Undervisningsopplegg: Den andre verdenskrig

På denne siden kan du lære mer om Den andre verdenskrig – den mest omfattende krigen i historien. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, samt quiz og forslag til drøftingsoppgaver.

hitler taler foran en stor forsamling med mennesker med flagg med hakekorset bak han.
Hitler taler i Riksdagen i Berlin sommeren 1941. Foto: Deutsches Bundesarchiv (CC BY-SA 3.0 DE).

Introduksjon til tema

Andre verdenskrig er den mest omfattende krigen i historien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. Det var en tilstand av total krig. Det vil si at de største stridende nasjonene hadde plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen.

Konflikten resulterte i 50-70 millioner drepte, noe som gjør krigen til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie. I tillegg pågikk det en krig i krigen; Holocaust – den systematiske utryddelsen av cirka seks millioner jøder, cirka 400.000 sigøynere og 250.000 funksjonshemmede og homofile.

Arven fra den første verdenskrig

For å forstå hvordan andre verdenskrig brøt ut, er det nødvendig å starte med slutten på første verdenskrig. Etter fire år med krig stod Frankrike, Storbritannia, Sovjetunionen og USA på den seirende siden, og Tyskland og Østerrike-Ungarn på den tapende.

Versailles-traktaten mellom de allierte og Tyskland resulterte i at Tyskland måtte avstå landområder i Europa og alle sine kolonier, de måtte gå med på militær nedrustning, samt å betale 138 milliarder gullmark i erstatning.

Adolf Hitler deltok selv i første verdenskrig på Tysklands side. Hitler følte at behandlingen av Tyskland under Versailles-traktaten var urettferdig, og kjente seg personlig ydmyket av seierherrene. Han hevdet siden at dette var hans motivasjon for å gå inn i politikken.

Den 24. februar 1920 ble Det tyske nasjonalsosialistiskearbeiderparti (NSDAP) dannet ut fra Det tyske arbeiderparti (DAP), og fra og med 1921 var Adolf Hitler partiformann. Hitler så NSDAP som et revolusjonært parti med hovedoppgave å fjerne Weimar-republikken som han mente var styrt av sosialister, jøder og de som ifølge ham hadde sviktet de tyske soldatene i 1918 ved å kapitulere.

Opptakt til krig

Det nasjonalsosialistiske partiet hadde et program som kan forenkles ned til fire punkter: For det første måtte demokratiet avskaffes, for det andre måtte Versailles-traktaten avskaffes, for det tredje måtte Tyskland igjen vokse og bli en stormakt, og til slutt måtte man sørge for en ren rase, ved blant annet å fjerne jødene.

Hitler kom til makten særlig på grunn av propaganda og karismatiske taler som appellerte til arbeider- og middelklassens økonomiske behov. I 1929 kom børskrakket på Wall Street i USA, noe som førte til en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode. Tyskland ble hardt rammet av den økonomiske krisen, og det hjalp heller ikke på at landet hadde stor gjeld som følge av 1. verdenskrig. I 1932 ble NSDAP det største partiet i Riksdagen, og Hitler ble utnevnt til Rikskansler.

I 1935 gjeninnførte Hitler verneplikten, et helt tydelig tegn på militær opprustning som var forbudt ifølge Versailles-traktaten. Ingen av de andre europeiske landene tok imidlertid trusselen på alvor før Hitler hadde annektert Østerrike og siden gjorde krav på den tsjekkiske provinsen Sudetenland i 1938.

Gjennom München-avtalen ble Storbritannia, Frankrike og Tyskland enige om at Sudetenland skulle tilfalle Tyskland, og at Hitler ikke skulle kreve fler landområder. I mars 1939 brøt imidlertid Hitler avtalen ved å invadere resten av Tsjekkoslovakia. Vestmaktene forstod at Hitler ikke var til å stole på.

Samtidig inngikk Hitler og Stalin en ikkeangrepspakt. Den lot Hitler få fritt spillerom i Polen, mot at Sovjet skulle få erklære Finland, Estland, Latvia, deler av Øst-Polen og Romania for «sovjetiske interesseområder».

Hitler gjør Nazi-hilsen til fokemengene fra en bil

Adolf Hitler. Foto: Das Bundesarchiv (CC BY SA 3.0).

Krigen i Vest-Europa

Den 1. september 1939 begynte Tyskland sin invasjon av Polen, og den 3. september erklærte Frankrike og Storbritannia Tyskland krig. Den 17. september invaderte Sovjetunionen Polen i øst i henhold til ikkeangrepspakten. Polen kapitulerte og ble delt i to; den østlige delen tilfalt Sovjet, og den vestlige delen ble innlemmet i Tyskland.

