Hybrid krigføring – Hva er årsakene bak?

Hybrid krigføring har visket ut grensene mellom krig og fred. Hvilke årsaker ligger bak denne utviklingen?

Russland blandet seg inn i det amerikanske valget i 2016. Russland står trolig også bak kampanjer for å spre falsk informasjon blant folk i USA. Vi kan se på dette som en del av hybrid krigføring. Foto: Trump White House Archive /Flickr (Public Domain).

28. juli 1914 ble det sendt et telegram fra lederne av Østerrike-Ungarn til lederne av Serbia. Telegrammet var en krigserklæring mot Serbia, og markerte starten på første verdenskrig. Det markerte også et tydelig skille mellom fred og krig blant de to landene.

Under første verdenskrig foregikk krigen mellom militære styrker på store jorder og sletter, eller mellom skip på havet. Krigføring i dag er annerledes. Noen ganger fører det ikke til at folk eller bygninger blir fysisk skadet.

Forsiden av Aftenposten etter at Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia. Dette markerte en tydelig overgang fra fred til krig i Europa. Foto: Aftenposten 29. juli 1914 (hentet fra nasjonalbiblioteket).

I stedet brukes det andre virkemidler. Russland har sendt penger til høyreekstreme partier i Europa, og blandet seg inn i valget i USA. Kina bruker folkeretten for å få økt kontroll over både nære og fjerne land, og stjeler hemmelig informasjon fra datasystemer over hele verden. I tillegg spres falsk informasjon i storstilt skala. 

Dette gjør at skillet mellom krig og fred viskes ut. Krigføringen blir hybrid: Den utkjempes gjennom flere virkemidler.

Hva er årsakene bak hybrid krigføring?  

1. Globalisering

Verden er mer komplisert og innviklet enn tidligere. Blant annet er alle land i verden avhengig av å handle med hverandre. Tidligere var det vanlig at en ting ble både utviklet og produsert i ett og samme land. Nå deles disse oppgavene opp i mange ulike biter. Dette gjør at produksjonene av varer og handelen av disse har blitt både utviklet og innviklet de siste tretti årene.

Et eksempel på dette er forholdet mellom Kina og USA. Kina er avhengig av å selge varer de produserer til USA, og USA er avhengig av å kjøpe varer som er produsert i Kina. Det er en stor sannsynlighet for at telefonen eller dataen du leser dette på er produsert i Kina, men utviklet i USA.

En krig mellom to land som samarbeider om produksjonen av disse varene – som Kina og USA – vil sette en stopper for handelen. Dette har de ikke råd til; for å oppnå økonomisk vekst må handelen bestå.

Derfor tar de i bruk andre virkemidler.

Sagt på en annen måte: Stater beveger seg bort fra ressurs-basert makt, som bruk av økonomien og militæret, til relasjonell makt. Dette er makt som kan endre befolkningenes oppfatning, holdninger, forventninger og følelser. Innflytelse oppnås ikke bare ved å svekke et lands økonomi eller å invadere et område, men også ved å bruke andre virkemidler, som å spre informasjon som påvirker hva folk tenker og føler.

Svært mange telefoner blir produsert i Kina, men utviklet i USA. Sannsynligheten er stor for at det gjelder for din telefon. Foto: Fairphone /Flickr (CC BY-NC 2.0).

2. Teknologi gir nye muligheter

Utvikling av teknologi har åpnet for nye virkemidler. Her står internett sentralt. Internett har gjort det umulige mulig: Det har gjort verden mindre. Å sende en melding til andre siden av jorden tar i dag tar under ett sekund.

Dette har åpnet opp en ny kanal for innflytelse. Informasjon har lenge vært et virkemiddel i konflikter mellom stater, men har med internett blitt viktigere.

Her står falsk informasjon sentralt. Formålet med dette er å gradvis svekke motstanderen ved å svekke tilliten innad i befolkningen. Se til USA. «Fake News» er et av favorittordene til tidligere president Donald Trump. Nå han hele tiden sier at hans politiske motstandere bare farer med falske nyheter, svekker det tilliten mellom hans tilhengere og politikere med et annet politisk ståsted. Denne tilliten er selve limet i demokratiet. I ytterste konsekvens kan dette svekke hele demokratiet.

