Introduksjon til Den afrikanske union

Den afrikanske union (AU) arbeider under slagordet «our Africa, our future» og har som mål å bidra til mer samarbeid og solidaritet mellom Afrikas 55 stater. På et kontinent som utgjør over en femtedel av jordas landterritorium, og med en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker, er det lettere sagt enn gjort.

Den afrikanske union har 55 medlemmer, selv om det ifølge FN 54 selvstendige stater i Afrika. Den siste staten er Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (Vest-Sahara). Foto: Wikimedia Commons (Offentlig eie)

Historisk bakgrunn

Om Den afrikanske union:

  • Hovedkvarter: Addis Abeba, Etiopia
  • Leder for formannskapet: Macky Sall (pr. 2022)
  • Leder for kommisjonen: Moussa Faki Mahamar (pr. 2022)
  • President for parlamentet: Fortune Charumbira (pr. 2022)
  • Antall medlemsland: 55
  • Opprettet: 2002

Det har vært flere tidligere forsøk på å samle de afrikanske landene i samarbeidsforum. Kritikken mot disse tidligere forsøkene var imidlertid at de gjorde lite for å beskytte rettighetene og friheten til afrikanske borgere. Den 25. mai 1963 ble AUs forgjenger – Organisasjonen for afrikansk enhet (OAE) stiftet i Addis Abeba i Etiopia av de 32 afrikanske statene som hadde rukket å bli selvstendige.

Flere stater oppsto etter hvert som kolonimaktene trakk seg ut. I dag er alle selvstendige afrikanske land medlemmer.

Veien har vært lang, og ikke uten konflikter. Flere av medlemmene har i perioder vært suspendert på grunn av interne konflikter og uroligheter – for eksempel ble Guinea Bissau og Egypt midlertidig suspendert etter statskuppene i henholdsvis 2012 og 2013. Marokko valgte nylig å gå inn igjen i Den afrikanske union, etter 33 år på utsiden. I 1984 trakk de seg ut med umiddelbar virkning, på grunn av AUs godkjennelse av Vest-Sahara som selvstendig stat. I 2017 trådde de tilbake inn i organisasjonene, som nå teller 55 medlemmer totalt.

Virksomhet

Organisering

Den afrikanske union er en samarbeidsorganisasjon som arbeider for å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i Afrika. AU bygger i stor grad på EU, men utgjør likevel et mindre forpliktende samarbeid enn det man finner i EU. AU har på lik linje som EU et parlament med 265 valgte representanter fra medlemslandene. I tillegg er det utøvende organ med alle statslederne, og et råd bestående av ministre som diskuterer og fatter vedtak om blant annet handel, mat og landbruk. AU har også et administrativt organ, og en domstol.

Det viktigste organet i AUs arbeid med fred og sikkerhet er Freds- og sikkerhetsrådet (Peace and Security Council, PSC). Rådet kan ta beslutninger som er bindende for medlemslandene, og har myndighet til å autorisere fredsbevarende operasjoner på vegne av medlemslandene.

Beslutninger om bruk av militærmakt må derimot følge reglene i folkeretten, og et vedtak av PSC tas dermed i samråd med FNs Sikkerhetsråd. PSC kan også beslutte å innføre sanksjoner i tilfeller av grunnlovsstridige regimeendringer. Rådet har ti medlemmer, hvorav fem velges for tre år og de øvrige for to år.

Den afrikanske unions hovedkvarter i Addis Abeba, Etiopia. Foto: Andrew Moore/Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.0)

Oppgaver

Den afrikanske union er en samarbeidsorganisasjon som arbeider for å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i Afrika. Mye av AUs arbeid er knyttet til helse, som for eksempel behandling og forebygging mot malaria, HIV/AIDS, ebola og nå også Covid-19.

Organisasjonen engasjerer seg i en lang rekke politiske spørsmål. Unionen behandler ofte saker om blant annet demokratisering, konfliktmegling, økning av levestandard og utdanning. Dette er saker som også kan ha stor sikkerhetspolitisk betydning.

Forgjenger til African Union, OAE, hadde et prinsipp om å ikke blande seg inn i statenes indre anliggende. AU har derimot en annen tilnærming, som tar utgangspunkt i synet på at det finnes tilfeller der lokalbefolkningen i et land må beskyttes mot overgrep, enten fra grupper eller politisk styre internt i landet. I artikkel 4 i traktaten heter det at AU har rett til å intervenere i medlemsstater i tilfeller av krigsforbrytelser, folkemord, og forbrytelser mot menneskeheten. En slik avgjørelse vil tas etter anbefaling fra PSC (organisasjonens eget freds- og sikkerhetsråd).

