Taiwan: fritt, men ikke selvstendig

Taiwan regnes som en demokratisk og økonomisk suksesshistorie. Likevel forblir landets politiske status uklar. Bare en håndfull stater anser Taiwan som uavhengig Kina.

Skyline av en moderne by i nattemørket
Taiwans hovedstad, Taipei. Foto: ynes95 (CC BY-SA 2.0).

Med sine 26.8 millioner innbyggere og et landområde som kun er litt større enn Vestland fylke, er Taiwan en av verdens tettest befolkede stater. Landet er faktisk tettere befolket enn noen provins i Kina. Republikken Kina er nemlig landets offisielle navn, og utgjør i tillegg til Taiwan-øya noen mindre øyer nærmere det kinesiske fastland.

Siste halvdel av 1990-tallett opplevde Taiwan enorm økonomisk vekst. Med en eksportdrevet høyteknologisk industri, reiste Taiwan seg til å bli en av de fire såkalte tigerøkonomiene. I dag har øystaten verdens 19. største økonomi.

Taiwan ble ikke opprettet før i 1949, men historien går imidlertid hele 8000 år tilbake i tid. Øya har tidligere vært underlagt både Nederland, Kina og Japan. Taiwan er ikke internasjonalt anerkjent som en stat. Myndighetene i Beijing anser øya som en del av Folkerepublikken Kina, som er Kinas offisielle navn. Kina har ved flere anledninger truet Taiwan militært.

Underlagt ulike styrer

Øya som i dag utgjør Taiwan, ble døpt Ilha Formosa av portugisere på slutten av 1500-tallet. Også Spania viste stor interesse for «den vakre øya», men i 1646 var det nederlenderne som klarte å få kontroll over hele øya. Det nederlandske styret ble imidlertid kortvarig, og allerede i 1661 ble de fordrevet av kinesere.

Øya ble en del av Kina på slutten av 1600 tallet, og forble under kinesisk styre i over 200 år. Han-kinesere – den etniske gruppen som utgjør majoriteten av befolkningen i Kina – innvandret fra fastlandet i løpet av denne perioden, særlig på slutten på 1700-tallet. De utgjorde raskt den største folkegruppen også i Taiwan. Da Japan kom seirende ut av Den første kinesisk-japanske krigen i 1895, overtok de imidlertid kontrollen over Taiwan.

Under japansk styre ble Taiwan modernisert med blant annet veier, utdanningssystem, elektrisitet og industri. Samtidig ble den taiwanske urbefolkningen undertrykket og klassifisert som annenrangsborgere. Dette førte til at motstanden mot Japan vokste.

Borgerkrig og Republikken Kina

Det kinesiske kommunistparti (KKP), ledet av Mao Zedong, hadde lenge kjempet mot Chiang Kai-sheks nasjonalistiske Kuomintang (KMT) om kontrollen i Republikken Kina, som på det tidspunktet var navnet på hele området vi i dag kjenner som Kina og Taiwan.

Mann i uniform poserer for kamera
Chiang Kai-shek. Foto: ukjent (offentlig eie).

Den kinesiske borgerkrigen pågikk i rykk og napp i tidsperioden 1927 til 1950. Under den japanske okkupasjonen (1937-1945), kjempet imidlertid de to frontene sammen mot okkupasjonsmakten. Etter krigen og okkupasjonen blusset konflikten mellom nasjonalistene og kommunistene i Kina fort opp igjen.  

Mot slutten av borgerkrigen tok kommunistene kontroll over det kinesiske fastlandet, og proklamerte i 1949 en folkerepublikk. Ledelsen og offiserer fra det nasjonalistiske KMT flyktet fra kommunistregimet til Taiwan. Der påropte de seg å være den legitime regjeringen for hele Kina, under navnet Republikken Kina. Ifølge taiwanske myndigheter var altså landet en del av Kina, men ikke en del av den nyetablerte Folkerepublikken Kina.

