Det har gått snart ett og et halvt år siden Myanmars militære gjennomførte et statskupp mot Aung San Suu Kyis demokratisk valgte regjering. Hva er det som egentlig har skjedd i Myanmar siden den tid?
Den 1 februar 2021 gjennomførte Myanmars militære et statskupp. Siden den gang har militæret, som også har navnet Tatmadaw, operert under det som blir kalt for «emergency rule» på engelsk. Et slikt styre tillater militæret å bruke helt spesielle regler for å styre landet. Disse reglene er kun tillatt i nødssituasjoner. Dette nødsstyre har derfor gitt militæret ekstraordinær makt og frihet overfor befolkningen, noe som blant annet har ført til grove brudd på menneskerettigheter fra militærets side.
General Min Aung Hlaing, som utnevnte seg selv til Myanmars statsminister i august 2021, har nå annonsert at denne typen styre skal forlenges til 2023. Hlaing påstår at dette må til for å skape stabilitet i landet. Hlaing har også lovt at «frie og rettferdige» flerpartivalg skal holdes i fremtiden, noe denne forlengelsen skaper enda mer tvil om.
Hvor er Aung San Suu Kyi?
Myanmars tidligere demokratisk valgte leder, Aung San Suu Kyi, ble arrestert av militærjuntaen den samme dagen kuppet ble gjennomført. Juntaen har for det meste holdt Suu Kyis oppholdssted, samt forholdene hun befinner seg i, ukjent for det offentlige. Men nylig ble det derimot annonsert at Suu Kyi har blitt flyttet til et fengsel i landets hovedstad, Naypyvidaw. Der befinner hun seg i en isolatcelle.
Suu Kyi er tiltalt for 20 ulike påståtte lovbrudd av militæret. Mange land har beskyldt disse tiltalelsene for å være politisk motiverte fra militærets side. Rettssaken til Suu Kyi vil ikke bli offentliggjort, og hennes juridiske rådgivere har blitt benektet å uttale seg om saken.
Fengsling, vold og drap på befolkningen
Myanmars befolkning har blitt utsatt for fengsling, vold og drap av militæret siden kuppet fant sted i februar i fjor. Dette skal ha skjedd både i form av uprovoserte angrep fra militærets side, samt blodige og dødelige sammenstøter mellom militæret og de ulike opposisjonsgruppene. Organisasjonen «Assistance Association for Political Prisoners» har rapportert at dødstallet har per august 2022 passert 2000.
Seks tidligere soldater fra Myanmars militære innrømmet til Storbritannias BBC at de hadde drept, torturert og voldtatt sivile under angrep som ble beordret fra øverste hold. Én spesiell hendelse som ble resitert i disse eksklusive intervjuene, skjedde den 20 desember i fjor. En gruppe soldater skal ha blitt sendt til landsbyen, Yae Myet, og beordret til å «skyte alt (de) ser» og «sette fyr på alle store og anstendige hus i bygda».
Siden februar i fjor har militærjuntaen også varetektsfengslet over 11,100 mennesker. Denne typen fengsling, og i et såpass bredt omfang, blir muliggjort av den tidligerenevnte «emergency rule».
Fire grove henrettelser
Den 25 juli i år rapporterte junta-kontrollerte medier at fire pro-demokratiske aktivister hadde blitt henrettet. Dette vekket store reaksjoner blant verdenssamsunnet, særlig siden disse var Myanmars første kjente tilfeller av dødstraffen på mange tiår. Juntaen hevder, i følge avisen «Global New Light of Myanmar», at disse fire personene bidro til å utføre «brutale og umenneskelige terrorhandlinger» i landet.
Blant de fire som ble henrettet var Kyaw Min Yu, bedre kjent som Ko Jimmy. Jimmy var en svært fremtredende aktivist som hadde vært aktiv i flere ulike opposisjonsbevegelser gjennom årene. Phyo Zeya Thaw, en tidligere politiker fra Suu Kyis regjering, var også blant de henrettede.
Det som foreløpig er 4 henrettelser kan etter hvert komme til å overstige 100. Ytterligere 100 andre arresterte personer er dømt til dødstraff. 40 av disse personene er dømt in absentia.
Hvordan har resten av verden reagert?
Mange verdensledere har uttalt seg om militærets statskupp i Myanmar, samt hendelsene som har funnet sted deretter. USA er blant landene som har reagert sterkest til hendelsene i Myanmar. USAs utenriksminister, Antony Blinken, har beskrevet handlingene som «forkastlige» og et eksempel på «regimets fullstendige ignorering av menneskerettigheter og rettsstaten».
Mange stater, inkludert Norge, har også innført sanksjoner mot de som stod bak statskuppet i 2021. FN har ikke klart å innføre slike sanksjoner mot Tatmadaw. Saken har blitt behandlet av FNs sikkerhetsråd flere ganger, men Kina og Russland stemmer imot forslaget hver gang. Samtidig har Kina og Russland også blokkert FN fra å fordømme statskuppet i det hele tatt.
Fremtiden til Myanmar
Det finnes mange opposisjonsgrupper i Myanmar som forblir nådeløse i deres kamp mot militærjuntaen, til tross deres grove mishandling av opposisjonen. Likevel er det langt mindre engasjement bak disse gruppene i dag enn det var før. Fremtiden til Suu Kyi, de varetektsfengslede, de som er dømt til dødstraff, og den foreløpig «frie» befolkningen, forblir for det meste ukjent. Samtidig kan man tenke seg at lite vil endre seg dersom militæret fortsetter å operere under et nødsstyre.
Det er også mange som tviler på at juntaen vil holde flerpartivalg i fremtiden slik de har lovt. Uten flerpartivalg er det lite befolkningen kan gjøre for å endre deres nåværende situasjon, uten å utsette seg selv for utforutsigbare og potensielt livsfarlige konsekvenser.