Verdens Helseorganisasjon (WHO)

I lys av koronapandemien har verdens søkelys vært rettet mot Verdens helseorganisasjon (WHO). Men hvorfor er WHO en så viktig aktør, og hva arbeider organisasjonen med?

Flagget til WHO
Foto: U.S. Mission/Eric Bridiers (CC BY-ND 2.0).

WHO ble opprettet av FN den 7. april 1948 for å håndtere internasjonale helsespørsmål. WHOs kjerneoppgave er å jobbe for å bedre helsetilstanden for hele verdens befolkning. Med et globalt fokus på helse har WHO blitt en av de ledende organisasjonen innen internasjonalt helsearbeid. I tillegg til dette driver WHO med forskning, utvikling, opplæring og nødhjelp. 

World Health Assembly er WHOs høyeste beslutningsorgan, og i dag sender samtlige FNs 193 medlemsland delegasjoner hit. I dag er det etiopiske Tedros Adhanom Ghebryesus som er WHOs generaldirektør.

Norge har i en årrekke vært aktiv i WHO og støttet oppom organisasjonens arbeid. Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, var generaldirektør fra 1998-2003, og Norge er i dag blant de landene som gir mest økonomisk støtte i forhold til folketall.

Bistår nasjonale myndigheter

Organisasjonens viktigste oppgave er å gi råd, veiledning og bistand til nasjonale myndigheter. Dette har vært spesielt tydelig under covid-19 pandemien. WHO har veiledet hele verdenssamfunnet om nødvendige tiltak. For et verdensomspennende virusutbrudd som covid-19, er det helt essensielt at nedkjempelsen av viruset er tuftet på fakta. Videre er det nødvendig at verdens stater har en tilnærmet lik fremgangsmåte. Ettersom en pandemi først vil være nedkjempet når smitten går ned på verdensbasis, ellers vil nye mutasjoner og spredning igjen føre til nye smittebølger.

Her har WHO en essensiell rolle. Kunnskap om hvordan pandemier som covid-19 sprer seg, og ikke minst hvordan man kan reduserer omfanget av sykdomsutbrudd, er noe av det WHO har mest kunnskap om og erfaringer med. På mange måter kan WHO sees på som en internasjonal kunnskapsbank som alle verdens land kan få bistand fra. Du har kanskje lagt merke til at statsminister Solberg har henvist til informasjon fra WHO under pressekonferansene om covid-19?

Bedre helsetilstand til alle

Siden 2015 har WHOs arbeid vært knyttet opp mot FNs bærekraftmål nr. 3: god helse. WHO definerer god helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Det vil si at helse ikke bare er fravær av sykdommer og lidelser. Dette gir WHO bredt spillerom. Organisasjonen har videre fastslått at det er en menneskerett å ha tilgang til rimelige helsetjenester.

Samtidig ser man at millioner av mennesker hvert år faller under fattigdomsgrensen fordi helseutgiftene blir for store. Dette er et av områdene WHO jobber mye med. Organisasjonen støtter ikke medlemslandene økonomisk, men bistår på organiseringsfronten og gir råd om hvordan helsetjenester bør administreres og bygges opp.

I tillegg til dette arbeider WHO også i felt. Ved sykdomsutbrudd kan WHO velge å sende helsepersonell til spesielt rammede områder – særlig om staten og helseapparatet i landet er svakt. I arbeidet «på bakken» jobber WHO blant annet dirkete opp mot myndigheter og vaksineprogram. Eksempelvis deltok WHO med personell under pestutbruddet på Madagaskar i 2017.

Når det kommer til bedring av verdensbefolkningens helse, er en av WHOs største suksesser utryddelsen av sykdommen kopper. Dette ble gjort ved iherdig vaksinering og etter 1977 har ingen blitt diagnostisert med sykdommen.

De siste årene har viktige satsningsområder vært kampen mot røyking hvor WHO har jobbet politisk opp mot tobakksindustrien, samt arbeidet med utrydding av polio og malaria. I tillegg til det langsiktige arbeidet har WHO også egne budsjetter og planer for kriser, noe som var tydelig i bekjempelsen av ebola-viruset i 2014 og nå med covid-19.

