Det amerikanske presidentvalget i 2020 ble preget av pandemien, konspirasjoner og rekordstor oppslutning. I etterkant av valgresultatet ble kongressbygningen stormet av voldelige opprørere som nektet å godta valgresultatet.
I 2020 sto den demokratiske kampen mellom Trump og Biden. Under president Donald J. Trump ble internasjonalt samarbeid satt på prøve, blant annet med en hardere tone i NATO og utmeldingen fra en rekke internasjonale organisasjoner. Man forventet dermed at en seier til Trump ville føre USA i det samme politiske sporet de neste fire årene. En seier til demokratenes kandidat Joe Biden ville etter alt å dømme USA returnere til amerikansk utenrikspolitikk «as usual».
I fire år hadde republikaneren Donald J. Trump styrt USA, men tirsdag den 3. november 2020 var det duket for valg. Denne dagen hadde Det demokratiske partiet har ventet lenge på. Etter halvannet år med valgkamp, ble tidligere visepresident Joe Biden formelt nominert til demokratenes presidentkandidat den 19. august. Uken før ble det klart at Kamala Harris skal være hans visepresidentkandidat.
Kandidaten Donald Trump
Få hadde spådd at det var eiendomsutvikleren, forretningsmannen og realitykjendisen, uten noen politisk erfaring, som skulle stikke av med seieren ved valget for fire år siden. I 2016 sentrerte Trumps valgkamp seg om immigrasjon, handel og økonomi under slagordet «Make America Great Again».
Politisk plattform
Fire år senere gikk Trump til valg på «Keep America Great» med de samme temaene i fokus. Ulovlig innvandring og bygging av en mur mot grensen til Mexico i sør, sto fortsatt høyt på agendaen. Det samme gjorde handel og økonomi. Presidenten hadde allerede innført store skattekutt og hadde et uttalt mål om å fjerne så mange statlige reguleringer som mulig. Antall nye arbeidsplasser hadde økt under hans presidentperiode, og økonomien vokst. Virkemidlene han har tatt i bruk har imidlertid forårsaket mye kritikk. Han hadde blant annet innført toll på kinesisk import og startet en handelskrig med den asiatiske stormakten.
I utenrikspolitikken hadde Trump satt «USA først», og prioritert amerikanske interesser i utlandet. Dette hadde gått på bekostning av den lederrollen USA har innehatt i internasjonal politikk siden Den andre verdenskrig. I løpet av de siste fire årene truet Trump med å trekke USA ut av NATO dersom medlemslandene ikke øker forsvarsbudsjettene kraftig, stanset økonomisk støtte til internasjonale organisasjoner, og trukket USA fra den internasjonale Parisavtalen om klima og atomavtalen med Iran.
Splittende president
Som sittende president stilte Trump sterkt. Før han var det kun ti tidligere presidenter som hadde tapt valget om en ny periode i Det hvite hus. Samtidig var Trump en særlig splittende president. Han hadde lav oppslutning blant minoritetsvelgere og kvinner, og blir ofte tatt i å fortelle usannheter. Før valget ble han også stilt for riksrett, anklaget for maktmisbruk og motarbeidelse av Kongressen. Kun to presidenter har tidligere blitt stilt for riksrett. Selv om han ble frikjent, hang skyggen av anklagene fremdeles over ham.
Trumps håndtering av Black Lifes Matter-demonstrasjonene var gjenstand for kritikk, og ga fornyet søkelyset på hans ofte diskriminerende politikk overfor minoriteter i landet.
I tillegg ble valgåret til Trump sterkt preget av den pågående koronapandemien. Trump ble beskylt for manglende lederskap under krisen, samt hans tilsynelatende uvitenhet og spredning av feilinformasjon om viruset. Under Trump hadde USA blant det høyeste antallet koronadødsfall. Samtidig opplevde Trump kraftige børsfall og økende arbeidsledigheten.
Kandidaten Joe Biden
Presidentvalgkampen i 2020 var Joe Bidens tredje forsøk på å bli USAs president. Første gang han prøvde var i 1988, og den andre var i 2008 da han stilte mot Obama som han siden skulle bli visepresidenten til.
