Vold og politisk uro i Guatemala

Kun en liten andel av befolkningen får merke noe til at Guatemala har Mellom-Amerikas sterkeste økonomi. I tillegg kjenner de fortsatt ettervirkningene av den 36 år lange borgerkrigen.

fargerikt, kvinner, blomster, varer
Fra et av de mange markedene i hovedstaden. Foto: -RS-/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Guatemala var sentrum for mayakulturen (ca. 2000 fvt.-250 evt.), en av menneskehetens eldste statsdannende tradisjoner. Guatemala ble erobret av Spania i 1522 av 420 soldater. Da hadde imidlertid «nye» sykdommer fra Europa og Afrika allerede tatt livet av nesten halvparten av den opprinnelige befolkningen.

Guatemala

  • Hovedstad: Guatemala by
  • Innbyggertall: 17 millioner
  • BNP (2019): 76,6 milliarder USD
  • Religion: katolikker (47 %), protestantisk kristendom (42 %), mayereligion
  • Språk: spansk, 21 ulike urfolkspråk i mayefamilien, samt xinca og garifuna
  • Statsoverhode: Alejandro Giammattei

Under spansk herredømme ble urbefolkningen undertrykket, tvangskristnet og forsøkt samlet i landsbyer. I realiteten fortsatt imidlertid de fleste mayaene å bo i klanbaserte bygder og heller gå til sin landsby på kirke- og markedsdager – et trekk som den dag i dag fortsatt preger landet.

Landets historie som selvstendig stat strekker seg imidlertid kun 200 år tilbake i tid, og det er en historie om ustabilitet, borgerkrig og folkemord på det en gang så mektige mayafolket.

Selvstendighet og omveltninger

Guatemala fikk sin selvstendighet fra Spania i 1821 som del av en opprørsbølge gjennom Spanias kolonier i Amerika. Guatemala dannet så Den mellomamerikanske føderasjon med El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica i 1823. I 1841 gikk føderasjonen i oppløsning.

Mot slutten av 1800-tallet ble kaffedyrking introdusert som den viktigste grunnpilaren i økonomien. Staten, styrt av de hvite etterkommerne av kolonistene, fordrev mayaene fra store jordområder som skulle brukes til kaffedyrking. Samtidig ble de store kaffeplantasjene avhengig av mayaene for innhøsting. Dette var en avgjørende faktor for at det gamle skillet mellom urfolk og kolonister vedvarte, og den skjeve jordfordelingen preget landet den dag i dag.

Med krakket i verdensøkonomien i 1929, med nedgangstider og sosial ustabilitet, skapte grunnlag for at Jorge Ubico Castañeda tok makten. Hans autoritære diktatur ble styrtet i 1944 og det neste tiåret er kjent som Revolusjonen, der flere reformer for å modernisere samfunnet ble gjennomført. 

USA hadde fått mye makt i landet gjennom deres investeringer i store kaffeplantasjer, og forsøk på jordbruksreform utfordret både innenlandske godseiere og amerikanske økonomiske interesser.  I 1954 ble derfor den revolusjonære regjeringen styrtet av en opprørsbevegelse, godt støttet av USA.

Borgerkrig

Opprøret avlet nye motopprør og opprørsbevegelser, og i 1961 ble Guatemala kastet ut i borgerkrig. Den skulle vare i 36 år, den lengstvarende borgerkrigen i Amerika, og koste 200 000 mennesker livet. I bunn og grunn handlet borgerkrigen om politisk makt og uenighet om hvilken retning landet skulle ta.

I den tidlige fasen var borgerkrigen preget av opprør og uro fra militæret, men særlig utover 1970-tallet ble opprørerne mer og mer inspirert av revolusjonen på Cuba og studentopprør flere steder i verden. Mot slutten av 70-tallet oppstod også ulike marxist-leninistiske bevegelser som slåss for en sosialistisk revolusjon.

mange kors i ulike farger
Gravplass for mayer i Chichicastenango, Guatemala. Foto: Ralf Steinberger/Flickr (CC BY 2.0)

Politikken, og særlig presidentvalgene, ble mer og mer dominert av militæret, valgfusk og korrupsjon. Alle protester ble slått hardt ned på. På begynnelsen av 80-tallet nådde krigen sitt høydepunkt med flere massakre på sivilbefolkningen, i all hovedsak mayaene.

I 1983 ble presidenten og hærsjefen styrtet og kuppleder Óscar Mejía Víctores innledet en demokratiseringsprosess. I 1986 ble Vinicio Cerezo Arévalo valgt til president og samme år startet fredsforhandlingene.

Folkemordet på mayaene

Under borgerkrigen forsvant flere tusen personer, mens omtrent 200 000 ble drept. Flere granskningsorganisasjoner har tilskrevet over 90 % av krigsforbrytelsene begått under borgerkrigen til de militære og paramilitære styrkene.

Forfølgelse og forsvinninger ble brukt som taktikk allerede på 60-tallet for å bryte opp geriljabevegelsene. Under president Montenegro fra 1966-1970 fikk militæret frie tøyler til å ta i bruk alle nødvendige midler for å få kontroll på befolkningen. I første omgang var det de venstreorienterte opprørerne som ble drept.

