Konflikter i afrikanske land har ingen tradisjon for å løses på fredelig vis. Gambia er et unntak til etterfølgelse.
Ofte handler sikkerhets- og forsvarspolitikk om konflikter, kriger, død og elendighet. Verden er full av pågående konflikter som er komplekse og der ingen fred ser ut til å være i umiddelbar nærhet. Nyhetsbildet blir likeledes svært pessimistisk, og understreker alle tilfeller der det internasjonale samfunnet ikke klarer å enes, forhandle eller løse utfordringer. I en sånn verden er det imidlertid viktig også å stoppe litt opp ved de hendelser som kunne blitt en stor konflikt, men som lot seg stanse i siste øyeblikk, på overtid. Gambia er et sånt eksempel.
I 1965 fikk Gambia sin selvstendighet fra Storbritannia som et konstitusjonelt monarki med Dronning Elisabeth II som overhode, og Dawda Jawara som statsminister. Fem år senere, etter en folkeavstemning, ble landet erklært republikk, og Jawara fikk rollen som president. Han fikk stor internasjonal anerkjennelse ved at han overholdt alle prinsipper angående menneskerettigheter i landet gjennom sine år ved makten. Dette bidro til et mer stabilt Gambia, i en periode med mye politisk uro i store deler av Afrika.
Statskupp
På papiret har Gambia vært et demokrati i lang tid, men presidenten sitter med veldig mye makt. I 1994 ble Jawara kastet i et militærkupp ledet av Yahya Jammeh. I 1996 ble flerpartivalg tillatt, men tre store politiske partier ble allikevel forhindret fra å delta i valget, og Jammeh ble president. Presidenten velges for fem år, men det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en president kan gjenvelges.
Jammeh ble gjenvalgt i 2001 og 2006, valg som ble godkjent av internasjonale observatører, selv om det var noen svakheter. For eksempel skal Jammeh ha sagt at han ville sørge for bedre kår i de områdene han fikk stemmer, men dersom de ikke stemte på ham så kunne de ikke forvente å få noe, i 2006 valget.
Valget i 2011 hadde imidlertid flere store svakheter, og Jammeh har blitt kritisert for å føre landet i gal retning. Jammeh har særlig blitt kjent for sin ekstreme homofobi, og uttalte at han ønsket å innføre mer restriktive lover mot homofili enn Iran. Under Jammeh har forholdet til vestlige land blitt stadig dårligere, særlig på grunn av manglende respekt for menneskerettigheter. I 2015 erklærte han at Gambia var blitt en islamsk republikk.
Valget i 2016
Under valgkampen kom Jammeh med en rekke uttalelser som at han ville styre landet i «en milliard år», noe som har fått flere til å sette spørsmålstegn ved hans mentale helse. Han igangsatte også flere tiltak for å vinne valget – som å stenge internett. Smarttelefoner gjorde likevel at folket fikk med seg hva som foregikk, og opptellingen av stemmene ble filmet for så å bli lagt ut på internett.
Den 1. desember ble det klart at Jammeh tapte valget mot utfordreren Adama Barrow, og erklærte at han ville gå av. Ikke mer enn én uke senere hadde imidlertid Jammeh ombestemt seg, og erklærte at han avviste resultatet. Situasjonen ble anspent, og over 45 000 mennesker flyktet over grensen til Senegal. Plutselig var et av Afrikas minste land i hovedfokus i internasjonal presse.
Invasjon
De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) har etter sin opprettelse i 1975 blitt både et politisk og økonomisk samarbeidsorgan. Det har ved flere anledninger bidratt med styrker i medlemslandenes interne konflikter. ECOWAS gjorde det klart at det ville bruke makt dersom Jammeh forhindret en demokratisk maktoverføring.
Den 19. januar 2017 ble valgvinner Barrow tatt i ed som ny president på Gambias ambassade i Senegal. Samtidig vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 2337 som ga støtte til ECOWAS. Kort tid etter krysset militære kjøretøy Gambias grenser fra Senegal både i nord og sør.
Et nigeriansk krigsskip satte kurs for Gambias kyst og fly fra det nigerianske flyvåpenet stod klare i Senegal. Operasjon fikk navnet «Gjenopprett Demokrati». I internasjonal politikk forbinder vi ofte militær invasjon av et land som noe negativt. ECOWAS-styrken som invaderte Gambia ble imidlertid mottatt av jublende folk i gatene.
Selv Ousman Badjie, Gambias hærsjef, skal ha trukket ut i gatene for å ønske invasjonen velkommen. Budskapet fra ECOWAS var klart: den positive trenden med fredelig maktovertakelse som vi har sett i Ghana (2017), Nigeria og Burkina Faso (2015), og Senegal (2012), der folkets stemme blir hørt, skal fortsette.