Kinesiske geriljagrupper vokste frem, og disse ble slått hardt ned på av japanerne. Folk som deltok i venstreorienterte bevegelser i Taiwan ble arrestert og massakrert. Fra 1935 startet japanerne en assimileringspolitikk, hvor taiwansk kultur og religion ble forbudt.

Under Den andre verdenskrig okkuperte Japan store landområder i Asia, inkludert på fastlands-Kina. Da japanerne kom tapende ut av krigen måtte de avstå de okkuperte områdene. Dette førte til at Taiwan ble tilbakeført Kina. Kort tid etter brøt det ut borgerkrig i Kina.

Mistet status som Kinas legitime styre

Forholdet mellom kommunistledelsen på fastlandet og Kuomintang i Taiwan var svært anspent og konfliktfylt. Beijing kjempet for å få øya tilbake under kinesisk kontroll. Blant annet beskjøt de Taiwans forsvarsverker med tungt artilleri. USA inngikk en forsvarspakt med KMT-regjeringen, og begynte å patruljere Taiwanstredet.

Republikken Kina, som var en av grunnleggerne av FN, var internasjonalt anerkjent som Kinas eneste lovlige regjering frem til 1971. Da overtok Folkerepublikken Kina plassen i FN og det permanente setet i FNs sikkerhetsråd. USA, som hadde vært landets sterkeste støttespiller, normaliserte i 1979 sine forbindelser med Beijing, og brøt dermed de offisielle forbindelsene med Taiwan.

Selv om Taiwan hele veien har fungert som en selvstendig stat, har KMP ansett øya som en men som en kinesiskprovins i Kina. Partiet har hele veien vært klare på at Kina utgjør et land, men at det er Republikken Kina som er den legitime staten for hele Kina – og ikke Folkerepublikken Kina. Taiwan gikk likevel gått bort fra sitt offisielle mål om å gjenerobre fastlands-Kina i 1991.

Demokratisering og flerpartisystem

KMT var lenge Taiwans eneste tillatte parti. Da Chiang Kai-shek døde i 1975, overtok hans sønn, Chiang Ching-kuo lederrollen i partiet. I 1978 ble han valgt til president. Under hans presidentperiode gikk Taiwan fra å være en strengt autoritær ettpartistat til å gravis innføre demokratiske reformer. I løpet av 1980-tallet utviklet det seg et flerpartisystem med allmenn stemmerett på øystaten.

I1988 ble Le Teng-hui landets første demokratisk valgte president. Selv om han også kom fra KMT, ble partiet reelt utfordret av det nyetablerte Democratic Progressive Party (DPP), som endte opp med en fjerdedel av stemmene. Gjennom slagordet «ett Kina, ett Taiwan», ønsket DPP selvstendighet for Taiwan uten gjenforening med Kina. De ble dermed opposisjonspartiet til KMT, som fremdeles kjempet for ett samlet Kina og Taiwan.

President Teng-hui ble den første etnisk-taiwanske presidenten. Hans engasjement for å få taiwanere inn i maktapparatet, som i hovedsak hadde vært forbeholdt kinesere, møtte stor motstand blant mange i hans parti. Som følge av dette opprettet utbrytere fra KMT partiet The New Party (NP) (tidl. Chinese new party. Teng-hui fortsatte demokratiprosessen i landet, og ble gjenvalgt for en ny presidentperiode.

Ved presidentvalget i år 2000 vant opposisjonspolitikeren Chen Shui-bian fra DPP. Dette markerte første gang i Taiwans historie hvor ikke Kuomintang satt med makten. Siden har landet vært delt i to politiske leirer. Den ene leiren er nasjonalistene som ønsker «et Kina» med KMT i spissen. Den andre leiren frontes av DPP og de som ønsker et selvstendig Taiwan.

Forholdet til Kina

Rekke med soldater kledd i blå uniformer.
Taiwan opprettholder en relativt stor militærstyrke i tilfelle invasjon fra Kina. Foto: Alan Yeh/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0).

