20 år med president Putin

I mai 2020 var det 20 år siden Vladimir Putin ble valgt til president første gang. Hvordan har Russland endret seg under den mektige statslederen?

Putin sitter ved en pult med det russiske flagget bak seg.
Russlands president Vladimir Putin. Foto: President of Russia (CC BY 4.0).

I dag er det få som stiller spørsmål ved Russlands status som stormakt, men det er ikke lenge siden situasjonen var en helt annen. Da Putin kom til makten lå Russland med brukket rygg. Befolkningens tiltro til at landet gikk i riktig retning var på et historisk lavt nivå. På 20 år har Putin klart å snu stemning i landet. Likevel er det ikke alle som er fornøyd med retningen Russland har tatt.

Putin kommer til makten

Gjennom 1990-tallet var det en utbredt tanke at Russland skulle bli mer lik Vesten. I 1991 sa Jeltsin at et NATO-medlemskap var et langsiktig, politisk mål for Russland. I 1994 ble Russland med i NATOs Partnerskap for fred-program, sammen med flere andre tidligere sovjetstater. Det ble imidlertid aldri noe NATO-medlemskap på Russland. Innen slutten av 90-tallet anså stadig flere politiske ledere i Russland NATO-utvidelser i Øst-Europa som en potensiell trussel.

Putin kom til makten etter en kaotisk periode med omfattende politiske, økonomiske og sosiale reformer. Boris Jeltsin ble stadig mer upopulær og mange russere var også flaue over at han til tider oppførte seg som en karikatur, spesielt i møter med andre statsledere. Ved flere anledninger drakk han seg overstadig beruset.

Etter at Putin kom til makten har han prøvd å skape seg et image som en frisk og sterk avholdsmann, kanskje nettopp for å vise seg som en mer stabil og troverdig leder enn Jeltsin. Putin har hatt makten i landet siden nyttårsaften 1999. I perioden 2008-2012 satt han riktignok som statsminister, men mange hevder at det i realiteten var Putin som holdt i tøylene også da Dmitrij Medvedev var president.

Hva ønsker Putin å oppnå?

Ifølge Dimitrij Trenin, en anerkjent forsker og ekspert på russisk utenrikspolitikk, har Putin hatt to overordnede mål: Sentralisering og styrking av statens makt, samt å gjenvinne statusen som en internasjonal stormakt. Begge disse målene har han lyktes med, i alle fall delvis.

Godt hjulpet av stabilt høye olje- og gasspriser på 2000-tallet, har Putin konsolidert sin makt. Russlands energisektor står for halvparten av landets inntekter, og i perioden 1999 til 2008 økte Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP) med 94 %.

I dag har lavere oljepriser, sanksjoner og økonomisk isolasjon ført til en betydelig stagnasjon. Stormakten Russland har faktisk lavere BNP enn Frankrike og kun marginalt mer økonomisk tyngde enn Spania, som ble svært hardt rammet av finanskrisen i 2008. Det internasjonale pengefondet (IMF) har tidligere advart om at dersom stagnasjonen vedvarer, vil Russland i 2023 risikere at BNP vil være på samme nivå som det var i 2008.

Putin har klart å samle eliten og knyttet dem tett opp til regimet. Mannen i gaten er det imidlertid verre med, og landet har opplevd økt politisk uro. De første ti årene etter at Putin kom til makten økte velstanden til den jevne russer betydelig. Manglende økonomisk vekst har definitivt bidratt til økt misnøye.

Kirill Martynov, politisk redaktør i den myndighetskritiske avisen Novaja Gazeta, mener at myndighetene har brutt den sosiale kontrakten det russiske samfunnet er bygget opp på: At staten ikke skal hindre befolkningen fra å tjene penger, mot at borgerne ikke utfordrer myndighetenes maktmonopol. De to siste årene synes befolkningen å være splittet i spørsmålet om Russland beveger seg i riktig retning.

Distraksjon som virkemiddel

Putins løsning på de interne utfordringene har i all hovedsak vært å se utover og distrahere befolkningen. I perioden rundt annekteringen av Krim i 2014 mente flertallet av befolkningen at landet var på vei i riktig retning, og Putins popularitet økte.