Personen går på rekke ute i naturen, fjell i bakgrunnen, de bærer kister på hode
Medlemmer av Ixil-stammen bærer kister av sine nære etter funnet av en massegrav i 2012 fra borgerkrigen. Foto: Trocaire / CAFCA archive / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Utover 70-tallet ble urfolket i økende grad utsatt for overgrep og massakre, og forfølgelsen begynte å bli mer systematisk. 83 % av ofrene under borgerkrigen tilhørte maya-folket og den systematiske forfølgelsen av urbefolkningen klassifiseres som et folkemord. De fleste var ikke engasjert i geriljabevegelsene eller i politikken forøvrig. Hele landsbyer ble utslettet og selv ikke barn ble spart.

I 2013 ble Guatemala det første landet i verden til å dømme et tidligere statsoverhode for folkemord i en nasjonal domstol. Diktatoren på begynnelsen av 80-tallet, Riós Montt, fikk høyeste straff på 50 år for folkemord, samt høyeste straff for forbrytelser mot menneskeheten på 30 år. Dommen ble siden annullert, angivelig på grunn av prosessfeil. Guatemalas grunnlovsdomstol gjenopptok prosessen i 2017, men Montt døde før dommen ble avsagt.

Fredsavtale

I 1994 sendte FN en humanitær og fredsbevarende styrke, Misión de Verificación de las Nacionas Unidas en Guatemala, MINUGA, for å overvåke fredsforhandlingene. En vennegruppe bestående av blant andre Norge bistod også. Regjeringen og URNG, paraplyorganisasjonen for opprørene, ble etter to år enige om avtaler for menneskerettigheter, bosetting av flyktninger, historiske oppklaringer og indianernes rettigheter. URNG ble da et lovlig politisk parti.

De første ti årene etter freden ble opprørerne avvæpnet og hæren kraftig redusert. Fredsavtalen lovet urbefolkningen sterkere beskyttelse i grunnloven, men endringene har latt vente på seg. Det samme gjelder løftet om å redusere militærets makt ved lov.

Grensekonflikt

Helt siden sin selvstendighet I 1821 har Guatemala nektet å anerkjenne hele eller deler av Belize, et lite engelsktalende land i øst. Konflikten går imidlertid enda lenger tilbake. Da Spania først kom til regionen, mente de at hele Sentral-Amerika skulle være underlagt dem. Britiske bosettere og deres slaver ankom dagens Belize på 1600-tallet, men ble sett på som ulovlige innvandrere. Etter flere avtaler mellom Spania og Storbritannia fikk settlerne noen rettigheter utover 1700-tallet. 

I 2008 ble de to landene enige om en avtale som gikk ut på at de skulle ta grensetvisten til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) dersom begge lands befolkning gikk med på det gjennom folkeavstemning. Guatemala sa ja i april 2018, og Belize gjorde det samme i mai 2019. Nå venter de på at saken skal opp i ICJ.

Et delt samfunn

Om lag 40 prosent av befolkningen i Guatemala er urfolk. Videre er om lag 40 prosent mestis, altså personer med blandet herkomst. Kun 18 prosent av landets innbyggere er hvite etterkommere av spanske kolonister og senere immigranter fra Europa. Dette gjør Guatemala til et av landene i verden med høyest andel urbefolkning. Skillet mellom urbefolkning og øvrige innbyggere gjenspeiles i landets sosiale utfordringer og samfunnsstrukturen for øvrig.

De aller fleste mayaene bor i en av de 9000 små bygdesamfunnet i landet, noe som bidrar til å gjøre Guatemala til det minst urbaniserte landet på den vestlige halvkule. Det hvite mindretallet dominerer økonomi og all offentlig administrasjon, mens det fattige urfolket i liten grad involverer seg i den nasjonale politikken.

De aller fleste mayaene har etablert seg i egne samfunn med lokal økonomi og handel. Der opprettholdes egne tradisjoner med lokalt basert politisk og kulturell autonomi. Guatemala har den høyeste fødselsraten i Amerika, men også den høyeste spedbarnsdødeligheten. Begge deler skyldes trolig at urbefolkningen i svært liten grad benytter landets helsetilbud.

Store utfordringer

Portrett av Alejandro Giammattei
Guatemalas president Alejandro Giammattei. Foto: US Embassy Guatemala/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Selv om Guatemala i dag er Mellom-Amerikas sterkeste økonomi, kommer dette kun en liten prosentandel av befolkningen til gode. Etter borgerkrigens slutt har vold, korrupsjon og gjengkriminalitet vært store samfunnsutfordringer. Guatemala har i de senere år blitt trukket inn i internasjonal narkotikatrafikk.

Politikken er dermed i økende grad påvirket av svarte penger og utstrakt korrupsjon. De politiske partiene er svake, og i stor grad sentrert rundt sterke personligheter. I 2016 ble skuespilleren Jimmy Morales valgt til president med slagordet «verken skurk eller korrupt». Under Morales har imidlertid arbeidet med å bygge en demokratisk rettsstat stoppet opp. Både rettsvesen og partipolitikk preges av korrupsjon, og narkotikatrafikken er større enn noen gang.

Voldskulturen som vokste frem under borgerkrigen er fortsatt et stort problem. Kvinners stilling er preget av utbredt undertrykkelse, vold og mangel på frihet. Guatemala er blant de høyeste rangerte i verden når det gjelder død som følge av vold mot kvinner.

Den 14. januar 2020 tiltrådte Alejandro Giammattei som president. Han har lovet kamp mot korrupsjon og kriminalitet, men ønsker også gjeninnføring av dødsstraff. Det gjenstår imidlertid å se hvilken retning han vil styre Guatemala. Hans største utfordring ligger i å samle den delte befolkningen og få bukt med urbefolkningens svake stilling.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.