Folkemord i vår samtid

Vi grøsser når vi tenker tilbake på de brutale folkemordene som fant sted på 1900-tallet. Likevel er det viktig å huske at folkemord ikke er historiske fenomen. Det har skjedd igjen og igjen med varierende respons fra det internasjonale samfunnet.

Et barn i slitte klær står foran et kirkegård fylte med enkle hvite kors
Folkemordet i Rwanda førte til at minst 800,000 mennesker mistet livet. Foto: Gil Serpereau/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0).

Etter Den andre verdenskrigen var det bred enighet om at grusomhetene jødene og andre minoritetsgrupper var offer for i Nazi-Tyskland aldri måtte skje igjen. Den polske jøden og juristen Raphael Lemkin, som selv måtte flykte fra nazistene, startet tidlig arbeidet med å finne et ord som kunne beskrive forbrytelsene begått av nazistene.

Det var Lemkin som introduserte begrepet «folkemord», og satte i gang arbeidet med å etablere internasjonale regler som skulle forhindre noe slikt fra å skje igjen. Likevel er ikke folkemord et historisk fenomen, men noe vi fremdeles arbeider med å forhindre over 75 år senere.

Folkemordkonvensjonen

Beslektede begreper

Etnisk rensing: brukes gjerne i tilfeller der det er usikkerhet om terskelen for folkemord er nådd. Handler om å fordrive en folkegruppe fra et landområde ved hjelp av tvangsmidler, press eller frykt. Kan også skje i form av et folkemord.

Politisk massevold: bruk av vold i stor skala for å oppnå et politisk mål. Favner bredere enn både folkemord og etnisk rensing

Forbrytelse mot menneskeheten: mord, utryddelse, deportasjon og andre umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen før eller under krig. Dels overlappende med folkemord, men har ikke de samme strenge kravene til hensikt og gruppeidentitet.

Lemkins utrettelige arbeid gjorde at det internasjonale samfunnet allerede i 1948 vedtok en FN-konvensjon om folkemord. Konvensjonen anses som internasjonal sedvanerett og har status som jus cogens. Det betyr at den forplikter alle verdens stater til å forhindre folkemord, at konvensjonen har en overordnet status i forhold til andre lover, og at innholdet aldri kan fravikes eller brytes.

Folkemord, etnisk rensning, forbrytelser mot menneskeheten og politisk massevold er begreper som ofte blir brukt om hverandre. Fenomenet folkemord er definert i FN konvensjonen om folkemord fra 1948 som «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan…»

Dette betyr at folkemord er handlinger begått for å utslette en gruppe mennesker på grunn av deres tilhørighet til den aktuelle gruppen. Gruppen, og hvem som hører til den, defineres ofte av overgriperen. I så måte kan den kalles «kunstig». Et eksempel gruppedelingen mellom tutsier og hutuer under folkemordet i Rwanda. Institusjonalisering av skillet ble skapt under det belgiske kolonistyret og representerte i liten grad faktiske etniske forskjeller.

Problemer med definisjonen

Det er flere problemer med folkemorddefinisjonen. Et av hovedproblemene er at den utelukker enkelte offergrupper, som eksempelvis sosiale og politiske grupper. Årsaken til at disse gruppene er utelatt er at konvensjonens er et produkt av, og offer for, politisk kompromiss. Sovjetunionens leder, Stalin, ønsket nemlig ikke at konvensjonen skulle legitimere uønsket kritikk mot hans eget regime. Dette angrep systematisk ulike sosiale grupper og politiske motstandere.

Fanger står bak et gittergjerde.
Folkemordet under Den andre verdenskrig var bakgrunnen for Folkemordkonvensjonen. Foto: Auschwitz Memorial and Museum (offentlig eie).

