Undervisningsopplegg: Holocaust

På denne siden kan du lære mer om Holocaust. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver.

Svart-hvitt bilde tatt av en person som går langs togbanen som leder inn til Auschwitz
Konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Foto: Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Poland (CC BY-ND 2.0).

Introduksjon til tema

Uttrykket ”Holocaust” brukes om nazistenes folkemord på jødene. I Holocaust ble cirka seks millioner jøder, 400.000 romfolk og 250.000 funksjonshemmede og homofile drept. Til sammen anslås det at mellom 9 og 11 millioner mennesker døde. Den systematiske utryddelsen foregikk for det meste i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen. Det ble imidlertid også laget slike leirer i flere av de tyskokkuperte landene.

Det er viktig å lære om Holocaust fordi det ikke er det første folkemordet som er blitt begått, og helt klart ikke det siste heller. Det er fortsatt mennesker som blir forfulgt og drept fordi de tilhører en bestemt folkegruppe eller trosretning.

Holocaust

  • Opprinnelig gresk ord
  • Betyr brennoffer eller fullstendig brent
  • Brukes det om det statsledete folkemordet som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945 på jøder og andre minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika.
  • Det anslås at mellom 9. og 11. millioner mennesker ble drept

Hvorfor jødene?

En av grunntankene i nazistenes raseideologi er teorien om naturlig seleksjon. Charles Darwin var den første som beskrev teorien om at kun de sterkeste individene overlever og at de andre vil dø ut. Nasjonalsosialismens videreføring av denne teorien kalles gjerne en form for sosialdarwinisme. I denne tangegangen gjelder ikke bare Darwins teorier dyr, men også mennesker.

De hevdet at det finnes en slags rang blant menneskerasene der den ariske rasen er overlegen og sees på som et herrefolk. Men der det er en rang over raser, må nødvendigvis noen havne på bunn, og det gjorde jødene.

Antisemittisme var ikke noe som kun fantes i Tyskland. Både i Frankrike, Belgia og nesten alle de europeiske landene var det antisemittiske strømninger på 1930-tallet. Det var imidlertid kun i Tyskland at staten gjorde utryddelsen av jødene til en høyt prioritert oppgave.

Dette til tross for at jødene i Tyskland på den tiden var godt integrert i det tyske samfunnet og kun utgjorde 1 % av befolkningen. Det viser derfor kraften av nazistenes propaganda at de fikk det tyske folket til å tro at jødene var en stor gruppe som utgjorde et problem.

Jødene ble også beskyldt for å være skitne og urene, og dermed også uverdige. I tillegg utviklet antisemittismen seg til å inneholde store deler paranoia. Folkemordet ble sett på som preventivt; om ikke jødene ble drept, ville de utslette den ariske rasen.

Folkemordet på jødene var politisk motivert og rettet seg mot en imaginær jødisk verdenssammensvergelse. Når det er krise i et land, er det lett å finne syndebukker. Jødene fikk blant annet skylden for både den økonomiske nedgangen og at Tyskland tapte første verdenskrig.

Starten på forfølgelsen

Da nazistene og Hitler kom til makten i Tyskland den 30. januar 1933 begynte forfølgelsen og utstøtelsen av landets jøder nærmest umiddelbart. Det ble vedtatt nye lover som innskrenket jødenes borgerrettigheter og degraderte dem til 2.klasses borgere. Alle jøder i embetsverket ble sagt opp, jødiske leger kunne bare ha jødiske pasienter, og etter hvert ble jødene utestengt fra flere yrker.

Hitler gjør Nazi-hilsen til fokemengene fra en bil

Etter at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland startet jødeforfølgelsen for alvor. Foto: Das Bundesarchiv (CC BY SA 3.0).

Nürnberg-lovene i 1935 berøvet jødene fullstendig for deres statsborgerlige rettigheter. Blant annet ble ekteskap mellom jøder og ikke-jøder forbudt, og kjønnslig omgang mellom jøder og andre ble definert som raseskjending og var straffbart. I tillegg ble jødiske foretak overført til ikke-jøder.

Natt til den 10. november 1938 markerte starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. 200 jøder ble drept, 267 synagoger ble brent og over 7500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble over 26.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer i det som kalles ”Krystallnatten”.