Tyskland invaderte Norge og Danmark den 9. april 1940 for å sikre kontroll over norskekysten. I løpet av våren 1940 invaderte og okkuperte Tyskland Nederland og Belgia, og invasjonen av Frankrike ble igangsatt. Finland ble angrepet av Sovjetunionen allerede i november 1939. Etter harde kamper tapte Finland i mars 1940 og måtte avstå betydelige deler av territoriet til Sovjetunionen.

Italia hadde vært på vinnersiden i første verdenskrig, men var ikke fornøyd med seiersutbyttet og det var stor misnøye i Italia. I denne uroen vant Benito Mussolinis fascistiskebevegelse fram og han fikk makten i 1922. Fra den 10. juni 1940 deltok Italia i krigen på tysk side og angrep Frankrike fra sør. En tofrontskrig ble for vanskelig for Frankrike, og samme dag evakuerte den franske regjeringen Paris og den 22. juni kapitulerte Frankrike.

Storbritannia stod nå alene igjen som Tysklands motstander i krigen. Hitler sin plan var å bombe britene til overgivelse. Blitzen startet den 7. september 1940 og i løpet av 267 dager ble London bombet 71 ganger i tillegg til at 15 andre britiske byer også ble bombet. I 1941 ga tyskerne opp fordi kapasitetene heller måtte settes inn andre steder.

Bombefly flyr over London

Et tysk bombefly over London den 7. september 1940. Foto: Offentlig eie.

Krig på Balkan og østfronten

Mussolini hadde i løpet av 1940 sett sin tyske allierte gå fra seier til seier, samtidig som krigsutbyttet hadde vært heller lite for Italia. Den 28. oktober invaderte derfor Italia Hellas fra Albania, men uten å ha sagt i fra til Hitler på forhånd. Angrepet ble en fiasko, og Mussolini måtte ha hjelp av Hitler for å klare å gjennomføre det. Fra baser i Bulgaria invaderte tyske divisjoner Hellas, og samtidig gikk aksemaktene til angrep på Jugoslavia som allerede etter elleve dager måtte be om våpenhvile.

Den 22. juni 1941 gikk tyske soldater over grensen til Sovjetunionen og innledet Operasjon Barbarossa, historiens største og blodigste militære felttog. Den sovjetiske hæren ble tatt fullstendig på sengen og Tyskland hadde først stor framgang. Den raske framgangen førte imidlertid til vanskeligheter med å sikre forsyningslinjene. Tyske soldater var heller ikke utrustet for sovjets bitende kalde vintre. Etter halvannet år med krig og enorme tap på begge sider, så Tyskland seg nødt til å kapitulere. Dette markerte et viktig vendepunkt i krigen – slutten på den tyske ekspansjonen. Sovjetunionen gikk etter invasjonen inn på de alliertes side i krigen.

svart hvitt bilde av to soldater som ligger i terrenget

Tyske soldater under krigen i Russland i 1941. Foto: ukjent/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Krigen i Stillehavet og Asia

I 1940 sluttet Japan seg til alliansen mellom Tyskland og Italia. Med Hitlers ekspansjonspolitikk som forbilde, la Japans ledere planer for å bli den ledende stormakten i Øst-Asia.

Den 7. desember 1941 gikk den japanske marinen til angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii uten at Japan hadde erklært krig mot USA. Den 8. desember erklærte USA Japan krig, og tre dager senere erklærte Tyskland USA krig noe som gjorde det som hittil hadde vært en europeisk krig, til en verdenskrig. I mai 1942 hadde Japan okkupert hele Øst-Asia.

USA ventet med å sende styrker til Asia fordi de vurderte Tyskland som sterkest av aksemaktene. Strategien, kalt «Europa først», gikk ut på at det viktigste var å sikre at ikke Storbritannia eller Sovjetunionen ble slått av Tyskland før man satte inn styrker for å slå Japan. Stillehavskrigen var preget av mange slag mellom partene over strategisk viktige øyer.

Slutten på krigen

I løpet av 1944 begynte de allierte for alvor å slå tilbake mot Tyskland. Det startet med Operasjon Neptune, eller D-dagen, den 6. juni 1944, som var den allierte invasjonen i Normandie. Den 25. august gikk allierte styrker i land på den franske rivieraen, og kjempet seg nordover i stort tempo. Frankrike var nå tapt for Tyskland, og den 25. august ble Paris frigjort.