Det sentrale spørsmålet i Taiwans politikk har hele veien vært forholdet til Kina. Etter flere tiår med fiendtligheter begynte forholdet mellom Kina og Taiwan å forberedes på 1980-tallet. Kina fremmet «ett land, to systemer»-løsningen, tilsvarende systemet Kina har med Hong Kong. Taiwan ville da få betydelig selvstyre, mot å gjenforenes med fastlandet. Taiwan har avvist dette.

Regjeringene i Beijing og Taipei har tidvis hatt noe, uoffisiell kontakt med hverandre siden starten på 1990-tallet. Lenge var all handel mellom dem forbudt, men fra 1991 åpnet det opp for handel. Kina ble fort en av Taiwans største handelspartnere, og til tross for politiske spenninger har handel og økonomiske forbindelser vært i kraftig vekst. 

Kina har gradvis akseptert landets indre selvstyre. Myndighetene i Beijing holder likevel fast på at Taiwan er en del av Kina. Beijing har gjentatte ganger truet med å bruke militære maktmidler dersom Taiwan skulle erklære selvstendighet.

Taiwan har på sin side prioritert å ha en relativt stor hærstyrke for å kunne forsvare seg mot en invasjon fra Kina. Tradisjonelt har de også fått støtte fra USA. I tillegg er Taiwan og Kina i konflikt om flere omstridte øyer i Sør-Kina havet.  

Forverret forhold med DPP ved makten

En kvinne ved et podium. Bak står folk og jubler.
President Tsai Ing-wen. Foto: 中岑-范姜 (CC-BY-SA-2.0).

Forholdet mellom Kina og Taiwan er avhengig av hvem som sitter med makten i landet. De siste årene har forholdet vært anspent, med DPP som regjerende parti. I 2020 ble Tsai Ing-wen fra DPP gjenvalgt som president for en ny fire års periode. Hun ble i 2016 Taiwans første kvinnelige president, og er en stor forkjemper for Taiwans selvstendighet.

Tsai gjennomførte en rekke upopulære tiltak på hjemmebane. Blant annet ble Taiwan under hennes ledelse det første landet i Asia som likestilte homofilt ekteskap med heterofilt. Likevel førte hennes Kina-politikk i en tid hvor anti-Kina demonstrasjonene i Hong-Kong herjet for fullt, til at hun vant valget overlegent. Folk fryktet hva dette kan ha å si for selvstendigheten til Taiwan.

Kinesiske myndigheter har ikke overraskende vist misnøye med presidenten. De har gjort flere grep de senere år for å understreke at landet tilhører Kina. Blant annet har kinesiske myndigheter lagt press på internasjonale selskaper for å få dem til å liste Taiwan som en del av Kina på sine nettsteder, og truer med å nekte dem å utføre forretninger i Kina dersom de ikke overholder dette. Beijing skrudde opp presset på Taiwan ytterligere etter at Tsai nektet å anerkjenne avtalen «1992 Konsensus», som sier at Taiwan er en del av «ett Kina».

Portrett Xi Jinping
Kinas president Xi Jinping forsøker å unngå internasjonale diskusjoner om Taiwan. Foto: Narendra Modi (CC BY-SA 2.0).

Veien videre

Både Taiwans regjerende parti og stadig flere innbyggere ønsker selvstendighetet fra Kina. Meningsmålinger viser også at særlig den yngre befolkningen anser seg selv som taiwanere, ikke kinesere. Lite tyder likevel på at landet vil bli internasjonalt anerkjent som en stat i nærmeste fremtid.

Landet er ikke medlem av FN, og kun 13 av FNs 193 stater erkjenner Taiwans selvstendighet. Kina under ledelse av Xi Jinping, har aktivt gått inn for å fjerne fokuset på Taiwan fra internasjonale diskusjoner. I tillegg fører Kina en hard linje mot naboøya, og understreker at ethvert forsøk på løsrivelse vil besvares militært.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.