Perus president er fjernet og skal stilles for riksrett for kuppforsøk. I Tyskland er flere er arrestert for å ha planlagt å styrte den tyske regjeringen og sette inn et nytt styre. Og myndighetene i Kazakhstan hevder at de avverget et kuppforsøk i november. Men, hva er egentlig et statskupp?
Gjennom historien har vi sett stater både reise seg og falle. Når makten innad i en stat skal skifte hånd, har det av og til gått galt. Mens makten noen ganger blir overført på en rolig og lovlig måte, blir den andre ganger tatt med ulovlige virkemidler. Det siste er et eksempel på hva vi kaller for statskupp, også kalt coup d’état.
Statskupp gjennomføres ofte av enkeltpersoner eller grupper som ønsker å erstatte de eksisterende makthaverne i et land. De aller fleste slike kupp skjer i stater der de politiske organene er svekket fra før av, eller der normale samfunnsfunksjoner ikke helt fungerer.
Et statskupp kan skje på ulike måter. Historisk har vi oftest sett militærkupp, nemlig når noen bruker militæret for å ta makten. Men statskupp kan også være at statsoverhodet i et land iverksetter endringer som strider imot landets grunnleggende regler. Under følger noen eksempler på både mislykkede og vellykkede statskupp gjennom historien.
Mislykkede nesten-kupp
Mange kuppforsøk har skrevet seg inn i historiebøkene, men det aller mest kjente nesten-kuppet er nok ølkjellerkuppet i 1923. Det tyske nazistpartiet NSDAP, med en nokså ukjent Adolf Hitler i spissen, forsøkte å overta regjeringsmakten i den tyske delstaten Bayern. Kuppet var derimot mislykket, og Hitler ble dømt til fengsel. For Hitler ble det likevel en seier. Kuppet gjorde han kjent over hele Tyskland, og tiden han sonet i fengsel ble brukt til å skrive store deler av hans ideologiske manifest Mein Kampf.
Et mye nyligere nesten-kupp skjedde i USA i 2021. Stormingen av kongressen ble av mange beskrevet som et forsøk på statskupp, dog kan det argumenteres for at hensikten bak stormingen handlet mer om å protestere mot en nyvalgt president enn å overta makten. For mange blir stormingen derfor heller beskrevet som et opprør, altså noe mer spontant og ukoordinert enn et kupp.
I 2022 brakte desember med seg to ulike kuppforsøk på én og samme uke. I Tyskland ble en landsomfattende politiaksjon iverksatt rettet mot et nettverk av høyreekstremister som skal ha planlagt et statskupp. Og bare timer etter, i Peru, ble presidenten Pedro Castillo stemt ut av presidentkontoret og senere arrestert, etter et forsøk på å oppløse parlamentet og styre ved dekret.
Statskupp i Asia
Verdens største og mest folkerike verdensdel har opp gjennom historien fått kjenne på en hel del statskupp. I Japan er samuraien Saigō Takamori kjent for å ha gjennomført et statskupp på 1800-tallet, og i Sør-Korea var statskupp en stor del av landets historie etter Korea-krigen. Hos nabolandet Kina fant flere kupp og kuppforsøk sted mellom Qing-dynastiets fall i 1912 og opprettelsen av Folkerepublikken i 1949. Andre steder i Asia kom statskupp som endret historiens gang, som i Vietnam i 1963, Indonesia i 1965 og Kambodsja i 1997.
Pakistan har gjentatte ganger sett sine sivile regjeringer overtatt av ambisiøse stabssjefer. Landets valg i 2013 markerte derfor den første vellykkede maktoverføringen mellom to sivile regjeringer siden uavhengigheten i 1947. For Tyrkia, som har det meste av landarealet sitt på det asiatiske kontinentet, er kupp heller ikke et nytt fenomen. Det nyligste kuppforsøket fant sted i 2016, da en fraksjon i det tyrkiske militæret prøvde seg på en maktovertakelse.
Og statskupp i Asia kan ikke forklares uten å nevne Myanmar, hvor kupp har vært en vanlig virksomhet, også da landet het Burma. Både 1962 og 2021 er kjente år for militære statskupp i landet. Men kongen av kupp i Asia er Thailand, som har hatt flere kupp enn noe annet land i verden. Siden landets nye grunnlov i 1932 har Thailand opplevd nærmere 20 kuppforsøk, hvorav 13 har vært vellykkede.
Statskupp i Afrika
Etter at landene i Afrika fikk sin selvstendighet på 1960-tallet ble statskupp stadig vanligere. Algerie så flere statskupp på den tiden, deriblant et mislykket kuppforsøk av pensjonerte generaler i 1961. Lenger sør, i Kongo, begikk obersten Mobutu et statskupp i 1965, og klamret seg til makten i 32 år.