Etter krigsutbruddet i 1939 ble jødehetsen oppgradert til en tilintetgjørelsespolitikk. Fra den 1. september 1941 måtte alle jøder over seks år bære en gul davidsstjerne godt synlig på klærne. Etter hvert ble jødene mange steder tvunget inn i gettoer eller sendt til konsentrasjonsleirer. I 1942 på Wannsee-konferansen i Berlin kom man fram til ”Den endelige løsningen” – å ta livet av alle jødene.

Det var ikke bare jødene Hitler mente ødela samfunnet. I 1939 startet Eutanasi-programmet, det vil si drap av sjelelig eller kroppslig svekkede mennesker. Hitler gjorde om blant annet sykehus og sykehjem til drapsinstitusjoner. Bare i det daværende riksområdet ble ca. 200.000 psykisk- eller fysisk funksjonshemmede mennesker myrdet med gass, forgiftning, skyting eller ved å la dem sulte i hjel.

Konsentrasjonsleirene

Det fantes svært mange tyske konsentrasjonsleirer av varierende størrelse under andre verdenskrig. De fire mest kjente er nok Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück. Jødene som ble sendt vekk fra byer i okkupert territorium fikk beskjed om å pakke en liten koffert med eiendelene sine, men fikk ikke beskjed hvor de skulle.

Når de kom frem til leiren ble de delt i grupper. De mennene, kvinnene og store barna som var i god fysisk form ble satt i arbeid i leirene. De små barna, de eldre og de syke ble ført inn i dusjene. Istedenfor vann kom den dødelige gassen Zyklon B ut av dusjhodene. De døde ble deretter kremert.

Auschwitz er nok den mest beryktede av konsentrasjonsleirene. Navnet er en samlebetegnelse for Auschwitz I, den opprinnelige hovedleiren som var en arbeidsleir, og Auschwitz II Birkenau som først og fremst var en utryddelsesleir. I mars 1942 ble Auschwitz II Birkenau bygget. Leiren hadde da en egen del med gasskamre og krematorium beregnet på massedrap.

I 1944 lå de daglige drapstallene og kremasjonene på over 9.000 i Auschwitz-anleggene. Totalt ble mellom 1 og 1.6 millioner mennesker drept der. I leiren praktiserte også Dr. Mengele – en tysk nasjonalsosialistisk lege. Mengele utførte ekstreme og umenneskelige eksperimenter på fangene.

I tillegg til de norske jødene som ble sent til tyske konsentrasjonsleirer, ble en rekke ikke-jødiske nordmenn også deportert. Sachsenhausen er den leiren de fleste av disse nordmennene ble sendt til. Sachsenhausen var ikke en utrydningsleir, men en interneringsleir. Imidlertid ble det også her foretatt organiserte massedrap på fangegrupper.

Fangene som ble sendt til Sachsenhausen var i første omgang tyske politiske fanger. Fra sommeren 1938 ble fangebelegget utvidet med de som ble definert som såkalt «asosiale». Det vil si pedofile, arbeidsløse, narkomane, alkoholikere, homofile, uteliggere eller de med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser.

Etter utbruddet av krigen ble en strøm av politiske fanger fra tyskokkuperte land sendt til Sachsenhausen. Blant disse var senere statsminister Einar Gerhardsen som var aktivt med i motstandsbevegelsen i Norge under krigen.

Ravensbrück var en beryktet konsentrasjonsleir for kvinner. Fra 1939-1945 var over 130.000 kvinner innom leiren. Mellom 40.000 og 50.000 av alle registrerte fanger ble myrdet. Andre anslag går ut på at 90.000 ble ofre for «tilintetgjørelse gjennom arbeid», sult, epidemier, drap og medisinske forsøk.

Det ble født mellom 800 og 900 hundre barn i Ravensbrück, men under de dårlige hygieniske forholdene var spedbarnsdødeligheten stor. Jødiske kvinner som fødte i Ravensbrück ble fratatt barna rett etter fødselen, og spedbarna ble brutalt drept

Kvinnelige fanger kledd i stripete klær arbeider langs en jernbanelinje.

