Arven fra Donald Trump

I løpet av kun én presidentperiode rakk Donald Trump rukket å bli en svært kontroversiell figur i amerikansk politikk. Men hva vil han egentlig bli husket for?

Trump på en valgkamprally foran et amerikansk flagg
lsket eller hatet. Trump står igjen som en svært kontroversiell president. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Den 20. januar 2021 klokken 18.00 norsk tid overtok Joe Biden roret som USAs president. Donald Trumps tid som verdens mektigste mann var forbi, selv om han selv ikke anerkjenner valgresultatet. Trump står igjen som en av de mest kontroversielle presidentene i amerikansk historie. Han er en av bare 11 presidenter som ikke har vunnet gjenvalg, en av tre som har blitt stilt for riksrett, og den første presidenten i amerikansk historie som er stilt for riksrett mer enn en gang.

Mye skjedde i løpet av Trumps fire år i Det hvite hus. Hans tid som USAs president kan på mange måter omtales som et sirkus, der den ene intrigen har blitt avløst av den neste. Under hans presidentperiode, ble USA i økende grad kjennetegnet av splittelse, vold, rasisme og spredning av konspirasjonsteorier. 

Trumps ettermæle

I 2016 hadde reality-stjernen og forretningsmannen Donald Trump store planer om å «make Amerika great again». Han lyktes i varierende grad i sine løfter. Et av hans viktigste valgløfter var å få bygget en grensemur i sør som nabolandet Mexico skulle betale. Fire år senere har fortsatt ikke Mexico betalt for muren, men deler av muren faktisk er bygget. Demokratene i Kongressen nektet å gå med på å bruke fem milliarder dollar på å finansiere dette. Trump omdisponerte derfor midler fra blant annet forsvarsbudsjettet for å bygge eller forsterke deler av muren.

Trump står på en talerstol. I bakgrunnen ser vi ulike Trump plakater blant publikum.
Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.0).

Han skulle også kaste ut ulovlige innvandrere, stanse migrasjon og ha et midlertidig innreiseforbud for innbyggere fra muslimske land. Det ser ikke ut som at antallet ulovlige migranter sendt ut av USA økte under Trump. Han reduserte imidlertid antall flyktninger som ble tatt imot. To forsøk på innreiseforbud fra muslimske land ble stanset i domstolene. Et tredje innreiseforbud for innbyggere fra seks muslimske land, ble imidlertid godkjent av høyesterett. Trump innførte også visumrestriksjoner for borgere fra flere andre muslimske land.

Trump har skrytt hemningsløst av sine økonomiske seire, og mener det var en sterk økonomisk vekst og nedgang i arbeidsledigheten inntil korona-pandemien traff. Ikke alle eksperter er imidlertid enige i dette. Mange mener at verken arbeidsledigheten eller økonomien har blitt drastisk forbedret siden Obama. USAs budsjettunderskudd og statsgjeld økte imidlertid under hans regjeringstid. De økonomiske gevinstene må i beste fall sees på som kortsiktige. Skattelettelse for både bedrifter og den jevne innbygger var en viktig kampsak for Trump. Mange amerikanere fikk skattelette under hans presidentperiode.

Korona og polarisering

Trump vil nok dessverre gå inn i historiebøkene for sin kritikkverdige håndtering av korona-pandemien. USA har pr. i dag passert 400 000 dødsfall som følge av viruset. Selv om de fleste amerikanere er enige i at Covid-19 ikke ble håndtert på en tilfredsstillende måte, så førte det likevel ikke til redusert oppslutning om presidenten.  

Gjennom parolene «America first» og «make Amerika great again» splittet Trump bevisst den amerikanske befolkningen. Der Biden sier han skal være en president for hele USA, la Trump ikke skjul på at han var en president for sine kjernevelgere. Polariseringen i USA er ikke nytt, men økte betraktelig under Trump.

Stormingen av Capitol Hill i Washington den 6. januar illustrerte tydelig hvor det amerikanske samfunnet var etter fire år med Trump. Det samme kan sies om responsen på BLM-demonstrasjonene og politivolden i landet, og ikke minst presidentens mangelfulle fordømming av høyreekstreme grupper i USA. Sistnevnte er også stikk i strid med amerikanske sikkerhetsmyndigheter, som for første gang i amerikansk historie har sidestilt trusselen fra høyreekstremisme med internasjonal islamistisk ekstremisme.

Ustabilitet internasjonalt

Trump og Kim Jung-un tar hverandre i hendene foran en rekke nord-koreanske og amerikanske flagg
Toppmøtet mellom Nord-Korea og USA i 2018 var det første toppmøtet mellom en sittende amerikansk president og en leder av Nord-Korea. Foto: Shealah Craighead/The White House (offentlig eie).