Muammar al-Gaddafi, med hele 42 år som leder i Libya, kom også til makten gjennom et statskupp på slutten av 1960-tallet. Det samme gjorde obersten Idi Amin, som i 1971 tok makten i Uganda etter et militærkupp. På de åtte årene Amin satt, rakk han å bli kjent som en av Afrikas mest brutale diktatorer.
I Sudan utgjorde statskuppet i 1989 en av de mest betydningsfulle hendelsene i landets historie. Generalen Omar al-Bashir endte med å lede landet i 30 år, og ble knyttet til flere menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten. Dette gjorde at al-Bashir ble den første sittende statslederen som fikk tiltale reist mot seg i Den internasjonale straffedomstolen.
Slik som ved mange av statssystemet i de afrikanske landene, er også Mali veldig sårbart. Og kuppforsøk har kommet tett i det krigsherjede nord-afrikanske landet. Det nyligste skjedde i 2021, da en militærjunta overtok makten. FN har hatt fredsbevarende styrker i landet siden 2013, i hva som kalles det farligste FN-oppdraget i verden.
Statskupp i Europa
For Europa har statskupp som oftest føyet seg inn i rekken av historiske hendelser. Ved inngangen til 1800-tallet gjorde Napoleon som kjent et statskupp som senere gjorde han til leder av Frankrike. Og oktoberrevolusjonen i 1917 førte til en fullstendig omvelting av maktforholdene i Russland.
Det spanske kuppet i juli 1936 utløste den spanske borgerkrigen, som resulterte i at Francisco Franco ble hersker over Spania. Franco etablerte etter hvert et brutalt diktatur som definerte landet i flere tiår. Rundt tredve år senere skjedde et statskupp i Hellas, hvor en militærjunta deretter styrte landet med jernhånd fram til 1974.
Statskupp i Midtøsten
Midtøsten har også fått kjenne på ringvirkningene av ulovlig maktovertakelse. Statskuppet i Irak i 1941 førte blant annet til den britiske invasjonen, og den påfølgende okkupasjonen, av landet. Men det var Egypt, med de frie offiserers militærkupp i 1952, som ble epokegjørende. Kuppet avskaffet monarkiet, og ble starten på den egyptiske revolusjonen. Offiseren Gamal Abdel Nasser, en av lederne i kuppet, ble statsminister og etter hvert president.
Et resultat av den egyptiske revolusjonen var flere i statskupp i land som Irak, Tyrkia, Jemen, Iran, Algerie, Libya og Syria. For sistnevnte førte et fredelig militærkupp i 1963 til at Ba’ath-partiet fikk makten i Syria. Under enda et statskupp i 1970 innsatte Hafez al-Assad seg selv som president, og denne stillingen besitter al-Assad familien fremdeles, hele 50 år senere.
Statskupp i Sør-Amerika
Man kan ikke skrive om statskupp uten å nevne Sør-Amerika. Politisk uro og kupp var nemlig en vanlig forekomst i forskjellige sør- og latinamerikanske nasjoner på 1800- og 1900-tallet. Og rekordinnehaveren det er Bolivia. Siden uavhengigheten fra Spania i 1825 har landet nemlig opplevd omkring 200 statskupp og 16 ulike grunnlover.
Mest oppmerksomhet fikk derimot Cuba. Juristen Fidel Castro, med sin geriljahær og legen Ernesto «Che» Guevara på sin side, lyktes med et statskupp i Cuba i 1959. Hendelsen, inkludert de mislykkede forsøkene i 1953 og 1956, vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Castro var i sin tid en av verdens mest profilerte kritikere av USAs utenrikspolitikk.
Lenger sør ligger Argentina, som også var preget av militærkupp og motkupp gjennom hele 1950- og 60-tallet. Det samme opplevde Brasil, der statskuppet i 1964 førte landet inn i en voldelig periode som militærdiktatur fram til 1985. Og statskuppet i Chile i 1973 er blant de mest kjent kuppene i Sør-Amerika. General Augusto Pinochet erklærte seg selv som ny statsleder, og et skrekkvelde fulgte Pinochet til han tapte et tvunget valg i 1990.
Videre på 1980-tallet og utover 2000-tallet så man statskupp i Guatemala, Peru og Paraguay, samt flere mislykkede kupp i Venezuela. Og med nyhetene om nye kuppforsøk ulike steder i verden i 2022 virker det som statskupp fortsatt er i moten. Derfor er det ekstra viktig å gjenoppfriske historiekunnskapene våre i julen som kommer, og sette søkelys på maktbruk og internasjonalt samarbeid.