Menneskehandel – vår tids slaveri

Menneskehandel («human trafficking» på engelsk) er ofte omtalt som vår tids slaveri. Walk Free anslår i sin Global Slavery Index at nesten 50 millioner mennesker er ofre for menneskehandel på verdensbasis i dag.

Foto: 7CO/Flickr – CC BY 2.0

Menneskehandel, slik vi kjenner det i dag, har sitt utspring i den afrikanske slavehandelen som fant sted mellom 1500- og 1800-tallet. Siden den tid har omfanget av menneskehandel, både lokalt og internasjonalt, endret seg voldsomt. FN rapporterer at menneskehandel foregår i dag i over 70 land i verden, og dette tallet fortsetter å vokse.

Hva er menneskehandel?

Menneskehandel, slik FN definerer det, er «rekruttering, transport, overføring, oppbevaring, eller mottak av mennesker gjennom makt, bedrageri eller bedrag, med sikte på å utnytte dem for profitt». Menneskehandel drives av mange ulike aktører. Det finnes noen som opererer på egen hånd, mens andre driver som en del av store organiserte nettverk, som strekker seg over mange land. Det finnes også tilfeller av menneskehandel der ofre blir utnyttet av sine egne familiemedlemmer og nære venner.

Seksuell utnyttelse og tvangsarbeid er de to mest vanlige typene menneskehandel. Selv om FNs definisjon fokuserer på økonomisk profitt, kan menneskehandel i noen tilfeller også ha andre formål. Tilfeller av tvangsekteskap kan for eksempel forekomme som følge av at familiens gjeld må nedbetales ved salg av en datter. Ofre for menneskehandel inkluderer både barn og voksne, kvinner og menn. Som oftest er det individer som befinner seg i sårbare situasjoner som er mest utsatt. Menneskehandel er ulovlig og straffbart. Det er allikevel mange utfordringer knyttet til å avsløre denne typen kriminell aktivitet, noe som gjør at den er vanskelig å bekjempe.

Opprinnelsen

Menneskehandel har gjennom tidene foregått i mange ulike kulturer, og fenomenet strekker seg mye lenger tilbake i tid enn den afrikanske slavehandelen. Likevel var den afrikanske slavehandelen en mye mer ekspansiv og organisert form for internasjonal menneskehandel enn noen gang tidligere. I tillegg var denne typen slavehandel lovlig helt frem til 1807 i Europa og 1820 i USA. Denne slavehandelen varte i over tre århundrer og medførte at mellom 10 og 12 millioner afrikanere ble fraktet fra Afrika til Amerika. Slavene ble for det meste utnyttet til tvangsarbeid. Noen estimater, FN blant annet, plasserer dette tallet så høyt som 15 millioner mennesker.

Trekanthandel under slavetiden, mellom Afrika, Amerika og Europa. Public Domain.

Etter at den afrikanske slavehandelen omsider ble ulovlig og tok slutt, vokste det frem en ny form for menneskehandel; handelen av jenter og kvinner for kommersiell prostitusjon. Litt senere på 1800-tallet kom «den hvite slavehandelen». Den ble kalt dette siden det i hovedsak var hvite kvinner og jenter som ble utnyttet. Seksuell utnyttelse i form av prostitusjon omfatter i dag alle raser og kjønn.

Etter verdenskrigene som etter hvert fulgte, har menneskehandelen fortsatt å utvikle seg. Dette til tross for FNs «Protokoll for å forhindre, undertrykke og straffe menneskehandel» som ble vedtatt i år 2000, og den store innsatsen mange land har lagt ned for å forsøke å forebygge og håndtere dette problemet. Innsatsen markeres hvert år den 23. august, med den internasjonale dagen til minne om slaveriet.

Utviklingen i moderne tid

En rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet i 2020 viste til at 50% av verdens menneskehandel består av seksuell utnyttelse, 38% består av tvangsarbeid, og 6% består av kriminell aktivitet. Dette gjør at menneskehandelen vi ser i dag består av mye av den samme typen utnyttelse vi så for flere hundre år siden.

