på konflikten. Mens representantene fra ECOWAS krever at det militære styret trekker seg tilbake, foreslår kupplederne en treårig overgangsregjering ledet av dem selv. Med andre ord fremstår konflikten foreløpig fastlåst, og risikoen for en militær konfrontasjon er overhengende.  

Utelukkes fra samarbeid

I etterkant av kuppet har Niger blitt suspendert fra Den afrikanske unionen (AU). Niger er midlertidig utelatt fra å delta i alle organisasjonens organer, deriblant fra arbeidet i komiteer og arbeidsgrupper. Dermed mister landet innflytelse og påvirkningskraft på det afrikanske kontinentet, og settes på sidelinjen av et viktig samarbeidsfellesskap.

Dette skjedde etter at ECOWAS ba AU-kommisjonen om hjelp til å vurdere de sikkerhetspolitiske, økonomiske og sosiale konsekvensene av militær involvering i landet. For at Niger igjen skal kunne tas inn i samarbeidet, krever organisasjonen rettsordenen gjenoppretter i landet.

Mulige konsekvenser

Større terrortrussel

En utbredt frykt blant afrikanske statsledere, men også internasjonale ledere, er at urolighetene i Niger skal føre til en ny oppblomstring blant ulike terrorgrupper. Dersom landet ikke klarer å opprettholde sin innsats mot disse miljøene, risikerer man at også omkringliggende land vil kunne oppleve at ulike terrorgrupperinger igjen vil få sterkere fotfeste. Særlig i kampen mot Boko Haram har Niger vært sentrale.

En lignende effekt så man etter krigsutbruddet i Mali i 2012, hvor en rekke radikale islamistiske grupperinger etablerte seg i landet. Disse hadde blant annet tilknytning til terrororganisasjonene al-Qaida og Den islamske stat i Sahara. Terrornettverkene har spredt seg videre til andre land i regionen, godt hjulpet av det sterke fotfestet i Mali. Mens Sahel i 2007 (før krigen i Mali) bare opplevde 1% av verdens samlede antall terror-relaterte dødsfall, økte tallet til 43% i 2022. Dette viser hvordan krig, sosial og politisk uro og fattigdom kan skape grobunn for ekstremistiske grupperinger.

Nå frykter man at nye uroligheter og samarbeidsproblemer, denne gangen med utgangspunkt i Niger, skal gi islamistiske grupperinger ny framgang i regionen.

Migrasjon

I en rekke år har Niger vært et viktig gjennomfartsland for mennesker som flykter fra krig og fattigdom i Sahel, med et mål om å komme seg til Europa. En vanlig rute har vært å bevege seg gjennom Niger, til Libya og over Middelhavet. EU har samarbeidet med Niger for å forhindre ulovlig migrasjon og menneskehandel. I 2016 innførte presidenten i landet en ny lov mot menneskesmugling, med press så vel som økonomisk støtte fra EU.

Med et nytt militært regime vil disse samarbeidsprogrammene trolig falle sammen. En årsak er at høytstående ledere i det nigerske militæret tidligere har vært sterkt imot loven mot menneskesmugling. Før loven ble iverksatt tjente mange tjenestemenn penger på bestikkelser fra smuglere. Hvis loven oppheves, blir trolig konsekvensen større flyktningstrømmer ut fra regionen, ved at flere legger ut på den farlige ferden over Middelhavet.

Demokratisk tilbakegang

Niger har blitt kalt «den siste demokratiske bastionen» i Sahel. Bazoum kom til makten etter et demokratisk valg i 2021. Dette markerte det første fredelige demokratiske maktskiftet i landets historie. Presidenten har blitt ansett som en av de mest pro-vestlige lederne i Sahel.

FNs generalsekretær Antonio Guterres kom med en tydelig fordømmelse av kuppet, og uttalte: «Slutt å hindre den demokratiske styringen av landet og respekter rettsstaten». Han krevde også at kuppmakerne må løslate Bazoum og gi ham tilbake makten.

Med seks kupp på tre år i Sahel, mener mange at situasjonen i Niger representerer en større trend i regionen, hvor demokratiske valg blir undergravd av væpnede opprørere.

Vil Russland fylle tomrommet?

Forholdet mellom USA og Niger henger nå i en tynn tråd. Amerikanske myndigheter har fordømt kuppet og truet med å kutte all bistand til landet. Flere analytikere spekulerer i om Russland vil komme til å fylle tomrommet, dersom USA skulle miste innflytelse i regionen. Moskva har posisjonert seg som et «antikolonialt» alternativ i Afrika. Siden 2014 har leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen vært utplassert i 19 afrikanske land, deriblant i Mali.

Niger har så langt ikke hatt slike bånd til Russland. Men det nye militærdiktaturet kan ha et annet syn. Fra Russlands perspektiv vil et samarbeid med Niger sannsynligvis være av interesse, blant annet på grunn av at landet er Afrikas nest største uranprodusent. Dette passer inn i den russiske strategien om å få innflytelse i ressursrike land på det afrikanske kontinentet.

Tiden fremover

Mye avhenger av hvordan situasjonen utvikler seg videre. ECOWAS har gjentatt sitt ønske om å finne en diplomatisk løsning. Samtidig har det nye militærstyret i landet beordret væpnede styrker til å gå i maksimal beredskap. Dette fordi kuppmakerne mene det er en økt sannsynlighet for at ECOWAS vil gripe militært inn i landet, ettersom forhandlingene så langt ikke har ført frem.

Med økonomiske sanksjoner og mindre tilgang til nødvendige varer forverres den humanitære situasjonen i landet. Som resultat av Nigerias avgjørelse om å stoppe all krafteksport til Niger, opplever landet en mangel på elektrisitet. I tillegg har matprisene økt betydelig. Blant annet har prisen på ris steget med 17 prosent. Matmangelen antas dermed å stige i tiden fremover. Det er med andre ord ingen tvil om at lokalbefolkningen i Niger også fremover vil merke ringvirkningene av den uavklarte situasjonen i landet.