Som hentet rett ut av en spionroman eksploderte nylig tusenvis av personsøkere og radioer samtidig, og gjorde stor skade på eierne. Flere mistet livet. I vår moderne verden er praktisk talt alle våre «ting» tilkoblet internett – både til fordel og ulempe.
Personsøkerne og radioene i Libanon og Syria var relativt gammeldags teknologi. Nettopp det var nok også årsaken til at de ble kjøpt inn, av grupper som ønsket å kunne operere i det skjulte. Men tingene skjulte åpenbart sine hemmeligheter – og eksplosiver. Selv om mange detaljer fortsatt er uklare, er det sannsynligvis god grunn til å tro at hendelsene var en del av den pågående konflikten i Midtøsten.
Tingenes internett
Uavhengig av noe såpass ekstremt som innebygde eksplosiver, står vi overfor flere utfordringer i vårt stadig mer digitaliserte samfunn. Gradvis har de fleste av hverdagslivets «ting» blitt smartere og koblet til internett. De samler inn og analyserer data om nesten alt. Selv om fordelene ved «tingenes internett» (Internet of Things, IoT) er mange, bør vi ikke overse risikoene.
Hva er Tingenes internett (IoT)?
- Begrepet refererer til nettverket av fysiske enheter, kjøretøy, apparater og andre gjenstander som er utstyrt med sensorer, programvare og tilkobling for å samle og utveksle data.
- Det fungerer gjennom at sensorer og enheter samler inn data fra omgivelsene, som så sendes til lokale servere eller til «skyen» via internett.
Smarte hjem og biler
Det er utvilsomt mange fordeler ved den teknologiske utviklingen. Hjemmeautomatisering er ikke minst et viktig anvendelsesområde for IoT-teknologi. I dag kan man sitte på jobben og styre hjemmet sitt ved hjelp av smarttelefonen. Tingenes internett gjør at lys, temperatur og luftfuktighet kan reguleres eksternt, og man kan overvåke hvem som kommer og går. Håndverkere og andre kan få tilgang til boligen, uten at man selv er fysisk til stede. Avanserte kjøleskap varsler deg når du er i ferd med å gå tom for varer, mens TV-en din husker hvilke serier du følger med på, og anbefaler nye programmer basert på dine preferanser.
Smarte biler kommuniserer med transportsystemer og blir stadig mer selvkjørende. Dette kan redusere risikoen for ulykker som bunner i menneskelige feil, og gi andre fordeler som f.eks. mindre forbruk av drivstoff.
Næringslivet og helsevesenet
Næringslivet drar også stor nytte av IoT. Produksjonslinjer kan overvåkes i sanntid, slik at man optimalisere driften av f.eks. kostbare maskiner. De samme maskinene kan overvåkes, slik at bedriften får beskjed om slitasje eller behov for vedlikehold. Produkter kan spores fra fabrikk til sluttbruker, og næringsbygg og annen infrastruktur kan automatiseres på samme måte som private hjem.
I helsevesenet har IoT vært så gjennomgripende at det har fått sin egen betegnelse – The Internet of Medical Things (IoMT). Pasienter kan fjernovervåkes ved hjelp av sensorer som gir helsepersonell verdifull informasjon. Dette muliggjør at flere pasienter kan bli boende hjemme i stedet for å oppta sykehussenger. Smarte pillebokser sørger for riktig medisinering, og forskere får verdifulle data til forskning på sykdommer. Det finnes til og med toalettseter som kan måle blodtrykk og andre funksjoner mens du sitter der.
Militær utnyttelse av IoT
Vi er på mange måter fortsatt i startfasen på vårt gjennomdigitaliserte samfunn. Fortsatt er ikke alt på plass når det gjelder sikkerhet og personvern – kan hacking og datalekkasjer føre til at sensitive data kommer på avveie? Kan kommersielle firmaer komme til å få vite mer om oss enn det som godt er? Kan våre «ting» brukes mot oss i en sikkerhetspolitisk konflikt?
Militært sett kan informasjon samlet inn fra ulike kilder gi verdifull informasjon om en fiendes bevegelsesmønster, aktiviteter og endog helsetilstand. Droner kan brukes for å samle informasjon som gir bedre situasjonsforståelse i operasjonsområdene. Fjernstyrte eksplosivryddere sparer liv og ressurser.
Logistikk og forsyningslinjer kan optimaliseres ved hjelp av teknologi, akkurat som i næringslivet. En militær base kan bruke sensorer for å overvåke omgivelsene, og oppdage potensielle trusler tidlig. Og akkurat som pasienter i helsevesenet, kan også soldaters vitale tegn overvåkes og utløse f.eks. behov for sanitet.
Gråsoner i moderne krigføring
Ser man alt dette i sammenheng med alle gråsonene i dagens hybride krigføring, er det imidlertid ikke vanskelig å se at framskrittene også kommer med en rekke utfordringer. Tilgang til digitale systemer kan brukes til sabotasje av kritisk infrastruktur som vann- og strømforsyning, eller kontrollsystemer for flyplasser og havner. Jamming av radiosignaler, sabotasje av kommunikasjonslinjer eller planting av feilinformasjon er stadig vanligere, også i Norge.
Sikkerheten rundt smarte biler er også et åpent spørsmål. En gruppe forskere ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm viste for noen år siden hvordan de kunne ta kontroll over en bil ved å hacke seg inn og plante en dataorm. Bilen måtte da være innenfor wifi-avstand, og ormen kunne da også spre seg videre til andre biler i nærheten. I USA vurderer man nå å forby nettoppkoblede, kinesiske biler, av nasjonale sikkerhetshensyn. På samme måte får ikke Tesla-biler kjøre i nærheten av statlige kontorer i Kina.
Den nye hverdagen
Hendelser som eksplosjonene i Libanon, hvor fjernstyrte eksplosiver ble plantet i uskyldig teknologi, er fortsatt sjeldne. Det er imidlertid liten tvil om at tingenes Internett har potensial til å virkelig revolusjonere hvordan vi lever og arbeider. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang å adressere utfordringene som følger med den teknologiske utviklingen. Stadig flere av våre hverdagslige «ting» vil bli smarte og oppkoblede. Gode standarder, sikkerhet og personvern er derfor aspekt som må stå høyt oppe på agendaen til samfunnets beslutningstagere.