Selv om det kan trekkes paralleller til 1800-tallet og tidligere, har mye forandret seg siden den tid. De største endringene vi har sett i menneskehandel de siste tiårene har kommet som en konsekvens av den store teknologiske utviklingen. Internett og sosiale medier har utvidet rekkevidden til menneskehandlerne betydelig.

Ny teknologi har gjort at menneskehandlere nå kan operere i flere ulike land samtidig. Nettverkene utvides mye enklere enn før, både i form av antall medhjelpere og ofre. Teknologien har også gjort menneskehandelen mer usynlig. Viktige spor som hjelper land å lokalisere og identifisere menneskehandelen kan lettere skjules på nett. Usynliggjøring av økonomiske transaksjoner, bakmenn og ofre bidrar til å øke omfanget av menneskehandel ytterligere.  

Utnyttelsen av sårbarhet

En av de mest sårbare gruppene i verdensbefolkningen er barn. Ifølge FNs rapport fra 2020 er ett av hvert tredje offer for menneskehandel barn. Barn i lavinntekts land er blant de mest sårbare, siden de ofte blir sendt ut for å jobbe eller av andre grunner holdes utenfor skolen. Barn som er i arbeid er betydelig mer utsatt for menneskehandel. Det samme gjelder foreldreløse barn uten verge.

Mennesker på flukt er en sårbar gruppe for menneskehandlere. Foto:  OSCE/Kateryna Rogovska, CC ND

Sårbarhet finner man også blant mennesker som befinner seg i ulike krise-situasjoner. Koronapandemien og krigen i Ukraina er to aktuelle eksempler på det.

En av konsekvensene av koronapandemien var at mange voksne mistet jobbene sine. I tillegg førte ulike «lockdowns» og andre nasjonale restriksjonene til at både barn og voksne brukte mer tid på nettet. Med økt arbeidsledighet kunne menneskehandlere lokke til seg folk med løfte om en ny jobb eller inntekt – noe mange var desperate etter.

En flyktningkrise skaper også grobunn for menneskehandel. Dette ser vi i dag langs den ukrainske grensa, der nabolandene tar imot store mengder av flyktninger. Menneskehandlere kan utnytte situasjonen og lokke folk med løfter om transport ut av landet, mat og drikke, et sted å bo, og i noen tilfeller også arbeid. Ifølge FNs høykommisær for flyktninger forverres situasjonen av at det ikke finnes noe system for registrering av de frivillige langs grensene.

Hvordan er situasjonen i Norge?

Menneskehandel skjer også her i Norge. «Global Slavery Index» estimerer at omkring 3000 mennesker lever i «moderne slaveri» i Norge i dag. Dette tallet gir oss en plassering som nummer 159 av 160 land på denne indeksen. Norge er derfor betydelig mindre utsatt for menneskehandel enn mange andre land, men den utgjør likevel en alvorlig trussel for befolkningen.

Antall tilfeller av menneskehandel som faktisk anmeldes i Norge er betydelig lavere enn hva indeksen estimerer av faktiske tilfeller. Dette kan skyldes at ofre ofte er redde for å anmelde saker eller har blitt truet til å ikke si noe. En annen mulig forklaring kan være at veldig mange saker av denne typen ofte blir henlagt på grunn av mangel på bevis.

«Lime-saken», som den ble kalt, er et eksempel på en grov sak av menneskehandel som har skjedd i Norge. I høsten 2013 gikk politiet til aksjon mot Lime-kjeden, for blant annet grov menneskehandel og brudd på arbeidsmiljøloven. De 13 tiltalte i saken skal blant annet ha hentet ti pakistanere til Norge for å jobbe i sine butikker, og brukt vold og trusler mot sine ansatte. Hovedmannen i saken, Sajjad Hussain, ble dømt til 8-års fengsel.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.