WHOs respons på COVID-19

Den 31. desember 2019 ble WHOs kontor i Kina informert om utbrudd av en lungebetennelse med ukjent opphav i storbyen Wuhan. Den 4. januar meldte WHO at de ville bistå Kina med å kartlegge situasjonen.

Dagen etter publiserte WHO sin første risikoanalyse med råd til kinesiske myndigheter, og fem dager senere publiserte de sin første «guide» for stater. Guiden var basert på erfaringer fra koronavirusene SARS og MERS, og var et verktøy for å sjekke staters evne til å oppdage og håndtere det nye viruset.

To menn sitter foran et bord, bak dem sitter to andre. De ser bekymret ut og ser opp til høyre
FNs generalsekretær António Guterres (venstre) og WHOs generaldirektør Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus (høyre) under et strategimøte om covid-19 pandemien den 24. februar 2020. Foto: UN Photo / Jean Marc Ferré (CC BY-NC-ND 2.0)

I dagene og ukene som fulgte jobbet WHO med å kartlegge, informere og innhente informasjon. Med tilfeller i Kina, Sør-Korea, Japan og Singapore møttes WHOs kriseberedskapsutvalg for første gang den 22. – 23. januar. Den 30. januar, ca. en måned etter WHO fikk første rapport fra Kina om det nye viruset, fastslår WHOs generaldirektør at covid-19 er en internasjonal folkehelsebekymring. Den 11. februar ga WHO det nye koronaviruset navnet covid-19, og argumenterte for å hindre navn som kan være stigmatiserende med tanke på geografisk lokasjon, individer, grupper eller fordi andre navn kan være unøyaktige.

Den 11. mars 2020 erklærte WHO covid-19 som en pandemi. Fra å primært å bistått særlig rammede stater, bisto nå WHO hele verdenssamfunnet med råd og kjøreregler. Selv om det har vært ulik praksis, har de fleste statene fulgt og lyttet til WHOs ekspertise. Norge har, i tillegg til støtte fra nasjonale helseetater som FHI, fulgt WHOs anbefalinger.

To hovedoppgaver i håndteringen av covid-19

WHOs respons på covid-19 kan grovt sett sies å gå langs to parallelle løp. Den ene hovedoppgaven var å kartlegge sykdommen og bidra til forskning på viruset – slik at man på både kort og lang sikt kunne stoppe viruset. Dette innebar blant annet feltarbeidet i hardt rammede områder, tett dialog med Kina, forskning på diagnostisering, utprøving av tilgjengelige vaksinekandidater og hindring av smitte. I tillegg etablerte WHO et internasjonalt kriseteam som koblet flere sentrale internasjonale organisasjoner sammen.

Den andre hovedoppgaven var å bistå stater. Det ble utarbeidet nasjonale guider som blant annet ga råd om testing, håndtering og forberedelser. Herunder fantes det også spesifikke råd om reising, drift av skoler og barnehager og større samlinger av mennesker. I tillegg til rådgivning, sendte også WHO beskyttelsesutstyr til stater hadde behov for det, og kriseteam til de hardest rammede. Det ble også oppnevnt seks spesialutsendinger og gjennomført en rekke regionale håndteringsmøter.

Kritikk av WHO

Portrett av Trump. Han har åpen munn og hever den ene hånden
Donald Trump var sterkt kritisk tik WHO da han satt som president. Foto: Gage Skidmore/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Mens de fleste av verdens stater valgte å vektlegge WHOs råd, har noen valgt å se vekk i fra organisasjonens ekspertise. Brasil, Ungarn og USA under Trump var noen av disse. Kritikken fra den tidligere amerikanske presidenten var særlig sterk, og midten av 2020 valgte Trump å melde USA ut av WHO. Som stormakt og en stor økonomisk bidragsyter ville dette på sikt fått store konsekvenser for WHOs bistand til stater med svakere helsesystem. Flere statsledere omtalte utmeldelsen som usolidarisk, tok til orde for å støtte oppom WHOs arbeid i den krevende situasjonen verden var i. Etter innsettelsen av president Joe Biden har imidlertid USA meldt seg inn igjen i organisasjonen.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.