I tjeneste for Norge – i Mali

Siden mai 2019 har Norge bidratt i FNs operasjon i Mali. Folk og Forsvar har tatt en prat med én av dem som har reist ut på vegne av Norge.

Major Staale Granli i Camp Bifrost utenfor Bamako i Mali. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Siden Tysklandsbrigadens oppstart i 1947 har mer enn 100 000 norske soldater tjenestegjort i rundt 100 internasjonale operasjoner rundt om i verden. Mandatene og arbeidsoppgavene varierer for hver operasjon. Noen reiser som del av et større norsk bidrag, mens andre kan være eneste nordmann i teamet. Noen skal overvåke en fredsavtale som for det meste overholdes. Andre befinner seg plutselig i en pågående væpnet konflikt. Felles for de alle er at arbeidsoppgaver må løses i et ukjent terreng, med annerledes klima og i samarbeid med andre nasjonaliteter som alle har sine kulturelle forskjeller.

Sårbare stater og ekstremisme

Norges innsats i Mali er en del av vår satsing på sårbare stater og bekjempelse av voldelig ekstremisme. Bidrag til fred og stabilitet i Sahel-området vil være viktig for å skape vekst og utvikling, sa statsminister Erna Solberg da hun besøkte landet i mai 2019.

Folk og Forsvar har tatt en prat med én av dem som har reist ut på vegne av Norge, til Mali. Vi møter Staale Granli, en ungdommelig 50 åring som slett ikke har jobbet hele livet i Forsvaret. For 30 år siden hadde han sitt første møte med Forsvaret, og etter førstegangstjenesten gikk han videre til stilling som troppssjef og instruktør på Luftforsvarets befalsskole.

Etter hvert lokket det sivile livet ham tilbake til studiene, og han har både idrett, historie og statsvitenskap i fagkretsen. Ute av Forsvaret var han innom både Folk og Forsvar og Norske Reserveoffiserers Forbund, før han jobbet noen år som lærer. Forsvaret sto imidlertid fortsatt hans hjerte nær, og etter å ha opprettholdt kontakten gjennom heimevern-tjeneste, valgte han i 2008 å vende tilbake til fast tjeneste. Jobben bragte ham noen år til Bodø, før han vendte tilbake til hjemfylket Østfold og Luftoperativt Inspektorat på Rygge. I dag er han ansatt som stabsbefal i Luftforsvarsstaben, med hovedoppgaver innen beredskap og styrkeoppbygging.

Hvorfor delta i en internasjonal operasjon?

Nå har han altså akkurat avsluttet sin andre periode i Mali. Vi spurte Staale hvorfor han valgte å reise ut i en internasjonal operasjon?

flyvinger, personer i uniform i Mali
Force Commander MINUSMA, på vei til å ombordstige det norske Herculesflyet i Mopti. Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

– Som en del av jobben i Forsvaret er deltagelse i internasjonale operasjoner naturlig. Jeg har de siste åtte årene jobbet med planlegging og støtte til Luftforsvarets bidrag til Afghanistan og Mali, og har selv reist ut i to runder. Jeg har hatt gleden av å få tjenestegjøre i Mali som stabssjef for det norske transportflybidraget i 2016 og som leder for klargjøringsstyrken for bidraget våren 2019. Å tjenestegjøre i en internasjonal operasjon er krevende, men også en givende del av det å være soldat. Samhold og felles fokus på å løse oppdrag skaper et miljø og knytter sterke bånd til kolleger, som du bærer med deg videre lenge etter endt tjeneste.

Det kan vel også være utfordringer med å tjenestegjøre ute?

– Ja, det er klart. Klima, sikkerhetsutfordringer, lange arbeidsdager og fravær av familie og venner kjennes på kroppen. Gode forberedelser før deployering er derfor viktig, både i avdelingen og hjemme hos familien.

Du er gift, og har tre barn i alderen åtte til 17 år. Det må være vanskelig å være borte fra familien i lengre perioder, særlig når man har en jobb som jo innebærer en viss risiko?

– Det er et sterkt fokus på dette i Forsvaret. Jeg føler at både familien og jeg var godt forberedt før jeg deployerte i 2016. Forsvaret har fått på plass et godt system, med blant annet familiedager, ukentlige oppdateringer fra styrkebidraget og hjemkomstparade med familien til stede.  