Andre deler av definisjonen som har blitt kritisert er bruken av målenheten helt eller delvis. Dette indikerer at en gruppe ikke må bli fullstendig utryddet for at det skal utgjøre et folkemord. Det gir det internasjonale samfunnet mulighet til å ta affære for å stoppe et eventuelt folkemord på et tidlig tidspunkt. Det er imidlertid blitt stilt spørsmål ved hvor mange som faktisk må bli drept eller forsøkt/ønsket drept før man kalle handlingen et folkemord.

Et siste punkt ved definisjonen som har vært gjenstand for kritikk er bruken av formuleringen i den hensikt. Også denne formuleringen er laget for å kunne muliggjøre internasjonal involvering på et tidlig stadium. Likevel fører den til vanskeligheter. Det er nemlig vanskelig å bevise at hensikten med et overgrep er å utrydde eller ødelegge hele eller deler av gruppen.

Spørsmålet om hensikt har vært et av ankepunktene når det kommer til det påståtte folkemordet på armenerne i 1915. Her har det vært vanskelig å bevise at hensikten med tvangsutflyttingen var å ødelegge helt, eller delvis, den armenske minoriteten som bodde i Tyrkia.

Det er også flere andre hendelser der den snevre folkemordsdefinisjonen har ført til at begrepet ikke kan brukes. Dette gjelder for eksempel Røde Khmers vanstyre i Kambodsja (1975-1979), hendelsene i Darfur i 2003 og Iraks Anfal-kampanje mot den kurdiske minoriteten i 1988.

Responsibility to Protect

Folkemordskonvensjonen var en milepæl for internasjonalt arbeid mot folkemord. Likevel ser vi at folkemord, samt beslektede fenomener som etnisk rensing og politisk massevold, fortsetter å finne sted. På 1990-tallet ble det klart at det var behov for flere internasjonale retningslinjer som ikke bare kriminaliserte handlingen, men også påla andre stater å handle.

I 1994 gjennomførte det ekstremistiske hutu-regimet i Rwanda et folkemord på tutsi-befolkningen og moderate hutuer. Det var denne hendelsen, samt ugjerningene begått i Bosnia i 1995, som gjorde at introduksjonen av doktrinen Responsibility to protect (R2P) fikk stor oppslutning.

En mann ser på rekken av bilder hengt opp på en vegg
Under folkemordet i Rwanda i 1994, ble minst 800 000 mennesker drept. Foto: ICRC/Benno Neeleman (CC BY 2.0).

R2P sier at staten har ansvaret for å beskytte egne borgere fra grove menneskerettighetsforbrytelser. Dette inkluderer folkemord. Dersom staten ikke kan eller vil ta dette ansvaret må det internasjonale samfunnet gripe inn.

Folkemord omtales ofte som et historisk fenomen som sjokkerte verden på 1900-tallet. Sannheten er at grusomme folkemord også har funnet sted på 2000-tallet. Det er særlig to situasjoner som har skapt debatt de siste årene: overgrepene mot rohingyaene i Myanmar og yezidiene i Irak.

Yezediene i Irak

Terrorgruppen IS er forbryterne bak et av verdens nyeste folkemord. Folkemordet startet i 2014 og anslag fra FN sier at fem tusen yezidier ble systematisk drept av IS. I tillegg ble syv tusen yezidi-kvinner bortført og solgt som sexslaver. Flesteparten av Iraks yezidi-befolkning flyktet som følge av dette fra sine hjemsteder.

Nærbilde av Nadia Murad
Fredsprisvinner Nadia Murad var offer for IS’ terrorisering i Irak. Foto: US Departement of State (offentlig eie).

Yezidiene ble forfulgt på bakgrunn av sin religiøse tilhørighet. IS så på yezidiene som djevledyrkere fordi de tilber Melek Tawus, påfuglengelen, som den første skapningen Gud skapte. I andre religiøse fortellinger er den første engelen den som senere vender seg bort fra Gud og blir kalt djevelen.