Med mål om igjen å bli regnet som en internasjonal stormakt, har Putin gradvis søkt å bedre landets status og gi russere noe å være stolt over. Dette i sterk kontrast til hvordan de følte seg under Jeltsins presidentperiode. Flere ulike strategier har væt tatt i bruk. I begynnelsen forsøkte Putin å gjøre Russland til en høyt verdsatt og respektert alliert for USA, blant annet gjennom tilnærming til NATO.

En stor gruppe menn i uniform, ute, det er gress på bakken
Annekteringen av Krim-halvøya i 2014 førte til at Putins popularitet økte. Foto: Anton Holoborodko (CC BY-SA 3.0).

Da denne strategien ikke bar frukter, prøvde Putin en ny strategi. Ved å understreke verdien av Russlands særegenhet i forhold til Vesten, søkte Putin å plassere landet utenfor den eksisterende strukturen. Russland skulle være en likeverdig, men uavhengig, partner. Da USA opplevde terrorangrepet den 11. september 2001, var Putin blant de første statslederne som ringte USAs president Bush og tilbød sin assistanse. Russland og NATO samarbeidet på tidlig 2000-tallet om en rekke sikkerhetspolitiske spørsmål, blant annet bekjempelse av Taliban.

Likevel vokste misnøyen. Den russiske tolkningen av denne perioden er at Vesten ikke var tilstrekkelig interessert i et gjensidig respektfullt forhold. Gradvis utvidelse av NATO og EU østover, samt intervensjonene i Kosovo i 1999 og Irak i 2003, blir presentert som hensynsløse brudd på den gjensidige tilliten og samarbeidet. I konflikten mellom Georgia og Russland i 2008, støttet USA og andre vestlige stater Georgias krav.

Russland som stormakt

Samtidig vokste den russiske økonomien, og militæret ble sterkt prioritert. Fra 2010 økte forsvarsbudsjettene i Russland dramatisk, til de nådde en topp i 2016. Putin har uttalt at han ønsker å modernisere og effektivisere Russlands forsvar, og også dette har han lyktes med.

Et panel kalt Russia-Africa hvor vi blant annet ser Putin og flere afrikanske statsledere
Putin har etablert tett kontakt med blant annet afrikanske statsledere. Her fra et toppmøte i Sotsji i 2019. Foto: GovernmentZA/Flickr (CC BY-ND 2.0).

Med et sterkt og moderne forsvar har Putin de siste par årene vist betydelig handlekraft internasjonalt. Han har satt seg selv som en motpol, heller enn en partner til USA. Ved å gå inn i Ukraina i 2014 og Syria i 2015 har Russland vist at landet har vilje til å bruke militærmakt for å påvirke internasjonale forhold og oppnå utenrikspolitiske mål. I tillegg har Russland blitt en aktiv aktør i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika.

Utenrikspolitisk har han kommet langt i å gjenvinne statusen som stormakt, nettopp fordi de bruker makt internasjonalt. Landet blir også betegnet som en viktig maktfaktor i europeisk politikk. Økonomien er imidlertid svak, og til tross for Putins storsatsning er militæret fortsatt en lettvekter sammenlignet med NATOs samlede styrker. Selv om viljen til å bruke militæret som et utenrikspolitisk virkemiddel er til stede, er evnen til å opprettholde en tilstedeværelse over lengre tid svak.

Hva skjer i nå?

Putins nåværende presidentperiode går ut i 2024. Fram til mars 2021, kunne han ikke stille til gjenvalg fordi han allerede har innehatt presidentembetet i det maksimale antallet perioder. Nå har han imidlertid fått godkjent en grunnlovsendring, som betyr at han kan stille til valg to ganger til, helt til 2036.

Men, økende politisk misnøye internt er blitt en voksende utfordring for Putin. Flere russere begynner å se for seg et Russland etter Putin. De siste månedene har landet vært preget av store demonstrasjonsbølger til støtte for opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. I august 2020 ble Navalnyj forgiftet, men gjennom behandling på et tysk sykehus ble hans liv reddet. Da han returnerte til Russland ble han imidlertid arrestert.

I september 2021 skal det avholdes parlamentsvalg, og det er ventet at demonstrasjonene vil fortsette fram mot det. Tiden fremover vil nok derfor bli utfordrende for Putin. Men det er ennå for tidlig å gjøre opp regnskapet for hans lange periode som den russiske bjørnetemmeren.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.