Mali

Ørkenlandet Mali, en tidligere fransk koloni med mange folkegrupper, lav gjennomsnittlig levealder (53 år) og utbredte analfabetisme (ca 50 %), har vært et sikkerhetspolitisk hotspot i lang tid. Siden 1990-tallet har tuaregene, et berbisk nomadefolk som utgjør ca. 10 % av befolkningen, kjempet for selvstendighet for den nord-østlige delen av Mali – et område de kaller Azawad.

I 2011 ble Den nasjonale frigjøringsbevegelsen av Azawad (MNLA) opprettet for å organisere kampen for selvstendighet ytterligere. Det markante nye ved opprører som fulgte i 2012 var at de nasjonalistiske tuaregene allierte seg med jihadistiske grupper som ønsket å innføre sharia i Mali.

Det oppstod imidlertid raskt konflikt innad i alliansen og de jihadistiske gruppene vant frem og marginaliserte de mer sekulære tuareg-gruppene. Jihadistgruppene tok kontroll over Nord-Mali og innførte sharia i flere områder. Det brøt ut full krig i landet med ulike grupperinger med ulike mål. I løpet av første halvdel av 2013 ble de jihadistiske gruppene slått tilbake, blant annet gjennom en fransk intervensjon. Den generelle sikkerhetssituasjonen bedret seg, men uro preger fortsatt landet.

MINUSMA

I 2013 opprettet FNs sikkerhetsråd operasjonen «Mission multidimensionnelle intégrée des Nations Unies pour la stabilisation au Mali», bedre kjent som MINUSMA. I løpet av sommeren og høsten 2014 forverret sikkerhetssituasjonen seg i nord, og FN-styrker ble utsatt for et økende antall angrep fra opprørere. Den 20. juni 2015 trådte en fred- og forsoningsavtale i kraft, men det har vært en rekke brudd på denne avtalen.

Norge har siden 2013 bidratt til MINUSMA, først med stabsoffiserer og analytikere, og deretter med Norwegian Tactical Airlift Detachment (NORTAD) i 2016, som besto av rundt 70 personer og  omfattet flybesetning, teknikere, vaktstyrker, logistikere, tolker og administrasjonspersonell. Oppdraget bestod av å frakte personell og materiell internt i Mali, først og fremst fra Bamako til områder nord i landet. Staale Granli har tjenestegjort i de norske bidragene både i 2016 og i 2019.

Norges bidrag i MINUSMA

Sjefssersjant Staale Granli i uniform
Sjefssersjant Staale Granli tjenestegjør i FN-operasjonen MINUSMA i Mali for tredje gang. Her gjennomfører han sanitetskurset «First Responder». Foto: Philip Linder/Forsvaret

Vi spurte Staale, hva gjør Norge i Mali?

– NORTAD II som i dag er i Mali er en del av FNs operasjon MINUSMA. MINUSMA har sitt mandat fra FNs sikkerhetsråd og skal gjennom sivil og militær innsats støtte myndighetene i Mali med å skape stabilitet i landet. Opprørsgrupper, stammefeider og islamistiske terrorgrupper er en hovedutfordring.  Sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen er utfordrende og dessverre har situasjonen ikke bedret seg stort de siste årene. Midt i denne situasjonen er Norges bidrag viktig. Store avstander og svært dårlige veier skaper logistikkutfordringer og et transportfly som C-130J, bedre kjent som Hercules, blir derfor viktig. Flyet har kapasiteter som sivile fly ikke har. Muligheten til å lande på grusbaner, slippe last fra luften og operere i områder med et trusselnivå som i Mali, gjør at det norske flyet og deres mannskap virkelig kan gjøre en forskjell. 

Det er vel krevende forhold å operere under – går samarbeidet bra?

– Som nestkommanderende og stabssjef for NORTAD i 2016 var mitt hovedfokus å få alle til å dra i samme retning. Jeg brukte mye tid ute hos kollegaene mine. Forsøkte å få forståelse for de forskjellige fagenes utfordringer under Afrikas stekende sol. Jeg fikk en enorm respekt for hvordan teknikerne holdt flyet operativt under åpen himmel og for vaktsoldatenes profesjonalitet i møte med lokalbefolkningen. Dette er bare eksempler på hvor dyktige norske soldater er. 

Fokusland

Bidraget fra Norge blir satt pris på også i FN-systemet. Lufttransport er en ettertraktet kapasitet, og i denne omgang blir Hercules-flyet og dets mannskap værende i Mali fram til midten av 2021. Om det blir en ny periode senere, blir eventuelt en politisk beslutning. Mali er imidlertid pekt ut som et av regjeringens fokusland, så muligheten er der.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.