African Union prøvde å mekle i de tidlige stadiene av den libyske borgerkrigen i 2011 og var som organisasjon sterkt imot FNs beslutning om en ikke-flysone over Libya, selv om enkelte medlemmer støttet forslaget. Organisasjonen spilte også en rolle med å gjennomføre presidentvalg og få på plass et nytt styre i Mali etter militærkuppet i 2012. AU samarbeider tett med både EU og FN når de har operasjoner i Afrika, og får støtte av NATO til enkelte av sine egne operasjoner.

Fredsbevarende operasjoner

Et av hovedmålene til AU er å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet på det afrikanske kontinentet. Organisasjonen har gjennomført flere fredsbevarende operasjoner på det afrikanske kontinentet, og har for tiden to operasjoner underlagt AU direkte. Alle fredsbevarende operasjoner i regi av organisasjonen må godtas av FNs Sikkerhetsråd. Gjennomføringen av de enkelte operasjonene gjøres ofte i tett samarbeid med FN eller andre aktører, og AU bidrar også med soldater til operasjoner underlagt FN.

Det overordnede målet for de fredsbevarende operasjonene er å sikre innbyggerne i land som opplever krig og konflikt. Den spesifikke bakgrunnen for hver intervensjon varierer naturligvis, men kampen mot terrorgrupper er en gjentakende årsak. I tillegg til de rent militære sidene av en operasjon er det et mål at de fredsbevarende styrkene kan bidra til at det kan gjennomføres valg, o.l.

Fredsbevarende operasjoner underlagt AU (pr. august 2022):

  • AMISOM (Somalia)
  • African Union-led Regional Task Force (hovedsakelig i Den sentralafrikanske republikk)

AMISOM

Den største operasjonen under ledelse av AU er AMISOM i Somalia, som teller litt over 22 000 personell. FNs Sikkerhetsråd godkjente og startet operasjonen i 2007. Formålet med operasjonen var å støtte den provisoriske regjeringen i landet.

Somalia har mer eller mindre vært herjet av borgerkrig siden 1991. I flere omganger har det internasjonale samfunnet intervenert, blant annet gjennom flere FN-operasjoner. I 2006 invaderte Etiopia landet, og hjalp til å etablere en provisorisk regjering, men trakk seg senere ut igjen. Somalias regjering erklærte unntakstilstand i landet i 2009, og ba om internasjonal støtte, også militært.

FNs sikkerhetsråd har forlenget AMISOMs mandat en rekke ganger. Nå sist i april 2022 ble mandatet forlenget til 2023. Målet er å innen den tid å overlate ansvaret over landet sikkerhet til somaliske styrker.

African Union-led Regional Task Force (RTF)

Den siste operasjonen er en regional innsatsstyrke for å bekjempe den såkalte Lord’s Resistance Army (LRA). LRA er en terrorgruppe med utspring nord i Uganda, men som også er aktiv i Sør-Sudan og DR Kongo. Terrorgruppen har med en voldsom framferd, som inkluderer massakre på sivile, seksualisert vold, slavehandel, amputasjoner og utstrakt bruk av barnesoldater, blitt et omfattende regionalt problem. Gruppens herjinger har drevet over 400 000 på flukt som et resultat av gruppens herjinger.

I 2011 besluttet AU å koordinere en styrke for å bekjempe terroristene, og hadde på det meste litt over 3 000 personell fra de berørte landene, Uganda, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Kongo (DRC).

En soldat sitter i forgrunnen av en tanks.
Den afrikanske union har hatt fredsbevarende styrker i Somalia siden 2007. Foto: AMISOM Public Information, Wikimedia Commons, (CC0 1.0).

AU inn i fremtiden

På et kontinent med store utfordringer innen blant annet helse, utvikling, utdanningssystemer, demokratiseringsprosesser og miljø, må man naturlig nok ha flere tanker i hodet samtidig. AU har blant annet laget et rammeverk for den sosio-økonomiske utviklingen de neste 50 år som bærer navnet Agenda 2063. Visjonen for det hele er «An integrated, prosperous and peaceful Africa, driven by its own citizens and representing a dynamic force in international arena». 

African Union har hentet mye inspirasjon fra EU. AU sikter mot et felles marked, der mennesker, kapital, varer og tjenester fritt kan passere grensene mellom statene. Man planlegger også å forbedre infrastruktur og kommunikasjon, bl.a. gjennom å utvikle høyhastighetstog.

Det afrikanske kontinent er rikt på ressurser, har en ung befolkningsstruktur og mye potensiale. Mange peker på at utfordringen først og fremst ligger i å skape stabilitet og sikkerhet. På den måten håper AU å oppnå målet om å bli en dynamisk kraft i verdenssamfunnet.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.