Sommeren 1944 innledet de sovjetiske styrkene Operasjon Bargation. Offensiven endte med at den tyske forsvarslinjen i Hviterussland brøt sammen. Det østlige Polen samt deler av Baltikum ble gjenerobret. Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter.

Den 16. april satte 2,5 millioner sovjetiske tropper i gang angrepet på Berlin. Etter to ukers harde kamper var mesteparten av byen i sovjetiske hender, og den 30. april begikk Hitler selvmord i førerbunkeren. Den 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst.

Selv om Tyskland hadde kapitulert, var USA fortsatt i krig med Japan. Amerikanerne startet en massiv bombekampanje mot japanske byer, men japanerne nektet å gi seg. Amerikanerne ønsket ikke en kostbar invasjon av Japan, og den 6. august ble derfor byen Hiroshima bombet med en kjernefysisk bombe i det som var historiens første atomangrep. Den 9. august ble den andre atombomben sluppet, denne gangen over Nagasaki. Den japanske ledelsen kapitulerte betingelsesløst og 9. september 1945 regnes andre verdenskrig for offisielt over.

Den karakteristiske "sopp" formen på atombombe ses over skyene i et svart-hvitt bilde

Atombomben som ble sluppet over Nagasaki i 1945. Foto: Charles Levy/U.S. National Archives and Records Administration (offentlig eie).

Holocaust

Ordet Holocauster opprinnelig gresk, og betyr brennoffer eller fullstendig brent. I dag brukes det om det statsledete folkemordet som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945 på jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika.

Folkemordet på jødene var politisk motivert fordi de rettet seg mot en imaginær jødisk verdenssammensvergelse. Når det er krise i et land, er det lett å finne syndebukker og jødene fikk skylden for både den økonomiske nedgangen og at Tyskland tapte første verdenskrig. Jødene ble også beskyldt for å være skitne og urene, og dermed også uverdige. I tillegg utviklet antisemittismen seg til å inneholde store deler paranoia – folkemordet ble sett på som preventivt; om ikke jødene ble drept, ville de utslette den ariske rasen.

Holocaust tok livet av cirka seks millioner jøder, cirka 400.000 sigøynere og 250.000 funksjonshemmede og homofile. Tilsammen ble 9–11 millioner ble drept. Den systematiske utryddelsen foregikk for det meste i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, deriblant Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Belzec, Chelmno og Majdanek. Det ble imidlertid også laget slike leirer i flere av de tyskokkuperte landene.

Kvinnelige fanger kledd i stripete klær arbeider langs en jernbanelinje.

Kvinnelige fanger ved Ravensbrück konsentrasjonsleir i 1939. Foto: Bundesarchiv, Bild 183-1985-0417-15 (CC-BY-SA 3.0).

Den andre verdenskrig

Test dine kunnskaper om Den andre verdenskrig! 

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Gjør rede for hovedårsakene til at andre verdenskrig brøt ut.
  2. Tyskland var et veldig fattig land i mellomkrigstiden. Hitler benyttet propaganda og karismatiske taler som appellerte til arbeider- og middelklassens økonomiske behov. Hvorfor tror du han klarte å komme til makten på lovlig vis i 1932? Tror du det samme kunne skjedd i dag?
  3. I 1933 avbrøt Hitler nedrustningsforhandlinger med Storbritannia og Frankrike og i 1935 gjeninnførte han tysk verneplikt, tydelige tegn på militær opprustning som var forbudt ifølge Versaillestraktaten. Hvorfor tror du at ingen av de andre europeiske landene tok denne trusselen på alvor?
  4. Sovjetunionen gikk fra å støtte Tyskland og aksemaktene til å støtte alliansemaktene etter Operasjon Barbarossa. Hva fikk Stalin til å gå så langt som å bytte side i krigen?
  5. Hvordan tror du verden hadde sett ut i dag om Nazi-Tyskland hadde vunnet krigen? Forestill deg at Hitler vant slaget om Storbritannia, knuste Sovjetunionen og at USA lot Tyskland være i fred.
  6.  Den første og andre verdenskrig omtales ofte som én lang krig med 20 års våpenhvile. Diskuter den påstanden.
  7. I årene etter andre verdenskrig har Tyskland vært svært lite villige til å bidra til internasjonale operasjoner gjennom NATO eller FN. Hva tror du dette skyldes?

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.