Den tidligere presidenten skapte stor spenning og usikkerhet internasjonalt. Trump trakk som kjent USA ut av Iran-avtalen og gjeninførte sanksjoner mot landet. Han trakk USA fra klima-avtalen i Paris og den amerikanske støtten til WHO. Videre fremforhandlet Trump en fornyet handelsavtale med Mexico og Canada. Samtidig trakk han USA ut av em handelsavtale med asiatiske allierte, noe som har økt Kinas spillerom i nærområdet ytterligere. Trump førte også en handelskrig mot Kina.

USA spilte under Trump også en rolle i normaliseringen og fredsavtalene mellom Israel og flere arabiske nabostater, hvor avtalen med De forente arabiske emirater først kom på plass. Trump kom også med den selverklærte «århundres avtale» for fred mellom Israel og Pelstina, en fredsavtale palestinerne avviste momentant. Han skapte frustrasjon ved å flytte den amerikanske ambassaden i Israel til Jerusalem. Dette var lenge en uttalt plan i Washington som ingen tidligere presidenter gjennomførte grunnet den anspente situasjonen.

Trump vil også bli husket for å være den første sittende amerikanske presidenten som møtte Nord-Koreas leder. Atomforhandlingene skulle likevel vise seg å verken føre til noen atomavtale, eller en nevneverdig forbedring i forholdet mellom USA og Nord-Korea. I motsetning til sine forgjengere har imidlertid ikke Trump startet noen nye kriger. Han kom også langt i å avslutte krigen i Afghanistan, og bidro til at afghanske myndigheter og Taliban har møttes til forhandlingsbordet.

I tillegg til faktiske handlinger, førte hans retorikk til stor usikkerhet blant allierte. Som presidenten ble han kjent for å motsi seg selv, skifte standpunkt og komme med utydelige og tidvis skremmende uttalelser. Da han sådde tvil om USAs rolle som sikkerhetsgarantist for NATO-medlemmene, vakte det stor frykt i Europa.

Konspirasjonsteorier og falske nyheter

Bevæpnet med Twitter skjøt Trump ut falske nyheter til en hel verden. Det var gjennom twitter-meldinger den tidligere presidenten ytret de fleste av meningene sine. År med konspirasjonsteorier, falske nyheter, absurde overdrivelser, løgner og desinformasjon nådde imidlertid nye høyder med Trumps systematiske undergraving av et lovlig demokratisk valgresultat. Gjentatte ganger ble han sensurert på sosiale medier for å spre desinformasjon. Nå er han utestengt fra både Twitter og Facebook på ubestemt tid.

Trump holdt hele veien fast ved at han var den rettmessige vinneren av presidentvalget, til tross for at fjorårets presidentvalg blir omtalt som det sikreste i USAs historie. Trump-leiren satte raskt i gang søksmål etter søksmål mot vippestater som alle ble avfeid. Han presset Georgias valgansvarlige til å «finne» stemmer for å omgjøre valgresultatet. Dette til tross for at delstaten hadde gjennomført omtelling av stemmene hele tre ganger, hvor Joe Biden kom seirende ut alle gangene.

Demonstrasjoner for Trump utenfor Kongressen.
Ildsinte Trump-supportere stormet den amerikanske kongressbygningen den 6 januar. Foto: Tyler Merbler (CC BY 2.0).

Trump bærer også et stort ansvar for frustrasjonen og opprøret som ledet til stormingen av Capitol Hill den 6. januar. Det er nettopp «opphissing til opprør» i forbindelse med stormingen av Kongressen han er tiltalt for i riksrettssaken. Trofaste velgere som har avgitt sin stemme ved presidentvalget, ble fortalt av den sittende presidenten at de var blitt frarøvet sin rettmessige seier. Det er helt forståelig at folk som oppriktig tror på den tidligere presidentens anklager er rasende og mister tillit til det demokratiske systemet. Samtidig antyder flere eksperter at det i mobben av Trump-tilhengere også var personer som er kjent i det høyreekstreme miljøet.

Nå er Trumps tid som amerikansk president forbi. Joe Biden vil gjøre mye for å gå vekk fra Trump sin politikk, og mye vil lett kunne reverseres. Allerede første dag på kontoret, meldte Biden USA inn igjen i WHO og undertegnet en ordre som slår fast at landet vil tre inn igjen i Parisavtalen. Presidenten opphevet det kontroversielle innreiseforbudet og har skrevet en ordre som påbyr munnbind i føderale bygninger.

Han vil trolig komme prioritere å innføre flere smittevernstiltak i den nærmeste framtiden, og overfor allierte er det ventet at han vil tydeliggjøre USAs sikkerhetsgaranti og forpliktelser i NATO. Men det blir vanskeligere å lege de dype sårene i det amerikanske samfunnet, som kjennetegnes av polarisering, lav tillit til myndigheter og uenigheter rundt hva som er fakta og sannhet.  

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.