Politisk plattform
Biden har en lang karriere i det offentlige bak seg, og fremhevet hvordan hans erfaring kunne få USA ut av den helse- og økonomiske krisen landet var i.
Håndteringen av Covid-19 ble naturlig nok satt høyt på agendaen. Biden var ikke fremmed for å kritisere Trumps håndtering av den pågående pandemien. Han gikk på valg på lovnader om å utvide helsetjenestene og gjøre testing gratis. Helse var også mer generelt høyt prioritert av Biden, som ønsket å erstatte dagens private helseforsikringer med et statlig tilbud. Han ønsker også å bygge videre på Obamacare, som han var med å kjempe for som visepresident.
Av andre valgkampsaker, er Biden en uttalt forkjemper for klima, som han anser som den største trusselen mot USAs sikkerhet i dag. På det økonomiske plan ønsket Biden å løfte USAs middelklasse, blant annet ved å stimulere til nye og grønne arbeidsplasser og bekjempe økonomisk ulikhet. I lys av de Black Lifes Matter-demonstrasjonene, satt Biden også søkelys på behovet for å reformere retts- og fengselssystemet i landet.
Utenrikspolitisk ønsket Biden å ta opp tråden til tidligere amerikanske presidenter. Han er en forkjemper av globalt samarbeid og ønsket at USA skulle ta en mer aktiv rolle i verden. I forlengelse av dette ønsket han å reversere en del av Trumps politikk ved å melde USA inn igjen i de avtalene Trump har trukket landet ut av.
USAs eldste president
En av Bidens store fordeler i valgkampen var at han er et kjent fjes for det amerikanske folket, men hans lange politiske karriere var imidlertid også en av hans svakheter. På midten av 1970-tallet var for eksempel Biden imot en politikk som skulle bekjempe segregering i skoler ved å kjøre hvite barn i buss til skoler med en overvekt av svarte elever, og motsatt.
En annen svakhet ved Bidens kandidatur var hans høye alder. Han er blitt 77 år gammel, og ville bli den eldste presidenten i landets historie. Det ble derfor lagt stor vekt på Bidens visepresidentkandidat, som vil overta styringen av landet dersom Biden faller fra eller trekker seg.
Kamala Harris er utdannet jurist og har tidligere vært statsadvokat i California. De siste årene har hun sittet i Senatet, ville bli den den første kvinnelige visepresidenten i landets historie. 55-åringen ville også bli den første svarte visepresidenten, noe hun selv definerer seg som. Hennes foreldre kommer fra henholdsvis Jamaica og India.
Valg under en pandemi
Det er uten tvil en stor utfordring å gjennomføre et demokratisk valg i et land med over 331 millioner mennesker, under en pandemi. Et av tiltakene var poststemmer. Dette er imidlertid ikke et nytt fenomen for amerikanske valg. Vanligvis stemmer hver fjerde velger via posten. I år var antallet poststemmer rekordhøyt. I følge forskningssenteret Pew Research, var hele 46 % av stemmene sendt via posten.
Det høye antallet poststemmer forsinket også opptellingen, blant annet som følge av at noen delstater hadde utvidet frist for når poststemmene kunne mottas.
Koronapandemien satte også kjepper i hjulene for tradisjonell valgkamp. At Trump selv ble smittet gjorde også gjennomføringen av de planlagte presidentdebattene vanskeligere. Den første presidentdebatten var imidlertid ingen høydare, og debattens virkelige taper var velgerne. I en tid hvor USA opplever stor polarisering, demonstrasjoner som følge av politivold og økende trykk fra høyreekstreme, ville en forsonende og ryddig politisk debatt vært på sin plass. Istedenfor ble debatten preget av avbrytninger og harselerende kommentarer. Flere kommentatorer har omtalt debatten som den verste presidentdebatten i amerikansk valghistorie.
Trumps valgfusk-konspirasjoner
Trump hevdet både før og etter valget at poststemmegivning fører til valgfusk, dog uten å kunne bevise påstandene. Postvesenet hadde på sin side advart om at stemmesedler kunne bli forsinket, og flere delstater hadde i forkant av valgdagen uttrykt bekymring for forsinkelser i postens sendinger av valgkort og registeringspapirer.
