Det bobler i havområdene helt vest i Stillehavet. Området, som heter Sør-Kina-havet, er i dag hjem til en av verdens mest anspente konflikter.
Bakgrunn
Konflikten strekker seg helt tilbake til 1970-tallet, men vi ser i dag en økt militær opprustning og tilstedeværelse i området. Slik opprustning og ordkrig kan minne oss om den kalde krigen, og igjen er USA en av de største aktørene. Men, i stedet for det tidligere Sovjetunionen, sitter i dag stormakten Kina på andre siden av bordet. Kina hevder at havområdet tilhører dem, og at det faller inn under deres territorielle suverenitet.
Kinas krav har blitt møtt av lignende krav fra en rekke nærliggende stater, som Brunei, Indonesia, Malaysia, Filippinene, Taiwan og Vietnam. De siste tiårene har det ved flere tilfeller forekommet militære konfrontasjoner mellom statene, både over området som helhet, men også øygruppene som befinner seg i området.
Dette er med andre ord ingen nyoppstått konflikt. Selv om Kina har inkludert områdene i sine offisielle kart, er det altså ingen enighet om hvem områdene tilhører. Konflikten er derfor høyaktuell fortsatt, og vi ser stadig en utvikling som på mange måter er skremmende. Etter økt kinesisk opprustning og aggresjon de siste årene så de ovenfornevnte statene seg nødt til å se til USA for hjelp.
USA har betydelige økonomiske interesser i området. Blant annet er Vietnam USAs åttende største handelspartner. Store deler av verdens skipstrafikk går gjennom havet, og det vil neppe være en fordel for USA dersom Kina får kontroll over området. USA hevder dog at de er i området for å sørge for opprettholdelse av folkeretten i form av FNs havrettskonvensjon.
Det er også viktig å vite at området er svært ressursrikt, både i form av fiskeri, men også fordi det er hjem til verdens tredje største oljereserver. Det er altså en sammensatt konflikt, med sterke territorielle og ressursmessige interesser.
Oppskalering
Når man ikke er enige i hvem som har retten på et område kan det fort oppstå konflikt om brudd på en stats suverenitet i sitt territorium. Kina hevder at området er deres, og at amerikanske fartøyers tilstedeværelse er krenkelse av kinesisk suverenitet og derfor brudd på den internasjonale folkeretten. I 2018 eskalerte konflikten da kinesiske og amerikanske marinefartøy var nær konfrontasjon utenfor Spratleyøyene. Dette skjedde igjen senest i slutten av mars 2023, da Kina hevdet at et amerikansk krigsskip befant seg på kinesisk territorium.
I ukene etter dette har konflikten eskalert ytterligere, etter at Taiwans president besøkte USA i april i år. Som svar på besøket gjennomførte Kina en storskala militærøvelse rundt Taiwan forrige uke. Den selvstyrte øya er ikke anerkjent som selvstendig land av flerparten av verdens nasjoner, blant annet USA og Norge.
Taiwan har vært adskilt fra Kina siden 1949, men kinesiske myndigheter har gjentatte ganger truet med å invadere landet dersom myndighetene formelt erklærer selvstendighet. Spørsmål om Taiwans selvstendighet er helt sentrale for å forstå konflikten, og samtidig en av grunnene til at situasjonen er veldig komplisert.
Militær tilstedeværelse
Den kinesiske militærøvelsen i april 2023 varte i tre dager, og innebar trening på å fullstendig avskjære Taiwan fra områdene rundt. Taiwans president Tsai Ing-Wen har fordømt operasjonen, og hevder at slik aktivitet truer regionens stabilitet. USA, sammen med Filippinene, har i dagene som fulgte lansert sin hittil største felles militærøvelse. Det er liten tvil om at det kommer til å være tilsvarende upopulært i Beijing.
Øvelsen skal inkludere mer enn 17.600 militært personell, og mesteparten av disse er amerikanske. Målet er blant annet å vise amerikanske muskler i Asia, der Washington ved gjentatte anledninger har advart Kina mot økt aggresjon i havområdet og mot Taiwan. Representanter fra militærsamarbeidet har uttalt at øvelsen bør forstås som en form for avskrekking. Kinesiske myndigheter, på sin side, sier at økt amerikansk tilstedeværelse vil øke spenningen ytterligere.
En ny kald krig?
Det er altså ingen klar løsning på konflikten slik den ser ut nå. Begge partene bruker store ord, og hevder at de ikke vil tillate overskridelser fra den andre. Ifølge det amerikanske militæret har situasjonen utviklet seg til en kamp for å sørge for frihet til havs, mens Kina på sin side hevder at USA har tatt seg til rette langt inne på kinesisk territorium. De peker i så måte på hver sin problemstilling, begge trygt forankret med hjemmel i folkeretten.
Økt militær opprustning og tilstedeværelse, avskrekking og trusler kan minne oss om situasjonen under den kalde krigen. Høy spenning mellom to av verdens stormakter angår oss alle – USA er jo Norges viktigste allierte gjennom NATO. Den regionale konflikten har langt på vei blitt internasjonal, og vil være både interessant og viktig å følge nøye med på i tiden som kommer.