Dette er en måte å føre en kamp uten kuler. Det er en måte å utøve makt over motstanderen, men pakket inn i en annen form enn militær makt. Det skjer gradvis, og i det skjulte. Når det først oppdages, er det kanskje for sent.

«Stop the Steal» er et eksempel på desinformasjon. Budskapet er at President Joe Biden vant valget på urettmessig vis. Dette bryter ned tilliten mellom landets ledere og befolkningen. Slike budskap kan også brukes av andre stater for å oppnå det samme. Foto: Chad Davis /Flickr (CC BY-SA 2.0).

3. Et endret strategisk handlingsrom

Her spiller også eldre teknologi inn. Under den kalde krigen oppsto det ikke en direkte krig mellom USA og Sovjetunionen fordi bruk at atombomber kunne ført til gjensidig utslettelse.

Dette gjelder fortsatt. Det er antatt at en krig med atomvåpen mellom Russland og USA kan ta livet av 90 millioner mennesker på 24 timer.

Denne risikoen lukker muligheten for å oppnå økt kontroll gjennom bruk av soldater på slagmarken, slik statene gjorde under første verdenskrig.

Denne endringen kalles for en endring i det strategiske handlingsrommet. Hvis en stat har et mål om å oppnå økt kontroll over andre stater, sier dette noe om hvilke virkemidler som er mulig å bruke for å oppnå dette målet. Det er dette rommet som endres og utvides gjennom hybrid krigføring.

Slagmarken er ikke lenger bare et territorium, men også internett, folkeretten og økonomiske midler.

Et eksempel på den ødeleggende kraften til Minuteman III, som er et av USAs kjernevåpen. Området i den gule sirkelen vil fullstendig pulveriseres. Alle som befinner seg innenfor den store gule sirkelen vil trolig få tredjegrads forbrenninger. Foto: Skjermdump fra Nukemap / Alex Wellerstein (2022).

4. Eskaleringsdominanse

Dette forsterkes av det vi kaller for eskaleringsdominanse. Hvis vi ser bort fra atomvåpen, er den samlede militære styrken til NATO større enn Russlands militære styrke. Dette gjør at Russland må bruke atomvåpen om de skal få overtaket. Dette kalles eskalering; man velger å bruke et sterkere våpen for å få et overtak over motstanderen. Slik eskalering er et drastisk tiltak, og kan – i ytterste konsekvens –ende i en stor atomkrig.  Dette gjør at kostnaden ved krigføring er høyere enn tidligere.

Eskalering kan være en bevisst strategi eller utilsiktet konsekvens, eller til og med oppstå ved et uhell. Eskalering som innebærer økt intensitet i en væpnet konflikt eller konfrontasjon, som å bruke nye våpen eller å angripe nye mål, kalles for vertikal eskalering. En annen form er horisontal eskalering. Dette innebærer å utvide området som konflikten foregår på. For eksempel fra den fysiske verden til internett.

En annen ting som gjør kostnaden større, er utviklingen i konvensjonelle våpen. Avansert teknologi gir muligheten til å føre en konvensjonell krig med store konsekvenser. Dette skaper nok et insentiv til å holde krigføringen under den tradisjonelle terskelen. 

At NATO har en sterkere militære styrke enn Russland, skaper eskaleringsdominanse. Dette innebærer at NATO kan sette inn flere styrker, bruke våpen som ikke har blitt brukt tidligere, eller føre krigen på nye områder, uten at Russland kan svare med samme mynt.

NATO og USA har eskaleringsdominanse over Russland og Kina. Dette innebærer at USA og NATO kan eskalere en konflikt uten at Russland og Kina kan svare med en tilsvarende eskalering. Årsaken til dette er at NATO har mer avanserte våpen enn Russland og Kina.

Eskaleringsdominansen gjør det farlig å eskalere en konflikt med bruk av flere eller sterkere våpen. Dette kaller vi for vertikal eskalering. Derfor må de finne alternative metoder for å føre konflikten på: En horisontal eskalering. Utviklingen fører til en vag sammensmelting av en tilstand av krig og en tilstand av fred. Det finnes dermed ikke en klar overgang mellom de to tilstandene, slik telegrammet ved utbruddet av første verdenskrig signaliserte.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.