Nå i etterkant av valget, fastslår ulike institusjoner og internasjonale valgobservatører at valget i USA er godkjent og at det ikke er rapportert om valgfusk. Kritikken fra valgobservatører har heller vært rettet mot Trump. I en uttalelse fra valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), skriver de blant annet at Donald Trump grovt misbrukte sin posisjon som president. OSSE mener også at Trumps uttalelser har svekket befolkingens tillitt til myndighetene, og andre mente at dette kunne føre til en økning i politisk motivert vold. Sistnevnte skulle dessverre vise seg å få rett.
Voldelig storming av kongressen
Valget for fire år siden var skandalepreget. Valgkampen handlet i større grad om Trumps kvinnediskriminerende uttalelser og Clintons e-post-skandale enn kandidatetens politikk. Heller ikke fjorårets valgkamp var uten problematikk. Ei heller tiden etter resultatet.
I forkant av valget var det mest graverende at sittende president Trump ikke ville garantere at han ved et valgnederlag vil gi fra seg makten på fredelig vis. Fredelig maktoverføring basert på folkets stemmegiving ved valg er en av grunnpilarene i et demokrati. Det er ofte et av parameterne som skiller demokratier fra autoritære regimer.
Joe Biden vant 306 valgmenn, mot Trumps 232. Norges statsminister og statsledere verden over har gratulert Biden med seieren, men Trump vedgikk aldri valgnederlaget eller gratulerte Joe Biden med seieren. Bekymringene rundt Trumps vilje til å godta valgresultatet ble dermed en realitet.
Trump leverte inn søksmål, men fikk alle avvist. Resultat i delstater som var jevne er blitt telt på nytt, noe Trump var i sin fulle rett til å kreve. Omtellingen førte imidlertid ikke til et annet resultat, og den 20. januar 2021 ble derfor Joe Biden innsatt som USAs 46. president. Dette skjedde etter en kaotisk periode i amerikansk politikk, der Trump sparket flere av sine ansatte i Det hvite hus, og delt løgner og konspirasjonsteorier på Twitter. Det hele kulminerte med at en rekke pro-Trump demonstranter stormet Kongressen den 6. januar 2021, mens representantene var samlet for å godkjenne resultatet av valget.
Da Joe Biden formelt ble innsatt som landets president, valgte Trump å ikke delta under innsettelsesseremonien. Dette er alvorlig brudd med amerikanske demokratiske tradisjoner, og et symbol på fredelig og hederlig overføring av makten. Visepresident Mike Pence valgte imidlertid å stille.
Forventinger til de neste fire årene
Mye har blitt sagt om Donald Trump. Forretningsmannen og realitystjernen førte USA i en ny retning gjennom sine fire år som president. Hans politikk har blitt opplevd som forvirrende, basert på følelser og humør. Mange har prøvd å analysere Trumps politikk i lys av eksisterende politiske teorier – dog med varierende hell. Proteksjonisme og isolasjon har vært gjengangere for å beskrive den amerikanske utenrikspolitikken de siste fire årene, men også disse tilnærmingen har hatt sine mangler. Noen har vist til Trumps fokus på egen person, andre beskrev situasjonen i Det hvite hus som kaotisk. Nå, i etterpåklokskapens ånd, ser det ut som at et ord skrider frem: uforutsigbarhet.
Uforutsigbarhet er nærmest et fryktet begrep for internasjonalt samarbeid og den globale verdensordenen. I et verdenssamfunn uten reelle restriksjoner og globale overnasjonale myndigheter, er forutsigbarhet det nærmeste vi kommer trygge rammer. Fra Den kalde krigen og frem til i dag, har USAs utenrikspolitiske linje i stor grad vært forutsigbar. Som stormakt har dette gitt trygghet for internasjonalt samarbeid og for allierte.
Med Joe Biden som president vil USA mest sannsynlig ønske å ta tilbake sin tidligere posisjon på den internasjonale arenaen. Det store spørsmålet er nå om Biden kan samle et polarisert USA som langt i fra fremstår som De forente stater.