Den 6. august besluttet Norge å bidra med en fregatt til en britiskledet hangarskipgruppe som skal operere i Indo-Stillehavet i 2025. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram understreker viktigheten av Norges bidrag for å ivareta sikkerhet og fri ferdsel til sjøs. Men hva skjer egentlig i Indo-Stillehavet, og hvorfor er regionen så viktig?
Indo-Stillehavsregionen har blitt stadig mer sentral i stormaktenes strategiske agenda. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i regionen har fått økt oppmerksomhet også i Europa, og får stadig større betydning for sikkerhet generelt i verden. La oss se nærmere på dette.
Maktbalansen i regionen
Begrepet «Indo-Stillehavet» er relativt nytt, men har raskt blitt en viktig betegnelse på et område som har stor strategisk betydning. Det refererer til havområdene som knytter Det indiske hav og Stillehavet sammen, og som forbinder fire kontinenter: Sørøst-Asia, Afrika, Australia og Nord-Amerika. Dette gjør Indo-Stillehavet til et av de mest trafikkerte og økonomisk viktige områdene i verden. Samtidig gjør den store konsentrasjonen av økonomiske og politiske stormakter regionen til et senter for potensielle konflikter.
Ulike allianser og maktstrukturer preger Indo-Stillehavet. India ønsker en åpen og fredelig region, noe som vil legge til rette for både sikkerhet og handel. Dette synet støttes av land som USA, Australia og Japan, som samarbeider sikkerhetspolitisk gjennom «The Quad». De er enige om at det er avgjørende å opprettholde en balanse i regionen. USA frykter derimot at Kinas økende innflytelse kan true fri ferdsel og stabiliteten i Indo-Stillehavet. De jobber derfor aktivt sammen med sine allierte for å motvirke dette.
Geopolitisk relevans
Den geopolitiske betydningen av Indo-Stillehavet kan ikke undervurderes. Med store aktører som Kina, Russland, Nord-Korea, India, Indonesia og Australia involvert, er regionen hjem for flere av verdens mest avgjørende handelsruter. Blant disse er Malakkastredet, som er verdens mest trafikkerte farvann. Man finner i tillegg en rekke strategisk viktige havner. Den maritime sikkerheten i regionen er derfor avgjørende, både når det gjelder å bekjempe piratvirksomhet, sikre sjøveier og håndtere territorielle uenigheter.
Et av de mest utfordrende territorielle uenighetene er Kinas krav om eierskap til store deler av Sør-Kina-havet. Derfor søker stater i regionen å styrke seg for å bedre stå imot kinesisk press. Organisasjoner som ASEAN, QUAD og IORA, samt initiativer som Kinas belte- og veiinitiativ og USAs «Free and Open Indo-Pacific»-strategi, illustrerer den økte aktiviteten og spenningen i området.
Økte spenninger
De økende spenningene mellom USA, India og Kina har ført til en eskalering av konfliktnivået i Indo-Stillehavet. Dette øker samtidig behovet for dialog. USA har reagert på Kinas voksende innflytelse ved å styrke sitt forsvarssamarbeid med flere asiatiske land. Et resultat av dette er stadig mer omfattende militærøvelser som resultat. Sist i juli og august i år styrket USA sin militære tilstedeværelse i både Japan og Australia. India opplever press fra Kina i Det indiske hav og i Himalaya. De har derfor sett seg nødt til å øke sin militære tilstedeværelse i regionen, til tross for sine opprinnelige ønsker om en åpen og fredelig region.
Risikoen for farlige sammenstøt vokser i takt med konfliktene. Fly og skip fra ulike nasjoner har gjentatte ganger kommet urovekkende nær hverandre. Mellom 2021 og 2023 rapporterte USA over 180 slike hendelser med Kina. I februar i år publiserte Australian Strategic Policy Institute (ASPI) en rapport som beskriver muligheten for krig i Indo-Stillehavet som en reell trussel.
Økt engasjement fra Europa
Ettersom stormaktenes rivalisering øker, øker også behovet for sikkerhetstiltak i Indo-Stillehavet. Dette har ført til at flere europeiske stater, samt NATO og EU, har økt sitt engasjement i regionen. Selv om avstandene er store, er det blitt klart at utviklingen i Indo-Stillehavet kan få sikkerhetspolitiske konsekvenser for Europa. Hovedfokuset for Europa er hvordan Kinas økende makt påvirker stabiliteten i regionen og utfordrer det regelbaserte internasjonale systemet.
Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland har derfor alle inngått forsvarssamarbeid i Indo-Stillehavet med Japan, USA og Australia. Norsk deltakelse i regionen gir oss en verdifull mulighet til å styrke sin kompetanse innen operasjoner i hangarskipsformasjoner Samarbeidet med Storbritannia gir i tillegg Norge anledning til å demonstrere sin kapasitet til å bidra effektivt i internasjonale operasjoner. Norge og Storbritannia har allerede et sterkt forsvarssamarbeid, som forsterkes av at de benytter mange av de samme høyteknologiske våpensystemene.