Spredning av falske nyheter og sterk politisk innflytelse over media regnes i dag som den største trusselen mot en fri presse.
Siden 2002 har organisasjonen Reportere uten grenser publisert World Press Freedom Index. Rapporten inneholder en rangering av 180 land og territorier basert på faktorer som avgjør grad av frihet til journalistene i landet.
Pressefrihet blir beskrevet som muligheten journalister har til å formidle nyheter uten innblanding eller kontroll fra politiske krefter. Slik kontroll kommer blant annet til uttrykk gjennom sensur, samt lover som begrenser hva som kan publiseres. Åpen tilgang til informasjon beskrives også som viktig i land der journalister har gode vilkår. En høy grad av pressefrihet vil også karakteriseres av et fravær av vold, trusler og trakassering mot journalister.
Polarisering skaper splittelse
Årets rapport trekker frem økende polarisering som en av de viktigste truslene mot pressefriheten i tiden som kommer. Polariseringen kommer til uttrykk på to måter. For det første gjennom økte splittelser innad i et land, og for det andre gjennom økte splittelser på det internasjonale nivået.
I demokratiske stater er splittelsen en følge av spredning av falske nyheter og propaganda på internett. I noen stater, som USA, har også en sterk politisk vinkling av nyheter en innvirkning på pressefriheten. Den politiske splittelsen preger pressefriheten gjennom økt grad av trusler og trakassering mot journalister.
På det internasjonale nivået har propaganda fra autoritære stater stor innvirkning. Slike stater, som Russland, fører en propagandakrig mot demokratiske stater. Dette bidrar til å forsterke splittelsen i enkelte demokratiske stater.
Invasjonen i Ukraina speiler denne utviklingen. Russland førte en propagandakrig før invasjonen. Målet var å legitimere invasjonen blant befolkningen i området. Dette har fått alvorlige konsekvenser for pressefriheten. I de okkuperte områdene er det massiv sensur av nyheter. I tillegg har flere journalister blitt drept eller skadet i møte med russiske soldater.
Vilkår blir stadig dårligere
Årets rapport beskriver situasjonen som «god» i bare åtte land. Situasjonen er «svært alvorlig» i 28 land. Russland og Belarus er to av disse. Situasjonen ble til sammenligning beskrevet som «svært alvorlig» i 20 land i 2013, mens den ble omtalt som «god» i hele 26 land. Hovedtrekket det siste tiåret er dermed en forverring av vilkårene for journalister.
Norge, Danmark og Sverige kommer ut på toppen av rangeringen. Disse landene kjennetegnes av klar åpenhet for kritikk mot myndigheter og et ønske om å legge til rette for uavhengige media.
Andre europeiske land, som Belgia, Sveits og Nederland, klatrer imidlertid ned fra «god» til «tilfredsstillende». I Nederland er dette en følge av flere angrep mot og trakassering av journalister. Dette har ført til at noen journalister vegrer seg for å ta tak i betente temaer, som innvandring.
Helt i bunnen av lista står Kina, Turkmenistan, Iran, Eritrea og Nord Korea. Felles for disse er et autoritært regime med statskontrollert media. I Kina kommer dette til uttrykk gjennom den nasjonale sikkerhetsloven. Denne loven begrenser all spredning av informasjon som myndighetene definerer som truende mot nasjonal sikkerhet. Dette har fått store konsekvenser for muligheten journalister har for å rette kritikk mot myndighetene. Journalister som har trosset dette har blitt straffet med fengsel.
Om den internasjonale dagen for pressefrihet
Den 3 mai er den internasjonale dagen for pressefrihet, som stammer fra 1993. Initiativet kom fra FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO). Formålet var å sette søkelys på viktigheten av en fri og uavhengig presse.
UNESCO står sentralt i overvåkningen av pressefriheten i verden. Organet arbeidet aktivt opp mot de 193 medlemslandene, og det publiseres jevnlig rapporter som tar opp utfordringer knyttet til temaet. At respekten for en fri og uavhengig presse svekkes i flere land, viser viktigheten av å fortsette dette arbeidet.
Du kan se en oversikt over World Press Freedom Index her.