Folkemordet

Folkemordet tok for alvor til den 3. august 2014 da IS angrep byen Sinjar i Nord-Irak. Byen hadde en majoritet av yezidier. Mer enn 70 massegraver har blitt funnet i området. Mange klarte imidlertid å flykte. Om lag 50 000 av flyktningene endte opp på Sinjar-fjellet, der de ble isolert av IS. På Sinjar-fjellet døde mange av hete og utmattelse, samt sult og tørst. De fleste som var fanget på fjellet klarte å flykte. Dette skjedde etter at kurdiske PKK og peshmerga angrep IS-styrkene som omringet fjellet.

I og med at yezidiene er en religiøs gruppe omfattes de klart av Folkemordskonvensjonen. IS var også klare på at hensikten med angrepet var å utrydde yezidiene, nettopp fordi de var yezidier. Dette levner liten tvil om at vi har med et folkemord å gjøre, noe også FN har bekreftet. Utfordringene her dreier seg i hovedsak om staten Irak i henhold til R2P har noe av ansvaret for ugjerningene, da de står ansvarlig for sine borgeres ve og vel.

Rohingyaene i Myanmar

Ugjerningene begått av Myanmars sikkerhetsstyrker mot rohingya-minoriteten i landet diskuteres også om kan betegnes som folkemord. Igjen er det statens ansvar og spørsmålet om hensikt som utgjør de viktigste ankepunktene.

Rohingyaene er en muslimsk minoritet i Myanmar og årsakene til forfølgelsen kan spores tilbake til kolonitiden. Britene rekrutterte rohingyaene til den britiske hæren, der deres viktigste oppgave var å holde majoritetsbefolkningen nede. Etter at Myanmar ble selvstendig har nasjonalismen vokst. De militære myndighetene som styrte landet førte lenge en voldelig, diskriminerende og undertrykkende politikk ovenfor rohingyaene.

I dag hevder myndighetene i Myanmar at rohingya-befolkningen ikke er en etnisk minoritet i landet. I stedet mener de at rohingyaene er ulovlige innvandrere fra nabolandet Bangladesh. Rohingyaene er statsløse og bor i hovedsak i delstaten Rakhine som grenser til Bangladesh. FN har omtalt rohingyaene som verdens mest forfulgte minoritet.

Folkemordet

Den utløsende årsaken for hendelsene som omtales som folkemord var et angrep på en militærbase gjennomført den 25. august av rohingyaenes motstandsgruppe ARSA. Denne vokste frem i kjølvannet av myndighetens bruk av vold og økende undertrykkelse av rohingyaene. Tolv personer fra Myanmars myndigheter mistet livet. Angrepet utløste en enorm og brutal reaksjon fra militære myndigheter samme dag.

En kvinne sitter på en liten topp, i bakgrunnen ser man en rekke blikkhus nedover en skråning.
Rohingyaene betegnes ofte som verdens mest forfulgte folk. Foto: UN Women/Allison Joyce (CC BY-NC-ND 2.0).

Regjeringsstyrkene gikk til angrep på rohingya-befolkningen som helhet. Man antar at minst 10 000 mennesker ble drept. Massakre ble gjennomført, hus ble brent ned, tortur og seksuell vold ble også benyttet. Militæroperasjonen var ment å terrorisere rohingya-befolkningen. Dette førte over 700 000 på flukt til Bangladesh.

FN konkluderte i 2018 at Myanmars øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord. Likevel er det fortsatt politisk uenighet internasjonalt om hvorvidt aksjonen kom på ordre fra Myanmars sentrale myndigheter og om den var planlagt med hensikt om å utrydde helt eller delvis rohingya-minoriteten.

I september 2019 fastslo en granskningsrapport fra FN at faren for folkemord fremdeles er til stede i Myanmar. Landet står nå tiltalt for brudd på folkemordkonvensjonen i Den internasjonale domstolen. Den internasjonale straffedomstolen samler bevis for å kunne straffeforfølge de ansvarlige.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.