Kvinnelige fanger ved Ravensbrück konsentrasjonsleir i 1939. Foto: Bundesarchiv, Bild 183-1985-0417-15 (CC-BY-SA 3.0).

Frigjøringen av leirene

I juli 1944 var dødsleiren Majdanek i Polen blitt frigjort av sovjetstyrkene uten at nazistene rakk å fjerne alle spor av sin grusomme virksomhet. Dermed fikk en sjokkert verden se de første ugjendrivelige bevis på hva som egentlig foregikk i de tyske konsentrasjonsleirene.

SS-sjefen Heinrich Himmler satt alt inn på å skjule sannheten om ”Den endelige løsningen”. Han bestemte seg derfor for å slette alle spor av massemord ved å jevne Auschwitz II-Birkenau med jorden. Målet var å gi verden inntrykk av at Auschwitz- komplekset bare hadde vært en ”vanlig arbeidsleir”.

Selv om krematoriene ble demontert og bygningene revet, rakk ikke tyskerne å ødelegge de tekniske tegningene av anlegget. Ved å sammenligne disse tegningene med beretninger fra overlevde og ruinene, har man klart å rekonstruere leiren ganske nøyaktig.

Fanger står bak et gittergjerde.

Frigjøringen av fangeleiren Auschwitz i Polen av Den røde armé i januar 1945. Foto: Auschwitz Memorial and Museum (offentlig eie).

Holocaust i Norge

Ettersom Norge ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, ble den jødiske minoriteten i landet hardt rammet. Diskrimineringen av jødene begynte umiddelbart, og den systematiske forfølgelsen startet ved inngangen av 1942.

Før krigen talte den jødiske minoriteten omtrent 2100 personer. I løpet av 1942 og 1943 ble 773 norske jøder deportert til de tyske konsentrasjonsleirene. De fleste ble sendt til Auschwitz og kun 38 overlevde krigen. Mange jøder flyktet til Sverige under krigen og søkte asyl der og noen få levde i skjul i Norge gjennom krigen. Ved folketellingen i 1946 ble det kun registrert 559 jøder i Norge.

Tilbakekomsten til Norge for de jødene som overlevde konsentrasjonsleirene eller kom tilbake fra eksil i Sverige var vanskelig. Det var liten forståelse for traumene jødene som overlevde krigen hadde opplevd, og deportasjonen ble i liten grad tema under landssvikoppgjøret. I tillegg hadde jødene blitt fratatt alle økonomiske verdier under krigen, og stod derfor på bar bakke økonomisk.

Holocaust

Test dine kunnskaper om Holocaust!

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Nazistene rangerte mennesker i kategorier basert på ulike kriterier, og ga de ulike kategoriene forskjellige rettigheter. Dette er ikke det eneste eksempelet i historien på at noen mennesker mener at noen er mer eller mindre verdt enn andre. Kan du komme på andre eksempler på dette? Er det noen eksempler på at dette gjøres i dag?
  2. Hva visste egentlig omverdenen om konsentrasjonsleirene? Hvorfor tror dere at rykter og fortellinger om hva som skjedde der inne ble ignorert?
  3. Hvorfor er det viktig å lære om Holocaust selv om det er over 75 år siden andre verdenskrig sluttet?
  4. Holocaustbenektelse – enkeltpersoner som påstår at folkemordet på jødene under andre verdenskrig ikke fant sted – er blitt mer utbredt de siste årene. Kan du tenkte deg hvorfor dette skjer? Og hva er farene med at slike påstander spres?
  5. Det var flest jøder som ble drept i nazistenes folkemord, men også andre grupper ble berørt. Hvorfor tror du de gruppene ble plukket ut?
  6. Noen hjalp tyskerne ved å angi jøder, andre risikerte egne liv for å redde jøder de ikke engang kjente. Det er umulig å vite hvordan vi ville handlet i tilsvarende situasjon. Prøv likevel å tenke over hvordan du selv ville reagert dersom noen bestemte grupper i samfunnet ble systematisk diskriminert av myndighetene.
  7. Holocaust var et statsledet folkemord – hva (om noe) kunne vanlige folk gjort for å forhindre det som skjedde?

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.